Sakset/Fra hofta

Et gjennomgående trekk ved den politiske utviklingen i Europa de senere årene, er tilbakegangen for gamle statsbærende partier på venstresiden.

Det franske sosialistpartiet fikk mindre enn ti prosent oppslutning ved parlamentsvalget i Frankrike i juni 2017, det samme gjorde det nederlandske sosialistpartiet ved parlamentsvalget i Nederland noen måneder i forveien.

For det tyske sosialdemokratiske partiet er situasjonen fremdeles noe bedre, men utsiktene er dårlige. Ved valget til Forbundsdagen i fjor høst endte SPD såvidt over tjue prosent. Men det var partiets verste valgresultat siden den andre verdenskrig, og fallet har fortsatt på meningsmålingene i tiden etterpå.

Har de tyske sosialdemokratene noe håp om å kunne reise seg igjen, eller er de – som sine franske og nederlandske kamerater – ferdige?

Valget til nytt delstatsparlament i Bayern forleden gav ingen oppløftende nyheter for SPD. Partiet ble halvert til noe under ti prosent.

SPD-tilhengere ser slukøret på resultatene av en valgdagsmåling etter valget til nytt delstatsparlament i Bayern den 14. oktober 2018. Foto: Michaela Rehle / Reuters / Scanpix.

En mulig forklaring kan, foruten regjeringsslitasje i koalisjonen med unionspartiene, være slett lederskap. Valgresultatet i 2017 satte en stopper for Martin Schulz’ karriere i partiet, og ny leder ble Andrea Nahles. Det slo kanskje ikke heldig ut.

Valget av Nahles var den klart største feilen på flere årtier, lyder den skånselsløse dommen fra Sigmund Gottlieb, som tidligere var sjef for allmennkringkasteren Bayrischer Rundfunk. Nahles har hverken den nødvendige ryggraden, intellektuelle kraften eller lederegenskapene, sier Gottlieb ifølge Die Welt. I sannhet eine grausame Salbe.

Christian Hoffmann, som underviser ved institutt for kommunikasjon og medievitenskap ved Universitetet i Leipzig, mener imidlertid at SPDs problemer stikker dypere enn valget av Nahles.

Professor Christian Hoffmann. Foto: Universität Leipzig.

I et intervju med Die Welt sier han at den eneste gjenværende styrken i SPDs varemerke er den lange historien. Alt annet har mistet utstrålingen, sier Hoffmann, som også analyserer årsaken:

SPD er i så måte et problematisk tilfelle. Selv om partiet er kjent, mangler det klare positive egenskaper. Det er vanskelig å si hva som er det unike ved SPD. På venstresiden finnes det konkurranse fra De grønne og Die Linke, og i sentrum har vi unionspartiene. Blant alle disse partiene er det knapt mulig å se hva som særmerker SPD.

Hoffmann understreker at dette også skyldes underliggende sosiale realiteter: Arbeidernes rettigheter er nå vel ivaretatt, og finnes ikke lenger en underklasse som trues av fattigdom, sier han.

Tyskland er kanskje i ferd med å importere en underklasse. Men vil den i det lange løp føle noe større fellesskap med SPD? Det er høyst tvilsomt.

Før var SPD flinke til å gi folk positive forestillinger om fremtiden, bemerker Hoffmann. Hvem har det i dag?

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!