Kommentar

Humphrey Bogart spiller ofte en karakter som ikke har noen illusjoner om verdens ondskap og derfor klarer å gjøre litt godt. I Dashell Hammetts the Maltese Falcon fra 1941.

I krimlitteratur og gravejournalistikk heter det: Follow the money – følg pengene. Venstresiden har adoptert dette slagordet og vendt det mot høyresiden. Men det er venstresiden som har de store pengene og bruker dem uten hemninger.

Som vi var inne på i to artikler om Soros, se her og her, mobben i gata er ikke den farligste. Det er når mennesker med ressurser, utdannelse og penger bestemmer seg for å oppføre seg som en mobb at det begynner å bli farlig.

Det var ikke SA, Sturmabteilung, som ble Det tredje rikets ansikt. De ble drept under De lange knivers natt i juli 1934. Det var alle akademikerne som strømmet til SS for å bli det nye tusenårsrikets elite, som gjorde Det tredje rikets forbrytelser mulig.

Makt og myte

I internett-alderen betyr det å spinne myter og sette dem i omløp at man har makt.

PBS – USAs public service-kringkaster – skal sende Dark Money, om høyresidens bruk av Høyesteretts kjennelse i 2010: Citizens United v. Federal Election Commissionsom kom til at forbudet mot å sende Hillary: The Movie, finansiert av konservative Citizens United, stred mot First Amendment, dvs. ytringsfriheten.

PBS-dokumentaren Dark Money skal vise hvordan pengemakten på høyresiden har brukt denne åpningen til å overkjøre den demokratiske prosessen. Men det er en liten hake ved denne fremstillingen: Dokumentaren er finansiert av de største stiftelsene i USA, og åtte av ti er venstreorienterte.

Left-wing interests are raving about the documentary “Dark Money.” Airing this month on PBS, “Dark Money” purports to expose the effects of right-wing political spending in the wake of the Supreme Court’s decision in Citizens United v. Federal Election Commission. The Los Angeles Times calls the film a “political thriller.” NPR lauds it for revealing the “assault on the American electoral and judicial process by corporations whose agenda is nothing less than the dismantling of government itself.”

There’s one problem: This attack on conservative-funded political advocacy is itself liberal-funded political advocacy. The proof? The end credits listing the film’s funders.

Vanlige, opplyste mennesker er ikke klar over at pengemakten i dag tilhører venstresiden. Det er venstresiden som har de store pengene og bruker dem aggressivt og uhemmet.

George Soros pumpet 18 milliarder dollar – et ufattelig beløp – inn i sine Open Society Foundations. Med en slik «kasse» kan man få til mye. Særlig hvis man kan opprette og bemanne NGO’er over hele kloden.

Fra Slobo til Trump

Det som før var NGO’er for å velte Slobodan Milosevic i Serbia, er i dag NGO’er i hopetall for å velte USAs president.

Nå forsøker mediene alt de kan for å vise at Trump ikke er så forskjellig fra Putin eller Milosevic. Denne dreiningen i NGO’enes målsetning forblir ukommentert. Offisielt fremstår de som borger-initiert, men de er i virkeligheten en koalisjon mellom hardline aktivister, profesjonelle operatører, medier og Soros-penger.

Hvem forbinder Ford-stiftelsen med en venstreorientert agenda? Du har kanskje hørt om dem i en filantropisk sammenheng. Men de tilhører også venstresiden.

Top billing goes to the Ford Foundation, the third-largest private political-advocacy philanthropy in the U.S. Its sheer size—$12.4 billion in assets—isn’t unique on the left. Even before hedge-fund billionaire George Soros injected $18 billion into his Open Society Foundations, eight of America’s 10 largest private foundations (ranked by giving as of 2013) were aligned with the political left.

Monopol på godhet

Grunnen til at man ikke hører om pengenes makt, er selvsagt at det er venstresiden som kontrollerer dem. Koch-brødrene er også rike, men de har ikke samme legitimitet som venstresiden, Hollywood og mediene. Venstresiden har gitt seg selv denne legitimiteten ved å være for de riktige sakene: Fattige, tredje verden, minoriteter, de svake, kvinner, fordeling, solidaritet, rettigheter.

