«I å’n bin Sultan, men I e størst …»

Mens politiet slo til mot levekårsopptøyene i Accra i Ghana, ble Røkke opphøyet i FN-stratosfæren av globetrottende velgjørere – med grønne statsmillioner i ryggen…

«I å’n bin Sultan,

men I e størst …»

SAUDI-ARABIAs kronprins Khaled bin Sultans Living Oceans Foundation var blant de 17 stiftelsene som 27. juni i år ønsket REV Ocean velkommen inn i den absolutte FN-eliten, iberegnet prins Albert av Monaco, kong Mohammed VI av Marokko, den avdøde oljemogulen Gulbenkians stiftelse i Lisboa, den australske jernmalmkongen Andrew Forrests stiftelse Mindaroo (Forrest skal ha en personlig formue på 150 milliarder NOK) og mange andre. Røkke er dermed virkelig havnet i de virkelig superrikes selskap. Det kommer nok til å bli dyrt for de som skal ta regningen til slutt. Foto: Stillbilde Youtube.

BRUKSPATRON RØKKE: REV Ocean-eier, Kjell Inge Røkke, inntar en rolle på høyt nivå for å støtte FNs tiår for havvitenskap og låse opp industrielle havdata. Mr Røkke har akseptert å bli patron for havtiåralliansen og FNs havtiårspesielle emissary for Industrial Ocean Data. Han tok formelt på seg sin nye rolle 27. juni 2022 på #UNOceanConference i Lisboa. Dagen etter slo politiet til mot folk i Accra i Ghana som protesterte mot skyhøye matvarepriser og stadige strømbrudd, uten tvil stimulert av det grønne skiftet. Det var i Accra at Røkkes, Erna Solbergs og Erik Solheims frelsesprosjekt til folkets glede skulle begynne. Til nå synes lite å ha skjedd – annet enn produksjon av en håndfull pamfletter og deltakelse i titalls FN-konferanser på femstjerners hoteller. Velgjørenhet i global skala er et hardt liv. Foto: Lise Åserud / NTB

SUPERYACHT: REV Ocean er med en lengde på 183 meter og en brutto tonnasje på om lag 17 000 tonn, verdens største research- og luksusyacht. Det sies at yachten skal få plass til om lag 50 gjester i luksuriøse kabiner og et mannskap på 30 til 50 personer. Den endelige byggeprisen anslås til 5-6 milliarder NOK, og yachtekspertisen kalkulerer driftsutgiftene til minst en million NOK om dagen. Kremforbindelsene, som Røkke nå dyrker i FN, kan bli viktige å ha i fremtiden. Illustrasjon: Stillbilde fra Youtube Rev Ocean

GOLDEN SHADOW til høyre: Da kronprins Khaled bin Sultan drev i samme forskningsbusiness som Røkke, nøyde han seg med yachten Golden Shadow på 220 fot (67 meter) og med 1300 tonns bruttotonnasje. Fartøyet kunne nesten ha vært brukt som REV Oceans barkasse.

Pådriver for kulturrevolusjon

Det ekstraordinære eventyret begynte 10. mai 2019 da FNs generalsekretær Antonio Guterres gjenutnevnte Erna Solberg til leder for «pådriverkomiteen» for Agenda 30 sammen med Ghanas president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo. Agenda 30 er et barn av FNs klimaavtale, og et ideologisk manifest knapt uten sidestykke i Vestens sivilisasjonshistorie. Kloden skal i tilintetgjørende ekspressfart avkarboniseres, helst innen 2030, og dermed forvandles totalt da fossile brensler har vært grunnlaget for all industri, velstand og velferd i 160 år. Tankegodset hviler på 17 «bærekraftmål», formulert i puerile slagord som kunne ha vært hentet fra Maos lille røde bok, et verk som vil være kjent av alle gamle og nye maoister og Kina-beundrere som nå opptrer i grønn forkledning. Målene og påstandene er svakt vitenskapelig begrunnet og uten kostnads- og konsekvensutredninger, og fremstår nærmest som guddommelig inspirerte steg på veien mot et nytt elyseisk, totalitært «1984» – styrt av en angivelig velgjørende politisk-teknokratisk elite med en arbeiderklasse dopet av løgner og fantasier.

I nyere historie minner hele tankespinnet mest om den skruppelløse kinesiske kommunistlederens «store sprang» 1958-61 og hans oppfølgende «kulturrevolusjon» 1966-76, som også tok sikte på å forvandle samfunnet fra grunnen av ved å knuse det gamle og bygge et nytt angivelig paradis på ruinene av det som måtte være igjen, autoritært og styrt av sensur og frykt, terror og tortur. Det endte i en total sosial, politisk og humanitær katastrofe med millioner av døde og ufattelige lidelser for Kinas befolkning.

