Kommentar

Det er ingen kunst å få de svarene man vil ha – det er bare å stille de «riktige» spørsmålene. Klassekampen skriver at nordmenn vil ha «like mange eller flere flyktninger enn i dag». Mon det.

«Dette viser at det er en positiv grunnholdning til å ta imot flyktninger i befolkningen», sier en begeistret Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

«42 prosent av alle nordmenn vil bevare asylsystemet slik det er i dag: Vil ikke stramme inn asyl» skriver Klassekampen i dag – og det er ingen premie for å gjette at dette er en sak som vil bli sitert i svært mange medier.

Skjermdump, Klassekampen.

Et flertall mener at Norge skal ta imot like mange eller flere flyktninger enn i dag, heter det, til tross for at man like gjerne kunne ha skrevet at «et flertall mener at Norge skal ta imot like mange eller færre flyktninger enn i dag»:

44 prosent mener at Norge bør ta imot like mange flyktninger som man gjør i dag. Det kommer fram i en spørreundersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra Klassekampen.

29 prosent mener at Norge må ta imot flere, mens 23 prosent mener at Norge må ta imot færre. 4 prosent har svart «vet ikke».

Allerede her slår forvirringen inn. De «flyktninger» Norge tar i mot er strengt tatt de kvoteflyktingene vi tar imot via FN, såkalte overføringsflyktninger. Samtidig skriver Klassekampen at det norske folk ikke vil stramme inn på asylsøkere. Som er noe helt annet.

Dette er selvsagt en medieskapt forvirring, som når NRK og NTB og hele kostebinderiet av norske medier sauser ihop «migrant», «asylsøker» og «flyktning».

Hva har folk tenkt på når de har svart at «Norge må ta imot flere» flyktninger? Vel, Klassekampen hjelper oss ikke ved for eksempel å redegjøre for nøyaktig hvordan spørsmålet er stilt.

Og dersom de har tenkt «asylsøkere», da er det vel ikke så merkelig om de har tenkt: Jo, vi kan da ta imot noen flere?

For slik ser asylankomst-statistikken ut: I uke 23 kom det 53 asylsøkere til Norge, uke 24: 72, uke 25: 81. Det er ikke all verden, særlig ikke sammenlignet med tallene for to-tre år siden, hvilket mediene har vært svært iherdige med å fortelle oss.

Gang på gang har vi de siste par årene fått presentert lave og fallende asylsøkertall, for eksempel i Dagsavisen. To-tre hundre per måned. Kan det være noe å ta på vei for?

Ledende spørsmål – bekjennende svar

Men som professor i sosialmedisin Per Sundby sa: Ledende spørsmål gir bekjennende svar.

Et flertall reagerer ikke på asylsøkerankomster som, annualisert, tilsvarer rundt 3.500 per år.

Det er lureri å late som om dette er hele historien. Styggere ord kunne vært brukt.

Den ikke-vestlige nettoinnvandringen i fjor var på 20.555 personer – den nest høyeste noensinne, og tilsvarende godt over et tredjedels fødselskull.

Ble respondentene i Sentio/Klassekampens undersøkelse forelagt dette faktum?

Asylsenter i Afrika

Undersøkelsen viser også at 42 prosent mener at asylsøkere skal få søke om asyl på grensa til Norge. Dette betyr at de vil opprettholde asylsystemet slik det er i dag. 34 prosent mener de må søke ved et senter utenfor Europa, mens 24 har svart «vet ikke».

Positivt, sier Pål Nesse, men:

– Det kan likevel virke som at folk er usikre på asylsystemet, ved at en stor andel har svart «vet ikke», og at de to andre alternativene er ganske likt fordelt, sier han.

Nesse mener at «politikerne har skapt en større usikkerhet om asylsystemet enn situasjonen skulle tilsi»:

– Mange sitter igjen med et inntrykk av det er ute av kontroll. Realiteten er en annen: Hittil i år har det bare kommet snaue 50.000 asylsøkere og migranter til Europa, noe som man skulle tro at gikk an å håndtere, sier han.

50.000 til hele Europa? Peanøtter! Og hvor mange familiegjenforeninger, sa du? Hørte ikke..?

KKs kildevalg: Flyktningehjelpen og Noas

I tillegg til Nesse i Flyktningehjelpen har Klassekampen intervjuet Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere. Sånn for balansens skyld?

Hverken Nesse eller Austenå har måttet svare på hvor stor ikke-vestlig nettoinnvandring Norge hadde i fjor.

Naturligvis ikke. Det passer jo ikke inn i Klassekampens narrativ.

 

 

 

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!