Sakset/Fra hofta

Da Hillary Clinton foraktfullt omtalte halvparten av Donald Trumps velgere som «a basket of deplorables», snudde Donald Trump det til sin fordel ved å assosiere dem med de fattige på Paris-opprørets tid, udødeliggjort i Claude-Michel Schönbergs musical «Les Misérables», basert på romanen med samme navn av Victor Hugo. Clintons selvmål kan ha vært utslagsgivende for utfallet av presidentvalget.


 

Nå var det ikke egentlig noe nytt at demokratiske toppolitikere i USA så med bekymring på den demografiske invasjonen av Europa. På nyåret i 2016 uttalte for eksempel USAs daværende utenriksminister John Kerry at migrasjonen utgjorde en «nesten eksistensiell trussel» mot Europa.

Men når det amerikanske presidentvalgets taper Hillary Clinton berører temaet, og sier at Europa må redusere innvandringen for å stanse høyrepopulismen, er det ikke vår verdensdels ve og vel hun har i tankene.

Hvis Hillary hadde vært et noenlunde ålreit menneske, kunne hun for eksempel ha sagt at innvandringen til Europa har den ulykksalige virkningen at den splitter europeerne. Den splitter ikke bare politiske partier, hvilket hører med til tingenes orden. Den splitter også kolleger, venner og familier. Her er det mye uskreven litteratur som ligger og venter.

Fremfor alt skaper innvandringen vinnere og tapere i vertsbefolkningen, og som demokratisk politiker ønsker hun ikke å skape tapere, kunne hun ha sagt.

Men det kan hun ikke si.

For i denne splittelsen finnes det et klart misforhold: Den innvandringsliberale parten anser seg for moralsk og intellektuelt overlegen og mener den har et mandat til å oppdra motparten og straffe denne med sosiale og juridiske sanksjoner – med urette, må vi nok si, gitt virkninger av innvandringen som nå er synlige for alle med fungerende øyne. Stadig flere deler av det europeiske territoriet opphører å være Europa.

Denne innbilte overhøyheten hos den utvidede venstresiden er det eneste som gir den identitet: Fariseeren tror oppriktig at han er et bedre menneske enn tolleren.

Når fariseeren Hillary så tar til orde for redusert innvandring til Europa, får hun det også til å handle om de foraktelige, the deplorables: Dumme folk reagerer så negativt på innvandringen at disse fordømrade populistene får større makt. Siden makten – samt statusen og nedlatenheten som følger av den – er det eneste som betyr noe for henne, tar hun til orde for redusert innvandring av rent instrumentelle grunner.

Dersom nasjonalpopulister i Europa får større makt, vil også Trump få flere og sterkere europeiske allierte. Det vil the Donald kunne dra fordel av på hjemmebane, og det øker de allerede svært gode sjansene hans til å bli gjenvalgt i 2020. Dette er Hillarys reelle bekymring.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!