Sakset/Fra hofta

En Facebook-venn skriver dette om Merkels politikk, og det er godt sagt:

«Min tyske kjenning oppe i et tysk departement sier at: Merkel har ingen meninger. Møtene med henne varer til alle er enige.»

Forestillingen om at enighet er det optimale i alle former for samarbeid, er en merkelig «kvinnelig» forestilling, som råder i mange yrker og organisasjoner.

Du ser det i alle «venninde-sammenhenger» og i «softe yrker» slik som f.eks. i kulturbransjen.

Det viktigste er at alle er enige.

Eller later til å være det.

Det vil si at ingen sier imot.

Løsningen en kommer frem til, eller jobben som gjøres, synes underordnet. Det viktigste er enighet. Slik holdes konfliktnivået nede. Konflikt unngås – selvsagt ikke, men tilsynelatende.

Hva er galt med uenighet?

Hva er galt med en tøff diskusjon?

Det er gjennom diskusjoner en finner løsninger!

Alle voksne kan diskutere uten å kverulere og trekke, respondere på uenighet med personkarakteristikker, sipping, sutring og skriking…

Alle voksne vet også at det selvsagt ikke er det viktigste at alle er enige. Det er umulig at alle kan være enige. Og hva er hensikten?

Det viktigste er å sette seg selv og sitt ego til side, og gå for å finne den beste løsningen for prosjektet! Å levere den beste jobben! Og at alle samarbeider om denne løsningen!

Det at evt. alle ikke er enig med løsningen som blir valgt, bør ikke være et problem eller et forhold som påvirker samarbeidet.

Man må selv sørge for at den løsningen som man synes er best, blir valgt. Hvis ikke får man bare innse at det ble anderledes, og at det er ens eget ansvar.

Hvorfor i hole asen styres så mye i samfunnet vårt av sånne deigaktige «bestevenninder»?

Hvorfor er det forestillingen om at alle tilsynelatende skal få viljen sin og ingen skal bli lei seg, som råder?

Er de som tenker sånn, redde for diskusjoner og konflikt fordi de selv ikke vet at det går an å diskutere eller være uenige uten å respondere med emosjoner, ego, skriking, name-calling og whataboutery?

Og i såfall hvorfor er det deres holdninger som får sette dagsorden?

Jeg skulle ønske at flere våget å skjære gjennom den ekle deigen! 🙂

 
 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.