Røkke nekter å betale for grønn superyacht

Kjell Inge Røkke forkynte for noen år siden en brå omvendelse fra kappfiske, olje og gass til vind, sol og andre fornybare eventyr. Nå flytter Røkke plutselig til skatteparadiset Lugano i Sveits. Tror ikke Aker-strategene lenger den offentlige pengeflommen vil oppveie formuesskatten når det grønne skiftet får et tilbakeslag? I mellomtiden er han havnet i en tvist om en superyacht. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Halve Vestlandet ville i dag – om massemedia hadde levd opp til den kritiske journalistikkens idealer – ventet i spenning på om Romsdals egen pengematador, Kjell Inge Røkke, vil holde løftet fra 2018 og bla opp fem milliarder kroner for å betale den verdensfrelsende superyachten «REV Ocean.»

De ville også ha stått i kø utenfor voldgiftsretten i Ålesund der et kobbel av «hvite haier» fra Oslos største og mest fryktede advokathus – Wikborg Rein for Røkke, Thommesen for Vard – nå river og sliter byggekontrakten i filler og biter for å avgjøre skandaleskipets endelige skjebne.

Arbeidsplasser i fare

Slagsmålet i voldgiftsretten skyldes at Røkke til nå har nektet å punge ut og overta 17.000-tonneren. I skipsregisteret er fartøyet derfor fortsatt oppført som eid av Vard Group AS i Ålesund.

Vard er igjen et datterselskap av den statseide italienske verftsgruppen Fincantieri, som skal ha satset minst seks milliarder kroner på den grønne massepsykosens flaggskip. Verftsgruppen har hatt massive underskudd i de siste årene. Hvis den nå i tillegg blir sittende med en uselgelig yacht og et nytt milliardtap, vil evnen til å overleve i et vanskelig marked fremstå som svekket. Flere hundre arbeidsplasser kan være i fare.

Et krisehavari

I kjølvannet av World Economic Forums (WEF) og det lynhurtige grønne skiftets begynnende havari i møtet med virkeligheten utenfor de private jetflyenes trykkabiner og luksushotellenes hjørnesuiter, har en hær av advokater, assurandører og takstmenn rykket inn for å redde stumpene av de mest stormannsgale subsidieslukene.

Ett av dem er Røkkes enorme hybridyacht «Rev Ocean», som fremstår som en blanding av forskningsfartøy, utstillingsvindu for den globale eliten av smellrike dydsposører og privat leketøy.

Superyacthen slik den blir presentert i reklamebrosjyrene. Illustrasjon: REV Ocean.

Eksakt hvorfor en privatperson med Røkkes lange forhistorie som kappfisker plutselig skulle påta seg oppgaver som en armada av havforskere og statseide spesialfartøyer allerede gjør, er i høyeste grad uklart.

Det kan selvfølgelig tenkes at de to utspekulerte sjonglørene på toppen av Aker-systemet – Kjell Inge Røkke og hans advokatvenn Øyvind Eriksen – virkelig trodde at slagordene i Davos-programmet Agenda 2030 ville gjøre slutt på petroleumsalderen på rekordtid, og fremtvinge en nedlegging av de store oljeserviceselskapene Aker og Kværner som Røkke i sin tid fikk kjøpt for en rimelig penge – og så at en flodbølge av offentlig støtte var underveis.

De synes uansett å ha gjennomgått en vekkelse som i ettertid får apostelen Paulus til å virke som en sinke. Røkke og Eriksen briljerte plutselig med større grønnskimrende fargeprakt enn thaikokkenes feiring av grønn karrikunst på et femstjerners kjøkken i Bangkok, absintreklamer i ekte neon eller en utsultet mambaflokks møte med en dyrepasser på villspor i Berlin Zoo.

Som resten av den globale eliten og massemedias korps av redaktører og journalister ble de på et par år omskapt til selvrepeterende zombier. Ingen floskler var for dumme til å komme på trykk. Så mye grønnsvada fylte Aker-konsernets årsberetninger at en oppmaling til kunstgjødsel ville ha gjort Ullevål stadions gressmatte til en perfekt arena for årsmøtet i sumobryternes fagforening.

Forkynnelsen

Omvendelsen ble forkynt for verden av REV Oceans administrerende direktør Nina Jensen under konferansen Our Ocean på det luksuriøse Nusa Dua-komplekset på den indonesiske øya Bali i oktober 2018.

