Kommentar

Bildet er tatt i en moske i Kathmandu 11. juli 2014.under ramadan.  Foto: Navesh Chitrakar/Reuters/Scanpix

I dag vil jeg begynne med å introdusere et nytt begrep: koranofobi. Det betegner en sykelig frykt for å nærme seg Koranen. Lidelsen er særlig utbredt blant norske journalister og mediefolk. De tør ikke åpne Sannhetens bok av redsel for å oppdage at de har levd på en løgn.

Det finnes likevel noen få blant dem som har lest den og funnet sjokkerende ting i den, men de tør ikke skrive om det. Da vil de bli kalt islamofober og risikerer å miste sine venner. Man må ikke være redd for islam, sier hele hærskaren av folkeopplysere, og man må ikke skape splid i samfunnet. Man skal bøye seg for Allah og slippe Muslimbrødrene frem, slik alle gode mennesker i Norge gjør. Helst også inn i barnehagene. Det går seg nok til, for vår sivilisasjon er overlegen og de fleste Muhammed-tilhengere er moderate. Det verste med troende muslimer er at de nekter å håndhilse på damer. Verre er det vel ikke? 

Koranofobien har ført til at vi ikke skjønner hva koranskolene gjør med en oppvoksende slekt av mennesker som snart vil sitte i Stortinget og bestemme over fremtidens nordmenn. Muslimbrødrene vil bestemme pensum i skolene, de vil angripe Grunnloven og alt annet som Allah har forbudt. De kan ikke annet, for de er troende muslimer. De vil være våre barnebarns advokater og dommere. Hvis vi ikke setter foten ned i tide. 

Det første barna lærer i Ernas koranskoler, er at Allah vet best, for han har skapt oss. Det betyr at Koranens forbud og påbud må følges, enten man sjokkeres av dem eller ikke. For å ta et eksempel jeg har nevnt før: Jenter må ikke ha sex før ekteskapet. Bryter de forbudet, skal de straffes med hundre piskeslag, med hele slekten til stede under avstraffelsen. Og det er ikke tillatt å vise medfølelse. Ugifte gutter kan derimot gjerne ha sex, men det må skje med «slavinner». Dette er etter våre begreper voldtekt, men disse guttene kan ikke lastes, sier engelen Gabriel i begynnelsen av kapittel 23. Man eier sine slavinner og kan gjøre hva man vil med dem, uansett om de er barn eller voksne. Man kan også låne dem ut til andre eller selge dem på et av dagens slavemarkeder. Men tillater Koranen slaveri? Ja, og dette er faktisk velkjent. Erna, Siv og Trine vet det. De vet også hva tvangsekteskap er: en annen form for slaveri som Koranen foreskriver. I det prestestyrte Iran er ekteskapsalderen for jenter 9 år, og titusener av jentebarn blir voldtatt hvert år, ofte av eldre menn. Allah vet best, og han har skapt jentene til glede for troende menn.

Et annet eksempel: Drap er ikke bare tillatt; det er i mange tilfeller påbudt. Man skal ikke vike tilbake for å drepe hardnakkede ateister og frafalne (såkalte murtadder, for en murtadd har vendt ryggen til skaperen og vist forakt og utakknemlighet). Koranen inneholder også mange oppfordringer om å drive hets mot kristne, gå til krig mot dem og nedkjempe enhver motstand. Barna i våre statsstøttede koranskoler lærer at dette er Allahs vilje, og politikerne våre aksepterer dermed denne hetsen, men forbyr hets mot muslimer. Biskopene aksepterer trakassering av kristne, og tier hardnakket om kristenforfølgelsen i muslimske land. I stedet anbefaler de å gå inn for dialog med Muhammed-tilhengerne: Man må inkludere dem, man må ikke støte dem fra seg eller skape splid mellom dem og oss … Til stor glede for Erdogan og Khamenei, som får bygge flere moskeer i Norge. 

Allah vet best, og barna skal læres opp til å bli brutale forsvarere av islam – med vennlig støtte av Dagbladet, Aftenposten, Vårt Land og ledelsen i Kristelig folkeparti. Islam er jo en religion, og Allah er «den samme som Faderen», altså Gud, selv om han kan være litt mer hardhendt. Litt brutalitet kan ikke være så farlig; det kan trenges.

