Sakset/Fra hofta

Che Guevara og Hugo Chavez er ikoner i en venstreorientert mytologi som fortsatt lever i Bolivia, der bildet er tatt, men forkastes i Venezuela: Venezuelanerna har sett resultatet av deres styre. De sulter. Foto: David Mercado/Reuters/Scanpix

Hugo Chavez var ikke død. Nils Inge Kruhaug i NTB skriver: Eksperter advarer mot USAs hardkjør mot Maduro. Vi har ant det og sett antydninger: Norske journalister er ikke udelt begeistret over revolusjonen i Venezuela. De har sympati for Maduro fordi han fører arven videre.

Arven er Fidel Castro, det er Che Guevara, Chavez, Lula i Brasil og Maduro selv om han er en patetisk figur.

Blod er tykkere enn vann

«Solidariteten» slår inn når en av deres er truet. Cuba er en skygge av seg selv, men la oss forsvare restene, synes refleksen å være. Husk at fienden i nord er Donald Trump. Trump øker nok kamplysten selv om potensen er blitt dårligere.

Hvor skulle den komme fra? Russland, Cuba, Kina, Tyrkia, Bolivia og Nicaragua?

Man glemmer for anledningen at Nicaragua har gjennomgått samme prosess som man ser i Venezuela: Et sosialistisk styre som degenererer til korrupsjon, nepotisme. Slagordene er tomme. Til syvende og sist skyter man på menneskene man hevder å representere.

Nest etter palestinerne har Latinamerika vært venstresidens yndling. Man gir ikke slipp på drømmer så lett. Ekspertene Kruhaug intervjuer sier det som saken legger opp til: At det er USA som er farlig og at verden kanskje ikke bør hoppe på deres versjon.

Amerikansk kupp

Ifølge Kruhaug er det USA som står for et kupp i landet. Han lar Benedicte Bull si det.

USA har lenge spilt på lag med opposisjonen i Venezuela og var raskt ute med å gi sin støtte da landets opposisjonsleder Juan Guaidó i forrige uke utropte seg selv til president.

– Guaidós presidentutnevnelse var avtalt med USA og nabolandene, som gikk raskt ut og anerkjente ham, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Men dette har kommet frem i amerikanske medier sist uke. Det er ingen hemmelighet. NTB og Bull snakker som om vi lever på 60-tallet hvor United Fruit gjennomførte et kupp i Guatemala. Deres tidsoppfattelse er frosset fordi det er den måten de kan bevare sine ideologiske kjepphester på.

Med Kruhaugs egne ord:

Mistanken om at det hele var et USA-regissert kuppforsøk mot Maduro ble styrket da Det hvite hus utnevnte den aldrende hauken Elliot Abrams til Venezuela-utsending, mener Bull.

Gamle skjeletter blir som nye

Når man skal gjenopplive gamle skjeletter må man ha noen «hauker». Hvis man er konservativ er man hauk i NTB. Likesom man er mørkemann hvis man er kristen med konservative islett.

«Vi bestemmer hvem du er».

Men da må det vel være mulig å gjøre det andre veien også? Eller er det usømmelig?

Norske mediers tendensiøse dekning av Latinamerika er skammelig og har falt til et nivå hvor de ikke lenger gir noen meningsfull informasjon. NRK/NTB sier ingenting om hvorfor et land med verdens største oljereserver er på randen av sult. Det forbigås i taushet.

Tom Halvorssen

Tom Halvorssen, som arrangerer Oslo Freedom Forum, er fra Venezuela. Han har selvsagt et helt annet perspektiv på Latinamerika. Men derfor er han ikke blitt likt av norske akademikere. De vet bedre. Benedicte Bull er blant underskriverne som har rykket ut og korrigert Halvorssen i mediene.

Man gjør det på klassisk vis ved å insinuere at han har et uryddig forsøk til folk som har forsøkt kupp mot Hugo Chavez.

Men hvem er det de selv holder med?

– Resten av verden er delt i tre leire: Russland, Cuba, Kina, Tyrkia, Bolivia og Nicaragua holder fast på lojaliteten til Maduro, Mexico og Uruguay oppfordrer til dialog, mens flere EU-land og Norge insisterer på nyvalg, sier hun til NTB.

De står på samme side som Putin, Erdogan, Xi Jinping og Ortega. Slik de selv skisserer konstellasjonen og valgmulighetene, er det der de havner.

«Hauk»

Man kan lese det ut av hvem de utpeker som fiender: Elliot Abrahams er skurken, han representerer det mørke USA: Pro-Israel, pro-Contras og mot Chavez.

Bull omtaler Abrams som «en av de mest skruppelløse haukene fra den kalde krigen», og forfatteren og latinamerikaeksperten Vegard Bye kaller utnevnelsen «livsfarlig».

– Den eneste logiske følgen av dette er en eller annen form for militær intervensjon. Gjennom et langt liv som politiker har han vist at han er totalt uten interesse for folkeviljen i andre land, sier han til Dagbladet.

Vegard Bye er en av disse ekspertene NRK har holdt seg med opp gjennom årene som har legitimert venstrediktaturer. Glorifisert Castro. Nå kan bruke Trump-administrasjonen til å blåse liv i historiske spøkelser som igjen kan brukes til å forsvare et totalt korrupt regime som Maduros.

Immun mot lærdom

Det disse tre har til felles er en moralsk overlegenhet som aldri tillater dem å lære av historien.

Elliot Abrahams representerer en linje i amerikansk utenrikspolitikk som forsøker å finne en balanse mellom egeninteresse og hensyn til en viss standard. USA gjorde en del ting i Mellom-Amerika på 60-70-tallet som ikke tar seg godt ut på papiret. Men det var ikke ondskap, det var en politisk rationale bak: Å stanse radikale revolusjoner som den på Cuba. For å gjøre det inngikk USA allianser med politikere og militære som ikke sto seg på nærmere granskning og så gjennom fingrene med ting som ikke var bra.

Venstresiden kunne brukte dette til å tegne et bilde av USA som imperialistisk. Men mens USA har lært, har venstresiden i Europa og USA intet lært. De forsvarer regimer som i dag skyter ned sine egne borgere, og de vil ikke forklare hvorfor borgerne er så desperate. Et dobbelt svik,

Kampen fortsetter

Bakgrunnen er selvsagt at de ikke har gitt opp kampen mot USA.  Trump ønsker å stenge grensen. Europeere ønsker å stenge grensene. «De» ønsker å holde dem åpne. De ønsker en hispanisering av Amerika slik at USA blir like fragmentert som Europa er ved å bli.

Det er nok å se på hvem de allierer seg med, for å forstå hvem de er.

Pendelen har nå svingt: Høyresiden vender tilbake. Venstresiden mobiliserer til kamp, også i Norge. Men de vil hoppe over hva det er som gjør at høyresiden kommer tilbake.

En hard kjerne av venstreaktivister blant journalistene bruker jobben som plattform for å føre krig mot høyresiden. Når Arnt Stephansen kan si at brasilianerne som velger Bolsonaro har vist at de ikke har fortjent noe demokrati, viser han sitt sanne jeg.

Demokratene i USA går til valg på et stormløp mot Trumps USA. NRK og NTB og de fleste norske medier, deltar ivrig i kampen.

Det er ikke så rart: Demokratene er kuppet av venstrefløyen som vil ha sosialisme. De bruker den skandinaviske velferdsmodellen som eksempel. Sett på avstand ser den fortsatt pen og velstelt ut.

Vi som lever her vet noe annet.