Kultur

Modell/bilde: Wingård Arkitekter

Røkke-tårnet på Fornebu, kalt «Det store blå», seiler nå rundt i medienes digitale hav som et drømmeskip med himmelstrebende ambisjoner. Aldri har det vært bygget et så høyt tårn-hus i Norge, en skyskraper på 200 meter og 60 etasjer, som får arkitekturen i Bjørvika til å bli smålåten. Ja, Røkkes prosjekt er ambisiøst, ikke bare i høyden, men også i innhold.

Skyskraperen skal være et internasjonalt senter for havforskning og hovedkvarteret for Rev Ocean, som er Kjell Inge Røkkes nye havforskningsselskap. Daglig leder for selskapet Rev Ocean er marinbiologen Nina Jensen, som både har bred administrativ kompetanse og solid forskningserfaring, særlig i de polare havområder. Selskapet har også planlagt et forskningsskip, «Rev», som skal studere helsetilstanden til selve havet og dets mange fiskearter, pluss mye mer. De ansatte i selskapet sitter derfor ikke bare i en skyskraper på landjorda, men må i perioder ut på det blå hav. Blå himmel og blått hav synes her å henge sammen. Utsikten fra høyhuset vil sikkert være formidabel og i godvær kan man kanskje også få øye på alle de syv hav.

Det slår meg i de mange aktuelle kommentarene at selvsagt må Røkke få bygge en skyskraper på Fornebu. Her vil han skape et meget samfunnsnyttig prosjekt, og finansiere det med egne midler. Kostnadene er på over 3 milliarder kroner, en gavepakke til både Norge og verden. Da bør han få bygge som han vil, en så stor og uegennyttig mann bør selvsagt også få bygge høyt. At Røkke vil skape et internasjonalt havforskningssenter på Fornebu er naturligvis storartet. Det er udelt positivt.

På den annen side ser jeg ikke noen nødvendig sammenheng mellom dette havforskningssenteret og en urimelig høy skyskraper. Et slik senter trenger først og fremst lokaler for de mange ulike funksjoner, og de trenger ikke å stables i høyden, men heller organiserer horisontalt i en akseptabel etasjeinndeling. Den eventuelle forskningen trives trolig også bedre i de lavere luftlag. Man jobber jo ikke der for å nyte utsikten, men å utvide innsikten. Nå er det vel heller ikke forskningssenterets hensikt å være fyrtårn for sjøfarende, så de 200 metere i vertikal retning må snarere oppfattes symbolsk, som et forskningens fyrtårn finansiert av en gavmild milliardær. Om forskningssenteret blir realisert som skyskraper, er det neppe noen som tenker på innholdet, men på giveren. Det klinger da også bedre med Røkketårnet, enn forskningsfyret, selv om det hefter noe komisk streberaktig ved uttrykket.