Sakset/Fra hofta

Nasjonalgalleriets gamle lokaler i Oslo. Foto: Bjørn Erik Pedersen / Wikimedia Commons.

Petter Olsen sier tydelig beveget at han ikke kan få seg til å tro at Nasjonalgalleriet stenges for godt. Det er først når han står der på siste dagen og gongongen har ringt for siste gang, at han forstår det er alvor: En av Norges viktigste kulturinstitusjoner stenger for godt.

Kunsten flyttes til et heslig bygg på Vestbanen. Det er pregløst, ser ut som en bunker og kunne stått hvor som helst i verden.

Nasjonalgalleriet, med griffene på toppen, er noe annet. Det er symboler på nasjonsbyggingen helt fra 1800-tallet. Epoken da Norge ble til.

Det er denne man vil legge bak seg. I  bokstavelig forstand og overført betydning: Det nye Norge har ikke noe bruk for det gamle. Det ønsker å kutte båndene.

Det gjør man mest effektivt ved å skrote byggene som symboliserer epoken.

Først tømte man Deichmanske på Hammersborg, et praktfullt bygg i klassisk stil. Det er nå til salgs. Man legger ned institusjonene uten å vite hva de skal brukes til. De behandles som avfeldige.

Myndighetene har hastverk. Hastverk med å få revet symbolene på det gamle Norge.

Vi skal bli postnasjonale.

Dermed er det ikke bare bygningene, men også kunsten og kulturen som forsvinner.

Munch og Ibsen skapte i en bestemt kontekst. De var genier, men de kunne ikke skapt det de gjorde uten Norge. Vi bøyer oss for deres storhet, fordi det også er vår storhet.

Det er dette vi skal overlevere til våre barn.

Hva blir det nå igjen? Hva skal vi nå lære bort?

Den brutale sannhet er at myndighetene ikke vil at barna skal lære om det nasjonale. De skal også bli postnasjonale. Ibsen og Munch blir brands som kan brukes i markedsføringen av Norge. Men kunstnerisk kan de plasseres sammen med andre store kunstnere, særlig fra andre kulturer.

Det skjer en systematisk riving og nedbygging av det nasjonale: Munch skal inn i det heslige Lambda-bygget ved Operaen, som ser ut som en kornsilo. Havnelageret tvers over for er rene praktbygg i sammenligning.

Petter Olsen er noe så sjelden som en konservativ velstående person, som bor på gård nede i Hvitsten. Når han vet at det han ser, ser han for siste gang, forstår han det umistelige som nå holder på å bli ødelagt.

Det er sider som rives ut av Norges historie. Arkitektene bak disse prosjektene ønsker seg blanke sider, og de er sjalu på historien.

Det er noe totalitært over det nye Norge. Det tåler ikke andre versjoner.

Utenriksministeren var på morgensendingen og lanserte en kampanje for EØS. Det er 25 år siden vi ble lurt inn EU bakveien.

Ine Eriksen Søreide sa det var mange myter om EØS, feilaktige myter som regjeringen ville forsøke å korrigere. Det var hennes kommentar til at motstanden vokser, særlig i LO.

Dette er maktas svar: Hvis du mener noe annet enn dem, har du falt for myter.

Ja, utenriksminister. Vi er stolte av våre myter. Myten om Norge, myten om det rare, vakre og ville landet mot nord. Ultimo Thule. Du kan ikke ta det fra oss, uansett hvor mange bygg du river.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.