Kultur

Christian Tony Norum er en av den yngre garde kunstnere som på en gåtefull måte har klart å manøvrere seg opp i et sjikt av salgbare og oppskrytte malere. Han har hatt hyppige utstillinger og stipendiene har stått i kø, og leser man anmeldelsene mangler det ikke på positive karakteristikker og vurderinger. Det blir ikke mindre gåtefullt av den grunn. For undertegnede virker det som om både kritikerne og kunstnerens bilder stammer fra samme intellektuelle tåkehav, der en strek eller fargeflekk uttrykker dype innsikter.

Norums utstilling nå i Galleri K viser en rekke malerier man må gruble over. De dype innsiktene er godt skjult, men man kan finne maleriske og stofflige grep som røper at kunstneren har hentet (inspirasjon) fra hos ulike modernistiske kunstnere. Resultatet blir et sop i hop-maleri, som mer vitner om ufordøyd kopiering enn selvstendig bearbeiding. Motivene, om man kan kalle det motiver, fremstår i et sammensurium av fargeflekker, figurelementer og slapp formgivning, som er plassert rundt på billedflaten uten nevneverdig komposisjonell orden.

Dette er rene kaosbilder. Man kan si at de er friskt og frekt malt, men det hjelper ikke. Denne billedretorikken er banal og ubegavet, og avgjort ikke noe å skryte av. Det forundrer meg at Galleri K, som har en innarbeidet kvalitetsprofil, mønstrer den slags amatørbilder. På den annen side er han populær i markedet, og maleriene går som hakka møkk. Norum har tydeligvis fornemmet tidsånden og kaoskreftene, så også kulturløsheten hos det velstående borgerskap.

Galleri K.:
Christian Tony Norum, malerier
Varer fra 22/2 til 24/3, 2019