Kommentar

Ønsket om inkludering kan til tider gå så langt at man krymper seg på våre statslederes vegne. Hvert år skal vi bli utsatt for ramadan-feiringens store gleder. Dette er visstnok blitt en viktig del av vår kultur. Hendene i været de som kjente til ramadan og Eid al-Fitr for 30 år siden. Det var nok ikke så mange. Men i dagens Norge er barnehagene i utakt med parallellsamfunnet når de legger sommerfesten til en dato før ramadan er over. Da kan ikke barna komme. For de skal jo ikke spise noe på den tiden av døgnet.

Det er underlig å se statsministre lovprise islams høytider. De tror at de gjør det av respekt, men de glemmer at de har et større publikum. Ingen av disse «konservative» statsministrene har særlig gjenklang blant de muslimske velgerne. De taler således ikke engang til egne velgere. Hvilket i det minste ville vært forståelig. Ingen ville vel blitt overrasket om Støre ønsket alle en god Eid? Eller Hadia?

Mens nordmenn kan samles om en «god jul» eller «godt nytt år», så er ikke dette lenger nok, mener landets ledere. Vi har en ny befolkning med andre høytider, og akkurat som det tidligere ble oppfordret til at alle innvandrere skulle kunne beholde sin kultur (før man ble kjent med tvangsgifte, kjønnslemlestelse og koranhjernevask), fortsettes det i samme sporet: Det er flott å være muslim i Norge. Det er virkelig noe å være stolt av. Og det får vi vær så god være alle sammen.

Problemet med dette er at det tilrettelegger for så mange andre hensyn som må tas. Har man først sagt A, forventes det at man sier B også. Hvis Eid er så fint, da er vel faste (eller nattespising) også helt greit? Uavhengig av hva slags jobb du har eller hvor gammel du er. I Danmark oppfordret Utlendings- og integreringminister Inger Støjberg muslimer til å legge ferien til ramadan:

Det kan helt lavpraktisk være farligt for os alle, hvis buschaufføren hverken spiser eller drikker i løbet af en hel dag, ligesom man selvsagt ikke yder eller præsterer nær det samme på fabrikken eller på sygehuset, hvis man gennem en hel måned ikke spiser eller drikker i alle døgnets timer.

 

Dette gir deg fremdeles ingen muslimske velgere, Erna, bare irriterte høyrevelgere.

Hvor flat kan man legge seg? Etter så mange terroraksjoner i islams navn i Storbritannia er hun fremdeles på stadiet med «incredible contribution». Incredible? Ja, dét kan man si. Men hun mente det dessverre ikke ironisk. Det var nok mange som reflekterte over hva hun sa mens hun var enda gråere i fjeset enn John Major.

For dem som orker å se hele Theresa Mays hilsen om hvor takknemlige vi andre er for berikelsen av islam:

Kontrasten var stor fra Europa til Det hvite hus. I fjor nektet som kjent Donald Trump å videreføre den nye tradisjonen med Eid-feiring. I år tok han en ny vri. Et fåtall mennesker var invitert til feiringen, og muslimene som var til stede, var hovedsakelig utenlandske ambassadører. Det var ingen amerikanske muslimer. Slik demonstrerte Trump på en enkel måte at muslimer er gjester og at amerikanere er kristne. Trumps iftar-middag var politikk og diplomati. Amerikanske islamgrupper som Council on American-Islamic Relations (CAIR) var ikke invitert. De skjønte nok hva dette dreide seg om. At dette ikke var noen invitasjon til det muslimske samfunnet i Amerika:

“It is difficult to view the event as part of an outreach campaign to the Muslim community”, sa talsmann for CAIR, Ibrahim Hooper.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!