I forordet til den norske oversettelsen av Koranen, utgitt av Universitetsforlaget, heter det noe kryptisk at hvis Guds (Allahs) budskap skal spire og gro i ørkenen, «må det sprøytes mot kardinalsynden, seg-selv-nok-mentaliteten og maktmisbruk, og om nødvendig lukes med mot-makt for å få respekt og anerkjennelse». Å få de individualistiske ørkenkrigerne til å gi seg Gud i vold, «krevde skarp lut og innsats». Beretninger om himmel og helvete var nødvendige, for slik setter Gud skrekk i sine tjenere, «og det kunne vel trenges», sier den kristne oversetteren, som ellers opplever en «duft av høytid og verdighet» i Koranen. (Jeg tenker i stedet på ritualmordene i Marokko og på Walter Burkerts Homo necans.)

Barna blir altså opplært til å bli brutale forsvarere av islam og trakassere ikke-muslimer. Koranen er grunnlaget for sharia-lovene. Kan noen da undres over at det oppstår problemer i skolen? Slåssing? Bruk av kniv mot de vantro? Drapstrusler? Her er det igjen koranofobien som forblinder politikerne. Og koranofobe sosiologer bruker mye tid og skattepenger på å oppklare et problem som vanlige mennesker med sunne instinkter og folkelig fornuft for lengst har forstått. Kanskje sosiologene ikke lenger vet hva en virkelig fanatisk religion er? Det er veldig lenge siden Hallesby, og de fleste har vel glemt ham. Sosiologer leser vel heller ikke Homo necans. (Det ville kanskje være for mye forlangt.)

Islam er ganske riktig en religion, men den står i en særstilling på grunn av sin forferdelige brutalitet, som er blitt demonstrert til fulle av organisasjoner som al-Qa’ida, IS-kalifatet og Boko Haram. Islam er sharia, og sharia er islam. Det vet man i dag i land som Iran, Irak, Syria, Egypt og Tyrkia. Og tyrkerne venter ennå på det verste, selv om tusener av intellektuelle sitter i fengsel allerede. Den egyptiske hæren så hva som kom, og valgte det minste av to onder.

Hvis islam hadde presentert seg som et politisk parti i Norge, for eksempel som Muslimsk folkeparti, ville det blitt et ramaskrik i massemediene. Men så lenge brutaliteten kan presentere seg som religion, blir den godtatt og hjulpet frem av naive sjeler som finnes overalt i fedrelandet – i Vårt Land og Stavanger Aftenblad, men også i Minerva og Fritt Ord. Jeg kan (litt nølende) forstå at Fritt Ord føler seg programforpliktet til å forsvare islam, men Minerva? Hvordan har denne galskapen oppstått? Hvorfor strever så mange norske intellektuelle ennå med å se det alle vanlige mennesker ser? Hvorfor svikter de, gang på gang? Hvorfor angriper de tvert imot dem de burde forsvare? Og med en slik voldsomhet? Har det virkelig oppstått en mutasjon av menneskelige vesener uten gangsyn? 

De intellektuelles svikt kommer også til uttrykk i norske leksika, som er skrevet av våre klokeste hjerner. I Store norske leksikon, som skal være «vitenskapelig fundert», heter det om Muhammed at han var en stor politiker og hærfører. Jo, han var en stor hærfører. Greit nok, det, og det er vel ment positivt. Ingen annen hærfører har klart å drepe så mange etter sin død. Men var han også en stor politiker? Hvordan? På hvilken måte var han stor? Ville det ikke da være naturlig å fortelle oss litt om hans politiske filosofi, som har fått horrible konsekvenser og er hovedårsaken til et kaos som strekker seg i et bredt belte fra Marokko til Filippinene? Som nå forplanter seg til Europa og ødelegger oss? Nei, det kan man ikke, for da ville leserne bli islamofober, og Muslimbrødrene ville begynne å trekke i trådene sine. 

Muhammeds ideologi må feies under teppet, og det får ikke hjelpe at det beveger seg. Vi finner heller ikke noe fornuftig under oppslagsordet islam; der er det utelukkende positiv eller nøytral omtale. Det er for farlig å ta opp emnet i et vitenskapelig lys. Forlaget unnskylder seg med at respekten for denne politikeren er stor, og det «innebærer at det er restriksjoner på hvordan profeten kan omtales eller fremstilles». Jeg har ikke hørt et pip fra Fritt Ord om denne formuleringen, og Fritt Ord er medeier i leksikonet. Er dette greit, Knut Olav?

 

 

Av Bjarte Kaldhol

Kaldhol har vært profesjonell oversetter gjennom et langt liv, kan flere «døde» språk, og har lært seg arabisk for å kunne lese Koranen på originalspråket.

 

Hvis du synes dette var en verdifull artikkel, kanskje du skulle vurdere å støtte Document:

 

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.