Kommentar

Oskar Kallis (1892-1918): Linda bærer en sten (1917), funnet i Estlands kunstmuseum. Foto: Heritage/Scanpix

For den som husker og var med på de røde 70-årene da Rød Front dominerte Blindern, er det et tegn i tiden at Foreningen for alle konservative studenter, FAKS, samler 40-50 interesserte som vil høre Kjell Skartveit snakke om kristendommen, sannhet og historie.

Det finnes ikke noe tilsvarende på venstresiden lenger. Momentum tilhører høyresiden, og de etablerte vet det. Derfor har de behov for å bruke navn som skal gjøre den konservative dreiningen radioaktiv eller spedalsk. Tiden da dette virket er forbi.

Personlig får jeg/vi stadig flere vitnesbyrd som bekrefter at mennesker finner sannheten langs de tråkk Document beveger seg i. Når jeg bruker et såpass ladet ord som «vitnesbyrd» er det fordi det å krysse den usynlige grensen over til vår side, har konsekvenser.

Denne uken var det en person som satt overfor meg og fortalte at hun ville hjelpe oss, men mannen måtte ikke få vite noe. Når politikk har blitt noe så følsomt at selv ikke ektemaken må vite noe, befinner vi oss ikke lenger i det sosialdemokratiske Norge slik det fremstilles. Vi har beveget oss over i et samfunn der tingene har ører og øyne.

Med internet of things blir mulighetene for overvåking uante. Vedkommende ville jeg skulle laste ned Googgles billedapp. For at den skulle funke måtte Google ha tilgang til mitt billedarkiv. Det bare aner meg hva Google kan gjøre med det og jeg svarte «nei».

EUs GDPR-direktiv skulle gi bedre personvern, men det er i virkeligheten bare en samtykkeerklæring til at nettsteder uten konsekvenser kan bruke alle informasjon om deg og videreselge den eller benytte den i sammenhenger du ikke kunne forestilt deg.

Forsvar for den personlige frihet betyr i dag å være klar over disse truslene og beskytte sin integritet og samvittighet.

Du må vite hva de kan gjøre mot og med deg.

En amerikansk religionshistoriker jeg har lært mye av sier at hvis du vil forstå en bestemt historisk tid må du forstå hva det var mulig for dem å forstå. Alle epoker har bestemte forutsetninger de har vært bundet av.

Vår tid utmerker seg ved å tro at vi har overskredet alle grenser. Slik blir den blind for at også det er en begrensning. Den grenseløse har også grenser, selv om den ikke vil vedkjenne seg det.

Gårsdagens demonstrasjon for abort var en slik reaksjonær oppvisning: Venstresiden later som om vi lever på 70-tallet. Det var de samme slagord som for 40-5o år siden. Til og med «strikkepinner» ble nevnt. Den teknologien som gjør det mulig å fjerne en frisk tvilling og beholde den andre, blir ikke nevnt. Alt er fortsatt bare «progressivt». Norsk venstreside er spesielt villig til å lukke øynene og leve i fortiden. Det er blitt deres varemerke. De kaller det en norsk verdi.

Venstresiden ga fra seg ytringsfriheten til høyresiden, men beholdt feminismen. Men har de ikke også sviktet kvinnene når de svikter de svakeste?

Groomingsakene i Storbritannia har et omfang og en varighet som gjør de til noe mer enn et særlig brutalt eksempel på muslimske menns seksuelle hensynsløshet.

Vi har tidligere vært borti Nazir Afzal som var påtaleansvarlig for North West England. I et intervju med Radio 4 19 oktober kunne han avsløre at kommunaldepartementet i 2008 sendte ut et skriv der politiet fikk beskjed om at jentene som henga seg til «asiatiske menn» gjorde det av fri vilje:

“You may not know this, but … back in 2008 the Home office sent a circular to all police forces in the country saying “as far as these young girls who are being exploited in towns and cities, we believe they have made an informed choice about their sexual behaviour and therefore it is not for you police officers to get involved in.”

Her brukes uttrykket «utnyttet» og «vet hva de gjør» i samme avsnitt. Hvis man vet hva man gjør er man ikke utnyttet.

Kan 14 år gamle jenter gjøre et valg på eget ansvar, om å la seg bestikke med alkohol og narkotika?

Afzal har sagt mer i en artikkel i ibtimes:

The term “child prostitute” was used extensively to describe them and it should be noted both that the Home Office in a circular to police in 2008 used that term and spoke of girls making an “informed choice” to engage in this behaviour.

Hvor er #metoo-bevegelsen? Hvorfor kutter den ut kjønnnslemlestelse, tvangsekteskap, æresdrap? Hvorfor er den fullstendig taus om de overgrepene som arbeiderklassejentene i Storbritannia har vært utsatt for?

Vi hører ingenting. Det er fullstendig taust.

De som er tause velter en stor byrde over på de som ser at det skjer urett i et omfang som ikke skal kunne skje i et opplyst samfunn.

Det reiser spørsmålet: Kanskje vi ikke lenger er et opplyst samfunn? Kanskje det ikke lenger er Opplysningsprosjektet som er drivkraften, men Formørkelsen?

Det er et sug etter mennesker som adresserer «hva som gikk galt»  og forsøker å gi svar.

Kjell Skartveit forsøkte det i George Morgenstiernes hus torsdag 15.

Han begynte med Første Mosebok og sa: Alt står der.

 

 

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.