Agenda 30s hærfører

Bare en uke etter at Erna Solberg, kjent som fanatisk tilhenger av det grønne skiftet, ble utnevnt til Agenda 30s fryktløse hærfører, sto Kjell Inge Røkke fram i sitt nye helgrønne kostyme med REV Ocean og stiftelsen The Plastic Revolution Foundation.

«Plastutfordringen er det raskest voksende miljøproblemet globalt,» sa Rev Oceans administrerende direktør Nina Jensen, som rent tilfeldig var søster av Erna Solbergs finansminister Siv Jensen. Det var sikkert like tilfeldig at stiftelsen skulle starte sitt arbeid i Ghana, ett av landene i verden som sliter mest med plastforsøpling, spesielt i elvene som renner gjennom landets hovedstad.

Til å lede arbeidet med plastprosjektet hadde Røkke ansatt den fallerte SV-stjernen Erik Solheim, som var blitt fjernet som leder for FNs miljøorganisasjon etter å ha brukt fire millioner kroner på flyreiser av tvilsom betydning – og et personlig CO2-avtrykk på høyde med søppelbrannene i Accra.

«Erik Solheim er en av verdens ledende på bekjempelse av plast,» sa Nina Jensen uten å rødme. «Så jeg har stor tro på at vårt nye prosjekt vil gjøre en stor forskjell.»

En av de sterkt forurensede elvene som renner gjennom millionbyen Accras forsteder. Om Erik Solheim og resten av folkene i Plastic Revolution Foundation har tatt på seg slagstøvlene, brettet opp ermene og begynt ryddejobben, er ukjent. I 2020 mottok stiftelsen et bidrag på henimot fire millioner kroner fra Røkkes familieselskap TRG. Molde fotballklubb fikk samme år antakelig rundt 20 millioner. I 2021 var Plastic Revolution Foundation helt ute av listen over TRGs favoriserte prosjekter. Offentligheten vet ikke hva som har skjedd, og «klodens største plastekspert» har vært taus.

En vekkelse i Aker

Få måneder senere, i september 2019, rullet Røkke ut hele rekkevidden av vekkelsen som hadde gått som en åndelig brann gjennom Akers hovedkvarter på gamle Fornebu: Aker-gruppen og World Economic Forum signerte en avtale om å etablere et Centre for the Fourth Industrial Revolution Norway (C4IR Norway), som skulle bli med i WEFs nettverk av lignende sentra rundt om i verden – med spesielt ansvar for havenes sunnhet. Kjernen skulle være «Det store blå», en skyskraper på 200 meter i stål og glass på Fornebulandet, der formodentlig hundrevis av kvinner og menn i hvite frakker skulle studere forskningsdata fra den gigantiske superyachten REV Ocean og søke løsninger på dyphavets gåter. Statsminister Erna Solberg kastet glans over avdukingen av modellen og erklærte fromt: «Huset blir pent og blått.»

Prislappen for hele det stormannsgale prosjektet var antakelig rundt sju til ti milliarder kroner med flere millioner kroner i daglige driftsutgifter, og avisene formidlet kritikkløst mumlende antydninger om at Norges nye og store donator personlig aktet å dekke kalaset.

«Røkke har ikke tenkt å tjene en krone på prosjektet,» het det for eksempel i Norsk Skipsfarts Forum – med enestående naivitet. «Han skal betale en ukjent byggesum og drifte skipet, med et mannskap på 30 og med plass til 60 forskere, fra egen lomme.»

Modell av skyskraperen «Det store Blå» som Kjell Inge Røkke vil bygge på Fornebu i forbindelse med World Ocean Headquarters (WOH), et verdensledende havsenter på Fornebu.
Foto: Heiko Junge / NTB

«Det store blå» i 60 etasjer slik det ble presentert med statsminister Erna Solberg til stede. Antatt byggepris: Cirka tre milliarder.

Nei til skyskraper

Både statsministeren og REV Ocean hadde tilsynelatende glemt at tårnet skulle reises i et område med en høydegrense på seks til åtte etasjer, og Røkke fikk tvert nei fra Ernas partivenner i Bærum Høyre. Daglig leder Nina Jensen i REV Ocean besvarer ikke spørsmål, men ifølge avisene er planene om et Røkke-tårn på Fornebu gravlagt for godt. I stedet skal World Economic Forums senter for den sagnomsuste fjerde revolusjonen visstnok bygges i mindre målestokk nær Akers hovedkontor i samme område.

«Motstanden var for stor,» sa Jensen til Fiskeriavisen. «Norge var ikke modent for prosjektet.»

En bathyscape med evne til å bringe tre personer ned til 2-3000 meters dyp ble nylig innkjøpt av REV Ocean fra Triton Submarines i Florida. For legfolk kan det selvsagt være vanskelig å begripe hvordan en miniubåt av denne typen skal bidra til å løse havets søppelproblem, men et flott leketøy er det i alle fall. Foto: Stillbilde Youtube Ocean Rev

Vill krangel om superyacht

I mellomtiden er det oppstått en vill krangel mellom Kjell Inge Røkke og byggeverftet Vard i Brattvåg, der superyachten blir utrustet.