Hvis globalisme er deres agenda, vil det si at disse rettighetene skal omfatte hele verdens befolkning: Da gjelder det å bringe flest mulig inn i vestlige land, slik at det blir umulig å gjenvinne kontroll med grensene igjen. Befolkningen i demokratiene er en trussel siden de har frihet. Det gjelder derfor å sette inn noe som opphever denne friheten: Godhet og medmenneskelighet.

Når vanlige folk oppdager hva som har skjedd, vil det være for sent.

Denne agendaen er mest tydelig i USA, hvor Demokratene går inn for å avskaffe grensepolitiet, ICE. Men prinsipielt har den norske humanitære industrien samme agenda. Sverige fører en politikk som kan gjøre Sverige til en failed state, men den humanitære industrien advarer aldri mot farene ved deres egen politikk, hvilket ethvert normalt menneske ville gjort.

Aldri nok

Det blir aldri nok godhet for Rødt, Miljøpartiet De Grønne, SV, Kristelig Folkeparti, Venstre. Ap og Høyre gjør kosmetiske forandringer, og FrP er mer og mer blitt et haleheng. Ingen av dem går ut og forteller velgerne at 150 millioner afrikanere de neste 30 årene ønsker å emigrere til Europa, og at Middelhavet er en liten dam for de som har penger.

Karavane

Det går nå en karavane av mennesker fra Honduras og opp gjennom Mellom-Amerika mot Mexico og med kurs for USA. Marsjen har vokst fra 2.000 til nå 4.000. Hvem finansierer dem? Det koster mange tusen dollar per person. Honduranske myndigheter må ha gitt sin tillatelse. Hvem kan ha interesse av å finansiere en slik marsj? Den som finansierer ødeleggelse av en avstemning i Senatet, vil vel ikke ha noen større moralske skrupler med å finansiere en slik marsj? Hvis de kan bygge opp et klimaks før valget 6. november, med bilder av grensevakter som arresterer «fattige», vil det være god reklame for Demokratene.

«Humanitet» er blitt noe man kan spinne for å vinne velgere. Hvis man kan fremstille den man vil ramme som ufølsom, vil mange ikke få med seg før senere at det var arrangert.

Norge ligger litt for langt unna Afghanistan til at det er mulig å lage massemobiliseringer langs landeveien. Men Sverige har klart det også. Der var antall enslige på rundt 30.000 på et år. Med slike antall kan man bare glemme integrering.

Hvem vil påføre seg selv slike problemer?

Burde det ikke oppta oss? Hvorfor velger et land å påføre seg selv så store problemer at det truer den sosiale freden og velferden?

Dette er vår nabo. De kreftene som ønsker en slik utvikling, har oppheving av grenser som mål. Det som tidligere var et venstreekstremt prosjekt, er i dag blitt venstresidens og elitens prosjekt. Det er et faktum som ikke skal diskuteres. Hvis antall asylsøkere går ned, må det kompenseres ved at antall kvoteflyktninger økes. Godhetens mål må oppfylles som i en annen femårsplan.

Hvis Fremskrittspartiet hadde fulgt med i timen, ville det stilt spørsmål ved denne forpliktelsen: Hva er begrunnelsen? Hvor ligger Norges forpliktelse? Overfor egen befolkning, eller andre?

Venstresiden reduserer det alltid til et spørsmål om den enkeltes elendige status, for å påkalle medynk. Slik kan de rydde all motstand av veien. Hvem vil være ond?

Harde realiteter

Men dette handler ikke om grupper av elendige. Det handler om tall og kapasitet og territorium og ressurser.

Da er det et fascinerende og lite anerkjent faktum at det er venstresiden som har de store pengene til å propagandere for en verden uten grenser.

Nominally nonpartisan but actually liberal foundations and nonprofits spend three or four times as much as their conservative peers on “education” and advocacy, as the Capital Research Center documents.

Venstresiden har kapret de gode ordene – som rettferdighet og rettigheter – og gitt seg selv eierskap og enerett til dem.

