Tavle

Arkitekten bak det omdiskuterte Røkke-tårnet på Fornebu, Gert Wingårdh, synes tydeligvis det nå var på tide å bringe litt innsikt inn i debatten. Ingen har visstnok skjønt hvor storslagen og enestående denne skyskraperen er, så derfor hans belærende kommentar i Aftenposten for et par dager siden. Når han slik i det offentlige rom og med «fasiten» i hodet irettesetter Kåre Willoch og en rekke andre kulturmennesker og fagfolk, så inntar han en både ynkelig og pinlig positur.

En ting er at arkitekt Wingård irettesetter kritikerne for ikke å ha forstått hans storartede høyhus, det er pinlig og vitner om en fagmann med dårlig dømmekraft. Kritikerne er i sin fulle rett til å vurdere et verk, uten at opphavsmannen skal instruere dem om hva som er riktig tolkning. På det punkt finnes det en faglig rettesnor: Å kommentere seg selv er å gå under sitt nivå. Slikt gjør man ikke, med mindre egoet er større enn begavelsen. Det er her arkitekt Wingårdh driter på draget.

Denne ufine språkbruken er ikke tilfeldig valgt, den står i forhold til det faktum at arkitekten må skjønnmale sitt eget verk, slik hans store kunstner-ego forlanger det. Når han selv ikke skjønner denne faglige flausen, så burde noen ha advart ham til å droppe utspillet. Men arkitekter er ofte mer enn vanlige mennesker i egne øyne. De er store kunstnere med ditto egoer, som er uimottagelige for kritikk og realitetsorientering.

Da jeg leste Gert Wingårdhs innlegg i Aftenposten slo det meg at selv oppblåste arkitekter kan være små mennesker og svake fagfolk med dårlig dømmekraft. Det kommer tydelig frem i hans beskrivelse av eget verk. Hans første påstand om at Røkke-tårnets høyde «på lang avstand kommer til å skape muligheter til et visuelt bånd mellom det sentrale Oslo og Fornebu», er rent nonsens. Røkke-tårnets høyde skaper selvsagt ikke noen visuelle bånd med noe som helst. Det demonstrere tvert imot en dominerende silhuett som er synlig i alle retninger, uten noen som helst visuelle bånd. Dette er metaforisk tåkeprat, en like ukyndig språkbruk som Røkke-tårnet arkitektur strutter av moteriktige klisjeer.