Kommentar

Emmanuel Macron under en pressekonferanse etter et uformelt EU-toppmøte i Salzburg den 20. september 2018. Foto: Lisi Niesner / Reuters / Scanpix.

I et intervju med den franske dagsavisen Ouest-France som er omtalt i Politico, sier Frankrikes president Emmanuel Macron at dagens Europa minner ham om mellomkrigstiden:

“In a Europe that is divided by fears, nationalist assertion and the consequences of the economic crisis, we see almost methodically the rearticulation of everything that dominated the life of Europe from post-World War I to the 1929 crisis,” Macron told French newspaper Ouest France in an interview published late Wednesday.

Macrons uttalelse kommer få dager før hundreårsmarkeringen for slutten på første verdenskrig.

Om vi skal tro den franske presidenten, finnes det en fremvoksende nasjonalisme i Europa som er å sammenligne med spedalskhet:

“Europe is facing a risk: that of dismemberment through nationalist leprosy and being pushed over by external powers, and therefore to lose its sovereignty,” he said.

Det er ikke første gang Macron tyr til en slik sammenligning. Under en tale til en stor forsamling av franske tjenestemenn i juni brukte han lignende ord om populismen i Europa, som for ham ser ut til å være synonym med nasjonalismen.

Ordet Frankrikes president benytter, er «lèpre», som på norsk oversettes med lepra eller spedalskhet. Nå skal det sies at ordet på fransk også benyttes i en overført betydning, der man på norsk kanskje ville ha brukt ordene pest eller råte.

Ville det være mer korrekt å si at Macron advarer mot «nasjonalismens pest» enn mot «nasjonalismens spedalskhet»?

Ikke hvis man ser nærmere på Macrons eksakte ordbruk.

Le Figaro siterer ham på at:

l’Europe est face à un risque: celui de se démembrer par la lèpre nationaliste et d’être bousculée par des puissances extérieures.

Altså:

Europa står overfor en risiko: å bli sønderrevet av nasjonalismens spedalskhet og å bli veltet overende av ytre makter.

Bruken av ordet «démembrer», altså dele opp eller rive lemmene av, på engelsk dismember, svarer jo til den kliniske virkningen av lepra, hvor kroppsdeler i verste fall ramler av.

Macron bidrar altså til en voldsom polarisering: Den indre fienden er å sammenligne med en grusom sykdom. Men også omverdenen får unngjelde: De ytre maktene han sikter til, er Kina, Russland og USA.

For sistnevntes vedkommende er det naturligvis Trumps USA han mener.

Det Emmanuel Macron gjør, er i praksis å erklære politisk krig mot enhver i Europa som i likhet med Trump vil begrense den overnasjonale makten og bevare sine nasjonalstater noenlunde intakt. Han erklærer rett og slett det gamle Europa krig.

Den franske presidenten, som ikke virker så rent lite stormannsgal, har innledet en kamp han er dømt til å tape. Men så splittende som han opptrer, kan han risikere å gjøre store ødeleggelser før hans tid ved makten er over.

Polariseringen i Europa ser altså ut til å øke. Omverdenen kan bare stålsette seg for et samfunnsklima som vil forbli giftig i levetiden til de fleste av oss. Splittelsen går tvers gjennom land, partier og familier – sågar også, eller kanskje fremfor alt, hodene på individer. Det blir viktigere enn noensinne å beholde fatningen og menneskeligheten.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!