Kommentar

Fredrikstad. Foto. Bente Haarstad

Både VG og Nettavisen har i det siste omtalt en Critical Threats-rapport fra Katherine Zimmerman ved tankesmien American Enterprise Institute. Rapporten fra november 2018 har tittelen «Terrorism, Tactics and Transformation – The West vs the Salafi-Jihadi Movement», og både denne og lignende rapporter fra andre tankesmier er interessante: Ikke fordi de gir oss løsninger på jihad-terroren, men heller fordi de avslører en systematisk og selvpålagt vegring mot å berøre hva som driver jihadister, hvilken bok som inspirerer dem, og hvorfor de er villige til å dø for saken. Nei: Det er ikke fattigdom og urettferdighet.

Rapporten fra AEI på 48 sider er grundig og tankevekkende. Den sier klart at ytterliggående islamistgrupper som IS kan ikke nedkjempes med dagens metoder. Dette er i utgangspunktet litt snålt, siden srategien mot IS er den samme som Israel har ført i 70 år:  Hold gærningene nede med makt, og tynn de verste ut med våpen. Det er ikke vakkert eller ønskelig, men det virker. Zimmerman mener imidlertid at kampen vil aldri ta slutt, dersom man ikke gjør noe med de underliggende årsakene som skaper jihadister:

«Ser man bort fra rent taktiske seire på bakken, er dagens strategi feilslått. Samtlige soldater og etterretningsanalytikere som har jobbet med dette problemet, innser hva som skjer. De forstår at det vi i dag gjør bare er en midlertidig løsning. Det fjerner den umiddelbare trusselen, men virker ikke stabiliserende og gir ingen framgang. Dette dreier seg om politikk»

Tankesmiene og media omfavner og bekrefter en gammel myte:

Den Islamske Staten er bombet tilbake til røttene og gått under jorda. Men tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) påpeker at den dype misnøyen mange irakere og syrere føler, fortsatt er tilstede. Tankesmien har sammenlignet kart over hvor IS og Al-Qaida har vært mest aktive, med kart over myndighetenes effektivitet i de forskjellige landene, og fant et klart mønster: De fleste landene der opprørerne var mest aktive – Jemen., Syria, Irak, Afghanistan, Libya, Mali, Nigeria og Somalia – ligger også helt i bunnen når det kommer til myndighetenes effektivitet.

Ingen overraskelser der, men dette er et nyttig halmstrå, for ut fra dette kan man utlede at jihadismen virkelig er drevet av misnøye, fattigdom og ineffektive stater – noe som har vært en seiglivet «sannhet» siden 9/11. Grunnen til at man klamrer seg til dette narrativet, er at en slik årsakssammenheng kan kureres med utviklingshjelp og penger: Bruk penger og gjør folk mer fornøyde, så slutter de å begå terror! Enkelt og greit. Men er det sant?

Utviklingshjelp mot jihad? Virkelig?

General John Allen, som på et tidspunkt var øverstkommanderende for USA styrker i Afghanistan, leder nå den prestisjetunge tankesmia Brookings Institution i Washington. Han mener Vesten nå bør spørre seg selv om hvordan de kan få overtaket.

«Hvor bør vi kikke etter de neste problemene? Vi bør bruke mye mer tid på å se på disse områdene som ligger i skjøre eller vaklende stater. Vi må finne de stedene der levekårene bidrar til radikalisering av store deler av befolkningen. Når vi til slutt melder oss på, har slike radikaliseringsprosesser alt pågått lenge»

Allen mener altså at løsningen ligger mye mer i utviklingshjelp enn terrorbekjempelse. Men hvis det var sant, hvorfor har så mye av jihadismen sine røtter i rike land som Saudi-Arabia, og enda verre: I Vesten selv? Trenger muslimske terrorister som er født og oppvokst i oljerikdom eller Vesten også «utviklingshjelp» for ikke bli «radikalisert»? Det gir jo ikke mening. Og selv om «fattigdom og urettferdighet» utvilsomt skaper frustrasjon og sinne – hva er det som legitimerer bruken av vold? Se det ordet vil ikke tenketanker berøre.

Vestlige tenketanker er manisk opptatt av hva terrorister føler, og hvorfor de føler det, men dette er et blindspor. De har rett i at kampen aldri vil ta slutt hvis vi ikke gjør noe med de underliggende årsakene som skaper jihadister. Men svaret er ikke fattidom og urettferdighet. Det avgjørende er hva som legitimerer at man går fra frustrasjon, til fysisk angrep på andre. Det tør ikke tenketankene tenke noe om – og det er en gavepakke til  islamske ekstremister. Selvbedrag og løgn er aldri en god metode for å løse problemer.

