Sakset/Fra hofta

Frankrikes president Emmanuel Macron og Slovakias statsminister Peter Pellegrini i Bratislava den 26. oktober 2018. Foto: Radovan Stoklasa / Reuters / Scanpix (utsnitt).

Emmanuel Macrons popularitet på hjemmebane har sunket til rekordlave 29 prosent som mener han gjør en god jobb, men på ett punkt må man anerkjenne at den franske presidenten arbeider hardt: På kort tid har han vært på offisielt besøk i et høyt antall EU-land.

I løpet av snaue to måneder hadde Macron besøkt Spania, Portugal, Danmark, Finland, Luxembourg, Østerrike og Belgia. Fredag og lørdag stod henholdsvis Slovakia og Tsjekkia for tur.

Dette hektiske diplomatiet kan vanskelig tolkes som noe annet enn en slags signingsferd for Macron: Han tar mål av seg til å bli det ubestridte politiske overhodet for et globalistisk Europa, en slags keiser, om man vil – en aspirasjon som forklarer hans litt uvanlige sans for pomp og prakt. Skal tro om han ville la seg krone av paven?

I denne sammenheng er det heller ikke vanskelig å se at Macron er på sjarmoffensiv i Tsjekkia og Slovakia. Sammen med Polen og Ungarn er de to statene med i gruppen av de såkalte Visegrad-landene, som ikke ønsker å la seg invadere slik Vest-Europa gjør.

Kan den franske presidenten med sjarm, eleganse og noen fagre løfter eller ufagre trusler på kammerset, så splid mellom det som etter hans oppfatning er uforbederlige bad guys og potensielle good guys i Øst-Europa?

Å dømme etter det Paris-korrespondent Lara Marlowe skriver i Irish Times, er ikke Macrons stab fremmed for den tanken:

A source at the Élysée repeated three times that Czech and Slovak alignment with Hungary and Poland was “not inevitable”.

Macron tenker uansett strategisk. Han vil nasjonalpopulismen i Europa til livs:

The Élysée rejected the idea that Mr Macron’s poor relations with Mr Orbán are creating an east-west confrontation in Europe, but said the president will not give up his belief that Europe is divided between his own “progressive” camp and nationalist populists led by Mr Orbán.

Men Frankrikes president har dårlige odds.

Nasjonalpopulismen har vokst langsomt frem over en periode av over tredve års varighet. Macrons mandat utgår om snaut fire år. Og hvem er på vei opp? Er det Polen eller Frankrike?

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.