«I løpet av det siste året er konstruksjonen av REV Ocean blitt meget alvorlig hemmet av forsinkelser som har vært forårsaket av verftet,» hevdet direktør Jensen i juni 2021. «Vi hadde håpet at situasjonen skulle bedre seg, men kompliserende tilleggselementer har utløst nye tilbakeslag.»

Det var harde ord som viste at Røkkes talskvinne bak sitt vanligvis vinnende smil hadde utviklet ulvetenner. «Vi har ikke fått en tidslinje som viser når et skip overensstemmende med spesifikasjonene vil bli levert. Våre egne beste estimater antyder en forsinkelse på tre til fire år før fartøyet er operasjonelt. Det dreier seg om utfordringer knyttet til vekt og teknologi, og skipet er i dag i en stand som ikke tilfredsstiller kontraktens bestemmelser.»

Nina Jensens konklusjon var en ren trussel. «Som en følge av den vesentlige forsinkelsen forårsaket av verftet, har vi en rett til å kansellere kontrakten. Så langt er denne retten ikke blitt tatt i bruk. Eierens hovedmål er stadig å kunne overta et forsknings- og ekspedisjonsfartøy i en tilstand som er i overenstemmelse med kontraktens bestemmelse.»

Offentlig prosedyre

Et juridisk prosedyreinnlegg av denne art må ha fått det til å gå kaldt nedover ryggen på direktørene hos Vard lokalt i Ålesund og hos de ansvarlige i den statseide Fincantieri-gruppen i Trieste i Italia. Det skyldes at Røkke og REV Ocean – hvis det er det egentlige eierselskapet – kun skal ha lagt inn små egne midler i prosjektet. Ifølge interne kilder skal Røkke-gruppens hovedinnskudd bestå av om lag to milliarder kroner i form av en bankgaranti. I og med at verken REV Ocean eller Vard vil besvare spørsmål om finansieringen, kan det hefte usikkerhet ved tallene. Men hvis beløpet og betalingsformen er korrekt, bidrar det til å tydeliggjøre trusselen: hvis Røkke/REV Ocean kansellerer og påstår kontraktsbrudd, blir det oppvask i rettsalen, noe som kan ende med at bankene blir sittende med yachten. De har jo finansiert det hele med 5-6 milliarder kroner, og har sikkert pant i både båt og verft.

Vard og Fincantieri regnes som en av verdens ledende byggere av spesialfartøy, og skal ha hevdet at Røkke underveis har foretatt endringer og lagt til ekstrautstyr. I så fall har begge parter en del av ansvaret for at REV Oceans dyptgående er blitt cirka 10 cm større enn forutsatt, noe som er ett av ankepunktene i saken. Uansett hva faktum måtte være, er Røkke i en sterk forhandlingsposisjon, som i det minste kan føre til at han får skipet med en betydelig rabatt – mens verftet sitter igjen med et like betydelig tap.

Folk i Accra i Ghana demonstrerer mot prisøkningene og mangelen på stabil energi.

Fattigdommen øker

Mens milliardkrangelen om Røkkes og World Economic Forums gigantprosjekt foregår i Norge, øker fattigdommen i Ghana. Forsøplingen er like intens som før, prisene har eksplodert og landet mørklegges av stadig nye strømutkoblinger.

Sett utenfra fremstår PR-kampanjene og spillet rundt REV Ocean som en tragikomisk, makaber farse der enorme pengebeløp sløses bort på helt unødvendig luksus uten mål og mening – i ganske typisk stil blant det grønne skiftets ideologer. Politikerne, som støtter prosjektet, lever tilsynelatende i en boble av hysteriske undergangsfantasier, med hallelujarop til nær sagt hva som helst som bærer den riktige og politisk korrekte merkelappen. Under den lysegrønne pelsen har Røkke selvsagt akkurat de samme stripene som før – helt fra han begynte å demonstrere sin ekstraordinære hardhet og kynisk kalkulerende hjerne i Alaska for 40 år siden. Han vet at miljøpjattet må til for å utløse tsunamien av offentlige subsidier som kommer til å følge REV Ocean over verdenshavene hvis han får skipet så billig som han nå forsøker.

Hadde han virkelig villet demonstrere gavmildhet uten vilkår, kunne han ganske enkelt tatt et par milliarder av sparekontoen, leid inn en hær av Ghanas arbeidsløse ungdommer og iverksatt en storstilt rensing av Accras ødelagte vassdrag. Om han i tillegg hadde satt opp et par arbeidsbrakker, kjøpt inn støvler og kjeledresser og sendt Erik Solheim, Børge Brende, Vidar Helgesen og resten av konsulent- og godhetskorpset nedover, ville mange av oss ha løftet hatten.

Det ville ha vært en virkelig velgjerning.