Fattigdom, misnøye og svake statsfunksjoner legitimerer ikke vold og terror

Narrativet om at fattigdom og urettferdighet er årsaken til jihadisme og terror i Allahs navn, er en veldig nyttig forklaring for Vestens elite – men den har en kullsvart og kynisk bakside: Det kaster samtlige av verdens fattige opp i samme sorte gryte av mistanke. Det innebærer at fattige mennesker utgjør en terrorfare og voldsproblem uansett hvor de bor og uansett hvilken kultur de tilhører, og det er løgn. Blank, ondsinnet løngn. Det er forunderlig at ikke regjeringer i fattige land reagerer på det.

Det er ingen tvil om at verdens fattige og elendige føler frustrasjon og urettferdighet. Men det finnes overhodet ingen automatikk i at man tyr til vold, bare fordi man er fattig, frustrert og føler seg urettferdig behandlet. Tvert om bærer svært mange av verdens fattige sitt lodd med største verdighet og fredsommelighet, og utgjør overhodet ingen fare for menneskene rundt seg. Derfor er denne forklaringen som Vesten klamrer seg til så gjennområtten og ondskapsfull – og dobbelt opp fordi de samme som hevder at fattigdom er ensbetydende med terrorfare, hevder de føler ekte omsorg for verdens fattige. For noen feige hyklere de er – helt uegnet til å styre noe mer enn en trehjulssykkel.

Fattigdom legitimerer ikke voldsbruk. Voldskultur legitimerer voldsbruk

Skal man ty til vold eller terror er det slett ikke nok å være fattig og urettferdig behandlet. Det er løgn. For å ty til vold og terror må man også ha et kulturelt element som legitimerer voldsbruk og terror, og det er en helt annet sak. Man må ha noe som senker impulskontrollen og gjør at vold fremstår som legitimt og riktig, og ikke bare bare i eget hode, men også for samfunnet rundt.

Under finanskrisen i 2008 var det mange vestlige mennesker som ble ruinert og fortsatt lever i urettferdig fattigdom. Det er ingen tvil om at mange av disse har drømt om å angripe sjefene i Lehman Brothers eller sprenge bankbygg i lufta, men det skjer ikke. Hvorfor? Fordi vi har ingen kultur for krenkelse, blodhevn, vendettaer, ære og angrep på våre personlige fiender for å skape «rettferdighet». Det er ingenting som legitimerer en slike handlinger i vårt samfunn, og det er ingen ære å hente fra samfunnet gjennom slik adferd. I islamske land derimot…

Islamske læresetninger lager en kultur som legitimiserer raseri, hevn og vold 

MILORG var en organisasjon av svært frustrerte og rasende unge menn, og med all mulig grunn. Likevel sprengte de ikke busser og fortauskafeer blant sivile i Berlin. De skar ikke hodet av kvinner på telttur, mens de messet at gud er stor. Hemninger mot voldsbruk finnes i de aller fleste land og kulturer i verden, uansett hvor fattige de måtte være. Bare se på land preget av buddhismen. Men det er en kultur som skiller seg ut: Islamsk kultur.

Land preget av islamsk kultur er gjennomsyret av oldtidens macho-verdier og æreskodekser som ikke bare legitimerer angrep og vold mot de som krenker profeten eller skaper følelsen av urettferdighet – men også rent ut oppfordrer til voldsbruk. Det er ære å hente i voldsbruk og trusler. Det gjelder ikke minst denne kulturens ledende bokverk, Koranen, som er full av oppfordringer til angrep mot enhver som kritiserer islam, profeten eller det muslimske herrefolket. Og vantro eller jøder? Gå berserk! Allah legitimerer det. Svart på hvitt. Der ligger årsaken til jihad terror. Der og ingen andre steder. Det har ingenting med fattigdom eller urettferdighet å gjøre.

Bevis for dette så man gjennom den islamske verdenes reaksjoner på World Trade Center i 2001, og alle terrorangrep siden: Uhyggelig mange muslimer oppfatter jihad-terror som rettferdig og riktig, fordi islam er en voldskultur som legitimerer slike angrep. Islam gjør vold både legitimt og sosialt riktig. Det er ingen tilgivelse eller nåde, og derfor er det noe galt med islam, og dikteren Mohammed har skylden. Der ligger den vonde sannheten  – sannheten som Vesten ikke våger å si høyt, men som Allah høyt og tydelig forlanger skal stoppes med alle midler. I rest my case.

Islams legitimering av vold skaper panikk i Vesten

En så enkel og åpenbar menneskelig svakhet ved en tåpelig macho-overtro fra oldtiden, burde ikke være vanskelig å anerkjenne eller forstå for Vestens utdannede og oppegående elite – som allerede hadde vendt ryggen til kristendommen trossetninger og hellige bok. Men av en eller annen uforståelig grunn, slapp islam unna samme kritiske behandling. Man inviterte den islamske verdens kaos og voldskultur til Vesten med åpne armer, i forvissning om at den kunne kombineres med moderne demokrati, og muslimer ville «integrere» seg til vestlige verdier. Spør franskmenn eller svensker om hvordan de synes det prosjektet fungerer. Oh dear.

Det som skjer er at islam langsomt tar nakkegrep på vestlig elite, med sin subtile, men alltid nærværende voldstrussel. Islams kulturelle bakgrunnsmelodi «kritiser oss, og ta konsekvensene» nynnes konstant i vestlige land nå. Derfor har Vesten valgt å underkaste seg, slik Mekka gjorde overfor Muhammeds «fredelige» inntog, eller slik mange områder og byer gjorde det overfor IS- kolonnene. Vold og trusler virker. Skrekk er en effektiv overtalelsesmetode.

Vold er en uhyggelig effektiv metode for å holde makt og skape «ro» i et samfunn. Uhemmet voldsbruk har sørget for at islam har kunnet overta land etter land, og folk etter folk, i 1400 år, og det er denne konstante trusselen om vold og straff som holder lokket på trykkokeren Iran. Vold virker, og den skaper islams høyst spesielle form for «fred» –  som dumme vestlige politikere tror er samme type fred de er vant til.

Islams voldskultur virker spesiellt godt på en vestlig fredsforgiftet befolkning med en overfredelig femi-kultur, på et nazi-traumatisert kontinent hvor alle gutter lærer at sloss er fyfy, og kruttlapp-pistoler er bannlyst. Europa var helt uforberedt da islams voldskultur fikk frislipp her. Politikere og aktivister som hevder seg opptatt av kultur og mangfold, hadde absolutt NULL forståelse for kultur og mangfold. De var islams uvitende, nyttige idioter.  Der er forklaringen tenketankene leter etter, men ikke vil finne.

De er livredde for å si sannheten: Ikke bare fordi den avslører dem selv som noen gigantiske, inkompente fjols, men også fordi de er livredde for hvordan Europas musliske kolonister vil reagere. Selvbedrag er mye mer behagelig.

Det kollektive selvbedraget overfor voldskulturen fra øst

Det er ikke noe nytt at islam trenger seg inn i nye territorier, og langsomt tar over samfunn, kultur og styring gjennom en blanding av offerkort og sverdslire. Det har islam holdt på med i 1400 år, og er faktisk hele poenget med islam. Allah forlanger det. Les boka – og les gjerne en historiebok i samme slengen. Men nå som islam har fått infiltrere både politikken, militæret, politiet, samfunnsinstitusjoner, næringsliv, byer, bydeler, gater og torg i vestlige land, blir det umulig å ta et oppgjør, slik Polen og andre østblokkland gjør.

Østblokkland kjenner igjen totalitære krefter når de ser det, og er ikke like lammet av fred som vestlige land. De sier sannheten uten frykt, fordi de aldri har sluppet det fryktelige inn blant seg. De lar ikke denne denne politiske overtroen få infiltrere noe som helst. De avviser den, og da blir islam naturligvis krenket, men kan lite gjøre. Direkte angrep er ikke islams strategi. Les boka. I Vest-Europa har imidlertid islam fått så godt fotfeste, at den ene hånden vifter konstant krenket, mens den andre hånden hviler på sverdskjeftet, mens moderate muslimer forsikrer at de er fredelige, men lite kan gjøre med lovverket fra gud og den perfekte profeten. Ingen kan kontrollere islam, og hva kan man gjøre da? Det er bare en løsning: La islam få holde på, samtidig som man later som om man står overfor noe helt annet: Fattigdom og urettferdighet.

