Kommentar

Voldsniveået i Nicaragua: En mann mistenkt for å være en regjeringsinfiltratør ligger svøpt i plastikk ved en veisperring i Managua. Lokale innbyggere gjorde kort prosess. To kvinner går uanstrengt forbi. 16. juni. Foto: Oswaldo Rivas/Reuters/Scanpix

Journalistisk Venstreparti dekker knapt nok det som har skjedd i Venezuela. Forståelig nok. Det er ett av deres største nederlag siden sovjetkommunismens sammenbrudd. Sosialismen i Latinamerika har vært en viktig del av venstresidens mytologi. Det er nok å nevne Che Guevara.

Ingenting biter på venstresiden. Den er immun mot selvransakelse. I stedet går den på offensiven. Det gjelder å beholde initiativet.

Humanisme som våpen

Den bruker humanitære hensyn som angrepspunkt mot vestlige land: Menneskerettskonvensjonene er blitt våpen mot demokratiske stater. Selv Vatikanet og Kirkenes Verdensråd er med på denne «evangeliseringen», som møter stadig sterkere motbør.

I USA brukes ulovlig migrasjon som våpen mot Donald Trump. Norske aviser trenger ikke stå til rette for hva de skriver om USA og kan smøre tykt på. NRKs Tove Bjørgaas er et sant mareritt. Hun veksler mellom nyheter, kommentarer og ensidige partsinnlegg.

Dette løper parallelt med at Demokratene har beveget seg langt til venstre. I virkeligheten befinner Demokratene seg i en dyp krise. De har satset alt på Russia collusion og sier nei til alt Trump foreslår. Når dette kortet ikke har slått til, satser de på identitetspolitikk og «humanitet». Det begynte med «muslim ban». Nå gjelder det illegale innvandrere. Norske lyttere har aldri fått høre at Obama trumfet gjennom å la mindreårige barn til illegale få bli, under executive order/presidentfullmakt. Han fikk ikke gjennomslag i Kongressen. Dette programmet, kalt DACA, hadde en tidsfrist. Trump har vært villig til å forhandle med Demokratene og tilbød seg å la 1,8 millioner DACA-unge få bli. Men han ville ha en avtale som inkluderte grensemuren mot Mexico. Det ville ikke Demokratene. Det er viktigere å bekjempe Trump enn å hjelpe DACA-ungdommene.

Demokratene og liberale medier satser på at velgerne ikke får med seg sammenhengen.

Obama innførte catch and release, dvs at illegale innvandrere som begår kriminalitet ikke skal fengsles, men slippes fri. Det er samme politikk som de såkalt sanctuary states, som gir illegale offentlige tjenester, og nekter føderale myndigheter innsyn i hvem de er. På toppen av det hele gir flere Demokratiske delstater de illegale ID-bevis som de kan bruke til å stemme. En undergraving av det amerikanske demokratiet. Når Trump vil ha ID-kontroll ved stemmegivning, roper Demokratene opp om diskriminering.

Ekstremisme

Tendensen mot ikke-kontroll og toleranse har vært der hele tiden, men har tatt syvmilssteg. Mye av det Demokratene står for ville forvandlet USA til det ugjenkjennelige hvis det fikk fortsette. En del Demokrater legger ikke skjul på at det er det de vil.

Lyder det kjent? Samme politikk står venstresiden for i Vest-Europa, med den viktige forskjell at alliansen med islam er mer uttalt.

Hvis man ser parallellen kan man bruke erfaringer fra ett kontinent på et annet.

Nå er det adskillelsen av barna fra foreldre som fremstilles i de grelleste farger. Bjørgaas kan bare referere hva Demokrater sier: De sammenligner stedene barna holdes med konsentrasjonsleire. Demokratiske politikere med kamerateam på slep har forsøkt å tvinge seg inn på mottakene. Hensikten er åpenbar.

Den som hørte godt etter hørte Bjørgaas si at grunnen til adskillelsen er at amerikansk lov forbyr fengsling av barn, også sammen med foreldre. Mens foreldrene sitter inne og venter på utvisning, må de nødvendigvis bli anbrakt et annet sted.

Krisemaksimering

Demokratene og liberale medier driver det maoistene på 60-70-tallet kalte krisemaksimering: Eskaler, still så høye krav at de aldri kan bli innfridd. Demokratene går i realiteten inn for fri innvandring. Med de problemer Mexico, Mellom-Amerika og Latinamerika har, vil det bety invasjon og kaos. USA vil begynne å ligne på Mexico som har drapsstatistikk som minner om Iraks.

USA mister 60.000 liv i året til opiater. Enhver forstår hva åpne grenser mot Mexico betyr. Enhver ansvarlig journalist påpeker sammenhengen.

Hvis man underslår sammenhengene har man motiv som ikke tåler å bli trukket frem i lyset.

Stadig flere oppdager at mediene underslår sammenhenger og mister tillit til både medier og politikere.

Nicaragua

Nå slukner nok et sosialistisk fyrtårn: Sandinistenes Nicaragua, der Daniel Ortega sitter som en de facto diktator.

Hva gjør en sosialistisk diktator når misnøyen blir så stor at folk går ut i gatene? Han gjør som Hugo Chavez og Maduro: Skyter de unge.

Tapstallene er over 200 drepte og har nesten ikke fått oppmerksomhet. BBCs Tim Franks var i Nicaragua og møtte foreldre hvis barn var blitt skutt av skarpskyttere. Da de kom til sykehuset ble de nektet behandling. Hvis israelerne hadde gjort noe tilsvarende, ville hele verden gjort anskrik. Når det er sosialister blir det bagatellisert.