Jensen, som rent tilfeldig var søster av Norges daværende finansminister Siv Jensen, forkynte at Røkke hadde forpliktet seg til å gi vesentlige deler av sin formue til å frelse verdenshavene.

RØKKES EMISSÆR: Nina Jensen må være sliten etter et hardkjør fra luksushotell til luksushotell over hele verden for å reklamere for Røkkes nye visjon etter omvendelsen. Foto: REV Ocean.

«Røkke har forpliktet seg å bruke 500 millioner dollar», erklærte Jensen. «Beløpet inkluderer byggekostnadene for verdens største forsknings- og ekspedisjonsfartøy og de tre første årene av fartøyets drift.»

Selv var moldenseren fylt av godord da byggekontrakten ble signert med Vard for en superyacht på 17.000 bruttotonn med lugarplass til 90 personer – og årlige driftskostnader på sikkert langt over 100 millioner kroner.

«Jeg vet hva Vard står for, og det er en glede å komme tilbake til en partner gjennom 30 år for å bygge det nye fartøyet sammen med dem.»

Med mer enn 100 millioner i årlige driftskostnader for REV Ocean har Røkke satset sterkt på FN og de som sitter på globalismens pengesekker, som World Economic Forum (WEF) i Davos. Her møter Akers adm. direktør Øyvind Eriksen (nr. 3 fra venstre) to av nordmennene som bærer et tungt ansvar for det grønne skiftets misere, Høyre-politikeren Børge Brende (t.v.) og Erna Solbergs tidligere koffertbærer, Vidar Helgesen (t.h). Hvilke økonomiske løfter som ble avgitt – om noen i det hele tatt – er ukjent. Foto: REV Ocean.

Forsinkelser og voldgift

Tonen mellom Røkke, Jensen, Vard og morselskapet Fincantieri har i mellomtiden surnet – i takt med folkereisningen mot en grønn kulturrevolusjon uten prislapp, bakdør og reserveløsninger, omtrent som om de grønne søylene i keiserinne Alexandras sal i Vinterpalasset skulle ha vært utskåret i forgjengelig syltet agurk – ikke evigvarende malakitt.

Som Jensen erklærte i en pressemelding i 2021, der all skyld ble lagt på Røkkes tidligere hjertevenner i Vard:

«I løpet av det siste året er konstruksjonen av REV Ocean blitt meget alvorlig hemmet av forsinkelser som har vært forårsaket av verftet. Vi hadde håpet at situasjonen skulle bedre seg, men kompliserende tilleggselementer har utløst nye tilbakeslag.»

Det var harde ord som viste at Røkkes talskvinne bak sitt vanligvis vinnende smil hadde lært av sjefen og anskaffet et ekstra sett huggtenner. «Vi har ikke fått en tidslinje som viser når et skip overensstemmende med spesifikasjonene vil bli levert. Våre egne beste estimater antyder en forsinkelse på tre til fire år før fartøyet er operasjonelt. Det dreier seg om utfordringer knyttet til vekt og teknologi, og skipet er i dag i en stand som ikke tilfredsstiller kontraktens bestemmelser.»

I fremtiden kan Røkke nyte solnedgangen over Luganosjøen i Sveits, der møll og rust ikke tærer på formuen. De fleste insidere antar at han har fått nyss om innholdet i regjeringens nye og konfiskatoriske skatteforslag, som sannsynligvis kommer til å få landets entreprenører til å glemme grønnsvadaen og flytte i hui og hast. Bare vanlige folk, som DnB-sjefen sier, må lære seg å leve i nød og fattigdom. Foto: Samuel Ferrara / CC BY-SA 4.0 / Wikimedia Commmons.

Rasende over Røkke

Buk kulissene har diskusjonen vært intens, og mange av Vards og Fincantieris toppsjefer skal, etter det Document har fått vite, være rasende over Røkkes adferd. Moldenseren hevder det nesten ferdige fartøyet ikke oppfyller kontraktens vilkår og stikker 10 cm for dypt, noe han skylder Vard og verftets ansatte for.

