Sakset/Fra hofta

Et av de største problemene med å leve i dagens vestlige samfunn, er at institusjonene som i utgangspunktet var kulturbærere, nå går foran i bekjempelsen av kulturen. For eksempel er høyere utdanning langt på vei blitt en kilde til dumskap.

Men også den norske grunnskolen er nå blitt en risikofaktor i oppdragelsen av norske barn. Snarere enn å formidle som det normale de verdiene, prinsippene og sedvanene som har skapt trygge rammer for et godt og velfungerende samfunn, er det nå det avvikende og outrerte som fremheves.

Hvor mange norske bestemødre er det egentlig som har afrikanske kjærester? Slike utsikter er utvilsomt en ganske fjern tanke for de aller fleste sådanne. Ikke desto mindre brukes denne parkonstellasjonen som utgangspunkt for sjetteklassingers refleksjoner i barneskolen.

Det nedenstående er hentet fra side 81 i norskboken «Safari 6, Lesebok A», som er utgitt på Gyldendal forlag. «Afrikanske Teodor er kjæresten til bestemor», lyder første strofe i et illustrert dikt med oppfølgingsspørsmål:

Hva skal en ti-/elleveåring svare på slikt? At hun rømmer fra rasismen hjemme, eller at hun drar til Afrika for å leve ut sine seksuelle lyster? Vi kan bare ane hva slags hjernevask som kommer idet læreren samler trådene.

Bestemor har tilsynelatende befunnet seg i en nødsituasjon, gitt at hun ankommer Teodors base camp pr. fallskjerm, om det så bare er en metaforisk fallskjerm. Det var nok for jævlig hjemme i Norge, men i Afrika finner hun redningen. Fra kald ensomhet til varm tosomhet. Og hvorfor skal hun egentlig prøve å løse et problem eller leve med det, så lenge hun kan stikke av fra det?

Forestillingen om at «gresset alltid er grønnere på den andre siden» fikk undertegnedes årskull omtrent på denne alderen servert som eksempel på naiv dumskap. Klokere var den som lærte seg å «elske de nære ting». Minste motstands vei var for pyser. Nå er dette snudd på hodet. Klok er den som tror gresset er grønnere på den andre siden, og dum er den som elsker de nære ting eller aksepterer at man må gå tunge veier av og til.

Oppdragelsen til realisme og normalitet er altså erstattet av en oppfordring til å sprenge normalitetens rammer og en urealistisk forventning om å lykkes med det. Resultatet blir ikke lykkeligere eller mer livsdugelige barn.

 
 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!