Pinochets metoder

Men nå knaker det i sammenføyningene for sandinistene. NTB gjengir en DPA-melding med flere interessante detaljer:

En kveld, mens hun satt utenfor huset sitt og kikket på barna som lekte i gata, så nicaraguanske Mireya Alegria plutselig flere politimotorsykler og en hvit varebil med maskerte menn rase forbi.

– De begynte å skyte, forteller hun. Det var da hun bestemme seg for at nok var nok.

Nå er Alegria en av tusenvis av nicaraguanere som desperat flykter til naboland, leie av demonstrasjoner, opptøyer og myndighetenes stadig mer hardhendte metoder. (…)

215 mennesker er ifølge menneskerettighetsgrupper drept, over 1.400 er såret, tusenvis er fengslet og et ukjent antall har forsvunnet. (NTB)

Tusenvis i fengsel! Ukjent antall forsvunnet. Dette er metoder fra Chiles Pinochet og juntaen i Argentina. Da snakker vi 70-tallet.

Nå bruker venstresiden samme metoder når deres posisjon er truet. Er det dette som er utålelig for venstresiden? Er det umulig å innrømme at de bruker vold for å forsvare sine posisjoner? Ødelegger det illusjonene? Men hele sosialismens historie er full av eksempler på at sosialister bruker vold. Den kommunistiske varianten endte alltid i politistater.

Sannheten underordnet partihensyn

Det var og er forskjell på demokratiske sosialister og totalitære. Men sosialistene i Vesten likte ikke å kritisere sine kameraters «feil». Hvis mulig idylliserte de dem, som i tilfellet Cuba.

Her har de sosialdemokratiske mediene vært grovt uetterrettelige. De har overtatt en av leninismens verste maktgrep: Sannheten må vike for at ikke høyresiden skal kunne innkassere poeng.

Denne holdningen følger norske medier i dekningen av innvandringens negative sider: Det gjelder å ikke gi Sylvi Listhaug vann på mølla!

Slik bauter venstresiden seg frem og håper å redde seg, men det blir stadig tydeligere at det er ad hoc: Midlertidige grep for å ri stormen av.

Nå satser venstresiden på fri innvandring til Vesten slik at det blir umulig å stenge dørene. Når koloniene av fremmede blir stor nok, mister staten kontroll og oversikt. Tilstrømmingen skjer av seg selv.

I mediene, på univsersitetene og i nasjonalforsamlingene som står mennesker som slår i bordet med menneskerettighetene og spør folk om de virkelig vil være så grusomme at de vil la folk drukne.

Ved hvert minste tegn til motstand slår de til. Italias nye linje er en trussel som må nøytraliseres.

Bekjemp forsøk på ny politikk

Aquarius med 600 migranter ble avvist av Italia og Spania steppet inn. UNHCR beklager incidenten. Men uten å adressere de uløselige problemene med menneskesmuglingen. I realiteten er også FN på smuglernes side.

– Vi er takknemlig for at prøvelsene er over for alle dem som var om bord, men dette skulle aldri ha skjedd i utgangspunktet, sier FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Filippo Grandi, som selv er italiener.

– Å redde mennesker i havsnød er et prinsipp som er altfor viktig til å sette på spill. Og all nøling med å sette folk i land utgjør en stor fare ikke bare for flyktninger og migranter, men for alle som er i havsnød, sier Grandi.

UNHCR har tilbudt seg å hjelpe spanske myndigheter med å ta hånd om migrantene som kom i land søndag.

Det finnes bare én løsning: Ta imot alle.

Det er en løsning som mange ser seg tjent med, ikke bare de som kommer.

Hvem tjener?

En halv million nicaraguanere befinner seg allerede i nabolandet Costa Rica. Daniel Ortega spekulerer i at kritikerne, middelklassen, kommer til å dra.

Opposisjonen anklager Ortega for å ville skape panikk i håp om at den delen av middelklassen han finner brysom skal forlate landet.

Misnøyen med presidenten har lenge ulmet og toppet seg da regjeringen i midten av april la fram reformer som ville føre til kutt i pensjon og trygdeytelser.

Reformene er siden skrinlagt, men uroen har fortsatt og utviklet seg til regulære gateslag mellom væpnede tilhengere og motstandere av regimet, samt landets sikkerhetsstyrker.

Sandinistene sitter på maktmidlene. De går etter de unge. De har fått svar og volden eskalerer.

Nicaraguanere sier at gjengene går etter ungdommer, som har ledet an i protestene mot Ortega.

– Det er forbudt å være ung, sier 54 år gamle Xiomara Vargas, som fulgte nevøen til Manzanares’ kontor for å sikre ham utreise.

Costa Ricas utenriksminister Epsy Alejandra Campbell Barr understreket i forrige uke at landet er forberedt på massetilstrømming av nicaraguanere

Spekulerer i kaos og kollaps

Noen tjener på flukt og migrasjon: Tyranner blir kvitt brysom opposisjon og kan regne med overføringer fra utlandet. Venstresiden i demokratiske land bruker det humanitære kortet for å tvinge høyresiden i kne og skaffe seg stemmekveg.

Selv om offentlige budsjetter eksploderer og kriminalitet og parallellsamfunn skaper ekstraterritorielle områder – såkalte no-go-zones – er det en omkostning venstresiden er fullt klar over, men er villig til å ta.

De styrer etter en «etter-oss-syndfloden»-holdning.

Venstresidens såkalte humanitet har en destruktiv side som vokser for hver dag.

Menneskesmuglerne og venstresiden har noe til felles: Kynisme. De bryr seg ikke om resultatene av deres politikk. Bare de får høste de kortsiktige godene.

 

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!