Derfor gjør vestlige tenketanker, politikere og presse problemet «enkelt» og løsbart gjennom penger man kan kaste på fattigdom. Som om islam ikke finnes. Som om islam ikke er faktoren som legitimerer vold og terror. Som om samtlige terrorister og presteskapet bak som vifter med Koranen, ikke forsto budskapet. Som om islam har null politiske ambisjoner. Som om trusselen fra islam, sharialover og jihad mot vantro og vestlige samfunn blir borte av det. Gi dem penger og rettferdighet, så blir terroren og ekspansjonen borte? Som om halalslaktingen av to vestlige kvinner i Atlasfjellene var «uforståelige»? Å hold munn.

Terrorbekjempelse uten å snakke om hva som legitimerer terroren

Under den årlige konferansen om terrorbekjempelse som ble organisert av den konservative tankesmia Jamestown Foundation, var det flere som pekte på irakiske myndigheters marginalisering av den sunnimuslimske minoriteten som en medvirkende årsak til framveksten av grupper som al-Qaida og IS. Ekspertene advarte, at dersom ikke sunnimuslimenes misnøye blir tatt på alvor, kommer jihadistgrupper som IS på nytt til å blomstre. Men det er tøv: Jihadistgrupper vil blomstre uansett og overalt, av to grunner:

1: Fordi ayatollah Komeini revitaliserte politisk islam i 1979, etter bare femti års overfladisk dvale. Og 2:  Fordi Koranen forlanger og legitimerer det – og islam blir aldri fornøyd før alt og alle ligger på kne i underkastelse for Allah, og alle kvinner sitter lydig på kne for muslimske menn.

At jihad og terror ikke har noen sammenheng med fattigdom og urettferdighet er imidlertid grundig dokumentert – og pussig nok er det IS selv som har dokumentert det: I 2016 fikk tysk etterretning tak i 22.000 dokumenter fra britiske og amerikanske jihadister som hadde fått nok av kalifatet. Dokumentene er spørsmålsark rettet mot enhver rekrutt som meldte seg til tjeneste for IS, og inneholder 23 spørsmål, inkludert navn, dato, fødested, hjemby, telefonnummer, utdannelse og blodtype. Disse dokumentene viser tydelig at det finnes ingen sammenheng mellom fattigdom, utdannelse og bakgrunn når det kommer til jihad og terror. Det er tullprat. De viser også hvor desperate Vesten er etter å overse fakta.

En desperat forestilling om normalitet.

Selvbedraget rundt «fattigom og urettferdighet» blir enda mer fristende når den gigantiske bistandsindustrien kan styrke seg på det. Det kastes bort stadig mer penger på bistand, i sårt tiltrengt legitimitet av mangel på ekte resultater. Som om ikke det var nok, støtter dette selvbedraget opp om venstresidens evigvarende prosjekt å velte skylden for all verdens elendighet over på det kapitalistiske Vesten, så vi frivillig gir fra oss alle pengene våre til islamske land i ren skamfølelse. Og vips så har man oppnådd den 100 år gamle kommunistiske drømmen om «omfordeling» – helt uten ubehagelighetene en væpna revolusjon fører med seg. Genialt. Men islam vil tvinge sosialistene i kne også, som den gjorde i Iran. Vold virker, og islam har ingen bremsefunksjoner. Ingen.

Men først og fremst gjør dette tøvet om «fattigdom og urettferdighet» at vestlige journalister og elite slipper å ta et oppgjør med islam, for de vet at det vil knuse drømmen om regnbuer, flerkultur og grenseløshet for godt – en drøm har fratatt Europa ralitetssansen siden Murens fall i 1989. Da vil  de naives tid være over, og voksne folk må ta over igjen.

De vet også, at et slikt oppgjør med islam ville tvinge dem til å ta samme risiko som vi islamkritikere har gjort i tiår, og som altfor mange allerde har fått bøte med livet for, eller må leve med sikkerhetstiltak for: Dette tør ikke disse naive feigingene, og derfor er de så pissredde for å si sannheten, og derfor er de så desperate etter å late som om alt er som før i Europa. Men ingenting er som før, og ingenting blir som før. Fordi vold virker, og skrekk er et effktivt våpen mot frihet og sannhet. Som vi ser.

Det er bare en mulig vei ut av denne suppa: Slutte med tullpratet om fattigdom, og konfrontere den politiske overtroen som legitimerer volden. Jo før jo heller. Det vil være sunt for Europa, og sunt for muslimer også.

Start 2019 med å støtte Document
Et fast månedlig beløp gjør at vi kan planlegge utvidelser og vekst. Og hvis du foretrekker impulsive enkeltbeløp, så overraskes vi gjerne : )

Eller overfør til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypal gå til vår Støtt Oss-side.