Kommentar

Foto: commons.wikimedia.org

Statsminister Erna Solberg ventilerte i nyttårstalen sin bekymring over nedgangen i fødselstallene. Nå for tiden føder norske kvinner i gjennomsnitt 1,6 barn i livets løp.

Kvinners fysiske fruktbarhet er ikke redusert, men fødselsratene har gått ned over tid. Statsministerens fremholdt i nyttårstalen at Norge trenger flere barn, men «jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres».

Tja, si ikke det. Undersøkelser viser at voksne nordmenn har sex mer sjelden enn tidligere, men vi tror ikke det er der forklaringen ligger. Det er heller ikke så enkelt som Bergens-ordfører Harry Hansen i sin tid ville ha det til. Ved at Trondheim i 1964 slo seg sammen med fire nabokommuner, passerte byen Bergen som landets nest største. Det var da Harry’en, som bergenserne kalte ham kom med sin appell: – Bergensere, gjør nåkke, legg dåkker sammen! Hansen hadde sans for humor, men det hjalp ikke på folketallet. Bergen gjenvant posisjonen først etter fusjon med nabokommunene.

Det må nok flere grep til enn politiske appeller for å få snudd utviklingen. Mye har med den alminnelige samfunnsutviklingen å gjøre, men en negativ trend kan også påvirkes gjennom politiske beslutninger.

Vi tror at mye av forklaringen ligger i folks økende fremtidsfrykt. En måling som avisen Klassekampen publiserte forleden viser at seks av ti nordmenn nærer frykt for fremtiden. Usikre tider har alltid påvirket fødselstallene. Vi så det senest ved inngangen til 1990-årene. Svikt i nasjonaløkonomien og økt arbeidsløshet førte til at fødselstallene gikk ned, men steg igjen da tidene ble bedre.

Under 2. verdenskrig falt fødselsratene i Norge dramatisk. Hvem ville sette barn til verden i et land fullt av tyske okkupanter? På tilsvarende vis gjør sikkert mange unge par seg tanker i dag om barns fremtid i et land som gradvis blir islamisert ved en uvettig utvikling hvor innvandring etter hvert gjør nordmenn til annenrangs borgere i eget land.

Stortinget har ikke ønsket å innføre stønadsordninger som kan forsterke lysten til å føde barn. En klok mann som Kåre Willoch har i årevis pekt på at støtteordningene må innrettes slik fra statens side at kvinner blir stimulert til barnefødsler mens de er i sin mest fruktbare alder – det vil si fra 20-årsalderen og oppover. Nå venter mange kvinner til den biologiske klokken slår sitt siste slag og helsevesenet må gi assistanse.

Engangsstønaden for dem som ikke har rett til foreldrepenger er på 83 000 kroner. Foreldrepenger er knyttet til arbeidsinntekt og kan for de mest velstående komme opp i 600 000 kroner. Willochs oppskrift er å øke engangsstønaden merkbart og dessuten gi økonomisk svakstilte foreldre ekstra hjelp i småbarnsperioden.

Trøndelags fylkesordfører Tore Sandvik har pekt på foreldrepermisjonsordningen, som etter hans mening ikke fremmer økte fødselstall ved at mors rettigheter er beskåret til fordel for lengre permisjon for far. Stortinget tror åpenbart at det er fedrene som trenger restitusjon etter fødsel og som skal amme barnet. Makthaverne vil ikke at foreldrene selv kan bestemme hvordan familienes rettigheter skal forvaltes. Folk må ikke komme her og komme her! Makta vet alltid hva som er best for familiene.

Politikerne kan bidra til å snu en negativ fødselsutvikling ved å målrette sine tiltak og stimulere folks fremtidstro ved la norske normer forme samfunnsutviklingen.

Men det gjør de ikke. Derfor vil fødselsratene fortsette å falle.

 

Start 2019 med å støtte Document

Et fast månedlig beløp gjør at vi kan planlegge utvidelser og vekst. Og hvis du foretrekker impulsive enkeltbeløp, så overraskes vi gjerne : )

Eller overfør til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypal gå til vår Støtt Oss-side.