Vard på sin side skal mene at Røkke under byggeprosessen stadig har kommet med forandringer og overlesset superyachten med nytt og tyngre utstyr, blant annet vinsjer som kan brukes på 3000 til 5000 meters dyp. Den voldsomme striden rulles nå ut i en beinhard kamp i voldgiftsretten mellom toppjuristene i Wikborg Rein og Thommesen, som skal fordele skyld og ansvar. Uten enighet ender tvisten i det ordinære rettsapparatet, der saken vil dra ut til lenge etter at Røkke er blitt solbrent borger av Lugano.

Mystisk finansiering

Finansiering av superyachten fremstår i dag som et tilleggsmysterium. Ifølge kilder Document har vært i kontakt med, har Røkke selv ikke betalt noe i nærheten av de utlovte fem milliarder NOK, men summer på rundt 600 millioner – omtrent en tidel av det «Rev Ocean» har kostet.

Hovedbyrden skal være tatt av byggelånsbanken, som skal være hans gamle og statskontrollerte forbindelse DNB, som skal ha lånt ut rundt tre milliarder NOK til prosjektet. Resten er finansiert av verftet, altså mer enn to milliarder NOK – beløp som italienske (og muligens norske) skattebetalere til sjuende og sist står ansvarlige for. Det helt spesielle – og omtrent unike i norsk skipsfinansieringshistorie – er at Røkke selv ikke synes å ha garantert for DnBs byggelån. Hvem som har avgitt garantien, voktes som en statshemmelighet.

«Vi gir ikke kundeopplysninger da dette er forbudt i henhold til lov», svarer DnB.

Har DNB gitt byggelån på tre milliarder til Røkkes grønne stormannsgalskap, passer det godt med DnB-sjef Kjerstin Braathens godt dokumenterte dobbeltmoral. I sommer kjøpte hun en villaeiendom til 41 millioner, mens hun samtidig på World Economic Forum (WEF) erklærte at vanlige folk måtte lære å lide – med referanse til kommende energi- og matvarekriser som følge av det grønne skiftet. Spørsmålet er hvem som har garantert for lånet til det supergrønne luksusfartøyet. Det nekter DNB å opplyse noe om. Foto: Javad Parsa / NTB.

Desinformasjonsdirektørene

Til tross for mange forsøk de siste ukene har det ikke lyktes Document å få fornuftige og konkrete svar verken fra REV Ocean, Vard, Fincantieri eller DnB, som alle gjemmer seg bak den nye tids kommunikasjonsdirektører, som synes å tro at desinformasjon er det samme som informasjon i et liberalt demokrati.

«Jeg har forgjeves forsøkt å komme i kontakt med deg på telefonen om den forestående voldgift om REV Ocean», het det for eksempel i en mail til Vards informasjonssjef Hege Anita Akselvoll i august.

«Det er selvsagt mulig at du/dere oppfatter saken som et rent privatrettslig forhold mellom klient og verft, og at opinionen skal nøye seg med flommen av grønnsvada og propaganda som REV Ocean selv produserer – omtrent som i middelalderen.

Etter mitt skjønn hviler vårt politiske system på helt andre forutsetninger, hvor av en ytterst viktig del er tilgang til åpen og korrekt informasjon. I dette tilfelle dreier det seg om et hybrid luksusfartøy, som antakelig er uselgelig til en antatt kostpris rundt 6 milliarder og med årlige driftsutgifter som uten tvil vil bevege seg over 100-millioners-merket.

I og med at Vard fortsatt står som eier i nybygg-registeret, og sikre kilder sier at herr Røkke nekter å overta fartøyet, har saken interesse for langt flere enn Vard og det statlige Fincantieri med sine tusenvis av ansatte.

Jeg tror det er rimelig sikkert at KIR har greid det kunststykke å få byggelånsbanken, som etter det jeg vet er DnB, til å gi et byggelån på + 3 milliarder NOK uten hans personlige garanti. Det er selvsagt da av den høyeste interesse for opinionen å få vite hva slags økonomiske arrangementer som gjelder for dette fartøyet i motsetning til alle andre byggeprosjekter, og om Staten på noen som helst måte er involvert.

Med tanke på sakens alvor, ikke minst når det gjelder Vards arbeidsplasser og eksistens og forholdet til Fincantieri og den italienske stat, bør det nå gis eksakte opplysninger om fartøyets finansiering og hvilke mulige tap som kan oppstå hvis verftet etter voldgift og eventuelle påfølgende rettslige oppgjør blir sittende med skipet.»

Akselvoll svarte: