Sakset/Fra hofta

Tegning: Karine Haaland.

Høyre og FrP har en noenlunde sammenfallende immigrasjonspolitikk. Men FrP er de eneste som er tydelige på dette i offentligheten. Derfor har FrP også blitt fremstilt som «uanstendige». Også av en del av dem som er tilknyttet Høyre.

Dette begynner å se nokså dumt ut etterhvert. Spesielt nå som Høyre gir sin støtte til og slipper inn i regjeringen ubetydelige nisjepartier, hvis hovedmotiv er å drive moralsk klappjakt på regjeringspartner FrP.

Det Høyre har vært flinke til, har vært å ikke promotere innvandringspolitikken sin. Og de har også vært flinke til å holde en lav og diskré profil om sitt samarbeid med regjeringspartner FrP.

Det kan hende at Høyre har trodd at dette har vært veien å gå. Men i forhold til våre dagers konservative vinner en ingenting på slik besteborgerlig «diskresjon».

For Høyres del vil jeg si at det vil si at å ha en restriktiv immigrasjonspolitikk «i hemmelighet» og samtidig skrive under FNs fri flyt av migrasjonsavtale med den andre hånden, hverken er å være «anstendig» eller bidrar til å underbygge tilliten hos velgerne. Tvert imot. Å støtte seg på regjeringspartner FrP, og samtidig gi sin tilslutning til småpartier som åpent henger ut partiet som moralsk laverestående og tillegger partiet hat- og fiendemotiver i sin migrasjonspolitikk – som faktisk er sammenfallende med Høyres egen, er heller ikke særlig tillitvekkende.

Slik en fornem maskerade hadde kanskje virket dersom Høyres velgere fremdeles bestod av et besteborgerskap som var fortrolige med tradisjonen å skille den fine fasaden fra den skammelige, men nødvendige, kjøkkeninngangen.

Men slik er det ikke lenger. Vår tids konservative kommer fra samfunnssjikt og generasjoner hvor ærlighet og åpenhet verdsettes, mange kommer fra yrkesgrupper som stadig går «kjøkkenveien», og tanken om at en dekker over at de «laverestående» slippes diskré gjennom kjøkkeninngangen på baksiden, mens «de fine» vises inn gjennom hovedinngangen, er fremmed for denne velgergruppen.

På grunn av tydeligheten i migrasjons- og integreringspolitikk kalles FrP gjerne uanstendige. Også blant en del av dem som er tilknyttet regjeringspartner Høyre. Det er ikke bra. I tillegg fremstår det svært ofte som om Høyre på merkelig vis skjems over forbindelsen til FrP – partiet som går kjøkkeninngangen. Dette er ikke bra. Det er urettferdig overfor regjeringspartner FrP, og det svekker tilliten blant dagens konservative velgere.

I våre dager er det også vanlig blant velgere, også på høyresiden, at en veksler mellom og gir kred til forskjellige partier. Det ser ut til at velgerne er mer tolerante og fleksible enn tidligere, og at man ikke er så fastlåst i partitilhørighet og dertil hørende fiendebilder av andre partier enn det tidligere tiders velgere har vært.

I kommunikasjonen med velgerne og andre politikere er en nødt til å ta innover seg denne virkeligheten, om en ikke vil bli stående og spinne i den samme utdaterte «ta avstand fra»-grøften som Støres Ap og Hareides KrF.

Derfor er det bra at ryddige og tydelige folk som blant annet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Mahmoud Farahmand, kommunestyrerepresentant for Porsgrunn Høyre, nå kommer på banen i Høyres nye utvalg som skal arbeide med partiets asyl-, innvandrings- og flyktningpolitikk.

Det nye utvalget gir uttrykk for at det vil blant annet vurdere bærekraften til dagens asylsystem. En slik vinkling vil bringe migrasjonspolitiske spørsmål opp fra moraldebattens sump, og opp på det som heter et samfunnsmessig nivå. Det vil si på et nivå hvor de samfunnsmessige konsekvensene av migrasjon er tema. Ikke hvem som er «anstendige» og hvem som er «uanstendige».

At en restriktiv immigrasjonspolitikk bygger på og er et uttrykk for de primitive og ukultivertes – de som slippes inn kjøkkeninngangens – «hat» og fremmedfrykt, egoisme og grådighet, rasisme og sjåvinisme og hører ekstremistene til, er en myte som Høyre nå, med det nye utvalget, har anledning til å tilbakevise.

Jeg håper også at utvalgets arbeid vil føre til at Høyre begynner å yte regjeringspartner FrP mer rettferdighet, og vedstår seg at deres migrasjonspolitikk i hovedtrekk er den samme, og at den er anstendig, ansvarlig og basert på samfunnsmessige forhold, konsekvenser og bærekraft – ikke «hat» og moralsk forfall.

Høyre har vist de små og symbolpolitiske nisjepartiene Venstre og KrF stor respekt i regjeringen, og gitt etter for mange av deres små og ubegripelige saker, som kanskje er one huge step for partiet selv, men a small step for mankind.

Det er å håpe at Høyre snart vil vise regjeringspartner tilsvarende respekt. Å innrømme at FrPs migrasjonspolitikk ikke er en uanstendighet en må å skamme seg over, vil være en god begynnelse

Det holder ikke i lengden å opptre som «kjerringa som skjems over mannen sin og oppvarter fanten».

En åpenhet og tydelighet med hovedvekt på det samfunnsmessige aspektet, slik FrP har vunnet på – blant annet med sin åpenhet omkring nødvendigheten av yrkesdeltagelse og integrering, i migrasjonsspørsmål, vil gi Høyre en mer ryddig og forståelig kommunikasjon med en ny ung konservativ velgergruppe.

Det er på slik tydelighet at FrP vinner, og på hemmelighetskremmeri og dobbeltspill at Ap har tapt.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!