Man diskuterer ikke med «rettferdighet», gjør man vel?

How partisan are these “nonpartisan” groups? Consider “Dark Money’s” notable funder No. 2, the CrossCurrents Foundation. It’s led by Ken Grossinger, who has been a political strategist for the two most important labor unions in the U.S., the Service Employees International Union and the AFL-CIO, for which he ran legislative operations.

Mr. Grossinger is now a principal in Democracy Partners, a major Democratic political consultancy, where he works “to advance policy and program priorities,” as per his biography at the Alliance for Justice website. He also chairs the board of the alliance, a liberal judicial-policy group that vigorously opposed Brett Kavanaugh’s confirmation to the Supreme Court.

Tjenestemannsboka

Einar Gerhardsens stat ble bygget med Tjenestemannsboka. Organisasjons-Norge var et hedersord. Nå betyr NGO’er noe helt annet.

Slik det vrimler av NGO’er med ubestemmelige godhets-akronymer, IOM – International Organization for Migration, eller NOAS eller ARS – de siste er bare for smågutter å regne mot de store «hjelpeorganisasjonene», men de spiller på lag. De har samme agenda, og siden mediene deler denne, blir deres agenda til sannhet.

NRK er en stor NGO, eid av venstresiden og betalt av skattebetalerne. Sosialismen er bygget på samme prinsipp: Fra de mange til de få i folket og den gode saks navn. I Sovjetunionen var Den gode sak et begrep, og den nye massemigrasjonen har gjenopplivet Den gode sak.

Stiftelser

Slik penger, tjenester og varer flyter fritt, skal mennesker også gjøre det. Ikke bare innen EU, men til den frie verden.

EU og USA har i løpet av de siste 20 år endret karakter og gjort åpne grenser og fri flyt til sitt program, stikk i strid med befolkningens ønsker.

At det er pengene som bestemmer, er et faktum de ikke vil ha frem i lyset, det passer dårlig med Godhetens budskap.

Norge er del av dette nettverket. Vi ga 600 millioner til The Clinton Foundation, som var korrupsjon på et nytt og hittil ukjent nivå, siden Hillary Clinton brukte sin stilling som utenriksminister i et pay for play-opplegg (hvis du betalte inn, fikk du «spille med»). Legg til Soros, som Norge ved UD åpenbart har et godt samarbeid med i Polen gjennom Batory-stiftelsen.

Stiftelser er blitt den nye konstruksjonen for å vaske penger og gi dem en anstendig fasade.

Left-of-center foundations are not immune to routing their contributions to advocacy projects through other organizations. Robert Redford’s Sundance Institute, another funder of “Dark Money,” does more than hold its eponymous film festival. Numerous liberal donors funnel money into Sundance to support advocacy filmmaking and other media projects. The layer of separation obscures their political agenda.

Den korporative stat

Den korporative stat var noe vi på venstresiden var opptatt av på 60-tallet: Den italienske fascismen ønsket et samfunn hvor fagbevegelse, arbeidsgiver og stat samarbeidet. Venstresiden, eksempelvis rundt tidsskriftet Kontrast, så klare korporative trekk ved Ap-staten: Maktfordelingsprinsippet var en illusjon.

Det var mye riktig i denne analysen. Ap-staten med all sin trygghet var ikke en stat som likte dissens og opposisjon. La oss ikke idyllisere fortiden. ML-bevegelsen var også fiendtlig til Ap-staten, men ønsket å erstatte den med et rent diktatur.

I dag ser vi konturene av en mer truende korporativ stat, hvor lojaliteten ligger utenfor nasjonalstatens grenser: Eliten har besluttet å fjerne en president som truer deres interesser og omgjøre britenes utmarsj av EU.

Det finnes knapt et nyhetsinnslag eller en reportasje hvor ikke disse motsetningene og denne kampen slår inn.

Hvis borgerne skal ha noe håp om å gjenvinne kontrollen over egne liv, må de gjøre det vi sa på 60-tallet: Gjennomskue spillet.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.