Sakset/Fra hofta

Islams ideer utgår først og fremst fra Koranen. Ideer kan legitimt bekjempes. Foto: Wikimedia Commons.

Hva er mest konstruktivt – å diskutere hvordan folkegrupper «er» eller idéene som har gjort oss til det vi er?

Det som kjennetegner enhver islamdebatt, er at det før eller siden er en eller annen som oppfatter at diskusjonen handler om gruppen muslimer, og enten skal forsvare eller kritisere disse.

Deretter sporer det helt av i karakteristikker av «folkeslag» og hvordan disse opptrer, hvorvidt «de» kan blandes et c.

Derfor er det viktig å holde tråden og diskutere ideologien og ikke hvordan «de» «er». Som om ideologi var medfødt, og disposisjon for islam var arvelig betinget.

En kan selvsagt vase seg ut i dette farvannet, men det er tåkete og fullt av båer, og det er få faste grunner avmerket på kartet.

For å få en ryddig og saklig diskusjon er det derfor det luraste å diskutere ideologi/sak/verdigrunnlag/religion i stedet. Der finnes det faste holdepunkter.

Så slipper vi at alle skal stå i båten på én gang og peke på hvor de mener at de tror det er en båe, og krangle med dem som mener de er helt sikre på at det ikke finnes en.

Churchill gjorde noe under den andre verdenskrig som var veldig intelligent – da han måtte alliere seg med Sovjet. Da understreket han at alliansen var med det russiske (sovjetborgerne) folk. Ikke med ideologien kommunisme.

Ikke begynn å kverulere om Churchill nå. Det er bare et eksempel.

Poenget er: Når en skiller mellom mennesker og den ideologi de enten frivillig eller ufrivillig lever under, kan en få en fin og kunnskapsbasert diskusjon, hvor en kan lære mye om hvordan de forskjellige verdigrunnlagene i verden former menneskenes tanker og våre oppfatninger av verden, gud – om det er noen –, oss selv og hverandre.

Nå må jeg ut og hogge ved.

 
 

Kjøp alle tidsskriftene fra Document Forlag her!