Sakset/Fra hofta


Sachsen-Anhalts statsminister Reiner Haseloff. Foto: Axel Schmidt / Reuters / Scanpix.

 

Volden mot politiet i asylmottaket i Ellwangen har satt en støkk i tysk offentlighet og vært førstesidestoff i tyske aviser flere dager på rad. I norske aviser er det naturligvis ikke et knyst. I den grad noen fortsatt kan tysk, handler det om uvelkommen informasjon.

Statsminister Angela Merkel ligger lavt i terrenget etter Ellwangen, men blant sentrale konservative politikere i Tyskland er det stadig flere som taler oppriktig om de store problemene med asylmigrasjonen.

En av dem er Reiner Haseloff (CDU), som er statsminister i delstaten Sachsen-Anhalt. I et intervju med Welt am Sonntag snakker Haseloff uvanlig åpenhjertig til toppolitiker å være om konsekvensene av det som har pågått de siste årene.

I kommunikasjonsalderen virker det innledende spørsmålet fra reporter Claus Christian Malzahn nesten ufattelig naivt, men svaret han innkasserer gjør inntrykk:

Welt am Sonntag: Herr statsminister, Ellwangen ligger i Baden-Württemberg. Har det som skjedde der, likevel en politisk virkning i Sachsen-Anhalt?

Reiner Haseloff: Naturligvis. Også i Sachsen-Anhalt er dette et stort tema både i mediene og for befolkningen. Folk følger nøye med på om staten ivaretar sine oppgaver. Til det hører grunnleggende gjennomføring av lov og orden. Hvis det ikke skjer, som for eksempel den nyttårsnatten i Köln eller nå i Ellwangen, fører det til et tap av tillit til politikken og staten. Vi trenger altså ikke noe rykk til høyre, men snarere en rettsstat. Hvis det gis inntrykk av at politiet ikke har kontroll på sikkerhetssituasjonen eller er redd for mobben, har det fatale følger. Og det gjelder for hele Tyskland.

Statsministeren virker likevel ikke helt i forkant av begivenhetene. For er ikke tillitstapet allerede et faktum? Hvor mange borgere i Vest-Europa tror fremdeles at deres egne regjeringer har kontroll over samfunnsutviklingen?

Haseloff erkjenner at krisen ikke er over – om det noensinne var rett å bruke ordet krise, som betegner et forbigående fenomen, om varige og dyptgripende forandringer. Med det motsier han koalisjonspartnernes meddelelser:

Under koalisjonsforhandlingene i Berlin ved begynnelsen av året erklærte SPD og unionspartiene at flyktningkrisen i grunnen var over. Er den virkelig det?

Nei, den er ennå i full sving. Selv om vi ikke lenger har den masseinnvandringen vi hadde høsten 2015, sliter både delstatene og kommunene med konsekvensene. Vi står kun ved terskelen til integreringen av menneskene som kan bli her. Når det gjelder integreringen for eksempel i arbeidsmarkedet, er det blitt tatt noen første skritt, men heller ikke noe mer. Hva skolene angår, leter vi desperat etter lærere som kan utdanne og ta godt vare på de unge flyktningene, uten at det senker nivået for de andre barna. Og sist men ikke minst er det mange flyktninger som ikke har oppholdstillatelse i Tyskland, men som uansett er her. Sånn kan vi ikke ha det. Også her må vi håndheve gjeldende rett.

Hvor befriende ville det ikke være om andre politikere, også noen av våre egne, erkjente at oppgaven med å gjøre migrantenes barn til dugelige samfunnsborgere fremkaller desperasjon?

Statsministeren erkjenner at sakene som skaper oppslag, avslører strukturelle mangler:

Ellwangen viser nok en gang statens kontrolltap. De kunne kanskje innvende at det er et enkelttilfelle. Men er det virkelig et enkelttilfelle?

Folk føler i det minste subjektivt at staten mister kontrollen. I en global verden er det desto viktigere at staten har en beskyttende og regulerende funksjon. Det er mange eksempler, ikke bare Köln eller angrepet i Berlin, som viser mangler her.

Avisen spør hvordan Haseloff synes det går med integreringen i delstaten. Han gir noen edrueliggjørende opplysninger hva angår utdanningsnivået hos «flyktningene»:

Der hvor det virkelig finnes vilje til å integrere menneskene som har kommet til oss, og mulighetene til å yte hjelp og støtte er gode, ser det bra ut. Til det kreves klare og raske beslutninger om hvem som kan og ikke kan bli igjen, og en realistisk vurdering av integreringspotensialet. At det bare er halvparten av de 100 utenlandske legene i Sachsen-Anhalt som klarer språktesten, og at halvparten av disse ikke består den faglige prøven, er for meg et alarmsignal.

Avisen bemerker at Alternative für Deutschland (AfD) fikk nesten 25 prosent av stemmene ved valget til delstatsparlamentet. CDU-politikeren erkjenner at det ikke er uten grunn:

Partiet setter ofte fingeren på saker hvor befolkningen ser mangler og problemer. Disse sakene må politikken ta på alvor og løse. Tar man sakene fra AfD, tar man suksessen fra dem også.

Når andre partier kopierer ens egne vinnersaker, er det et klart tegn på at man hadde rett. Men vil velgerne foretrekke kopien eller originalen?

Haseloff mener at EUs yttergrense må beskyttes bedre. Dersom dette mislykkes, må enhver beskytte sine nasjonale grenser. Det finnes «rom for forbedring», sier han diplomatisk.

Sikringen av EUs yttergrense er jo i grunnen blitt delegert til despoter som Erdogan.

Ja, og det liker jeg ikke. Det stemmer at vi i dette spørsmålet har gjort oss avhengige av blant andre Erdogan. Men det kan ikke fortsette på den måten. EU må i mye sterkere grad enn nå og tidligere utvikle sine egne konsepter for sikring av sine grenser, ikke bare i den nye budsjettperioden. Og når det gjelder sikring av de nasjonale grensene, finnes det et klart rettslig grunnlag for det ved behov.

Schengen har altså ikke opphevet statens forpliktelse til å beskytte de nasjonale grensene hvis EU ikke beskytter yttergrensen. Men hvor mange er oppmerksomme på dette?

Fri bevegelse er ikke alt, sier Haseloff:

Den frie bevegelsen internt i EU er et verdifullt gode. Den har gjort oss sterkere økonomisk. Likevel finnes det alltid en avveining mellom økonomiske interesser og sikkerhetshensyn. Der må vi finne den rette balansen. Hvis vi ikke gjør det, vil mange velgere gå over til protestpartiene. Hvis Schengen ikke fungerer, må sørge for nasjonalstatlige sikkerhetstiltak uten å oppheve den frie bevegelsen i EU. Og da er vi tilbake til Ellwangen: En stat må alltid gjøre det klart at den har et reaksjonsmønster i krisetilfeller. Og den må aldri fremstå som overbelastet.

Haseloff har en klar forståelse for hvor sårbare mindre lokalsamfunn er:

Det kommer fremdeles rundt 10.000 asylsøkere til landet hver måned. På ett år tilsvarer det den samlede befolkningen i Dessau og Wittenberg. Samtidig bor det nå hundretusenvis av migranter i Tyskland som har fått asylsøknaden avvist og er pliktige til å forlate landet. Men uttransporteringene er fortsatt veldig vanskelige eller umulige. Hvordan vil De løse dette?

Der må forbundsrepublikken forhandle intenst. Det kan ikke være slik at stater ikke tar tilbake sine egne borgere eller somler med å utstede identitetspapirer. Det gjelder fremfor alt migranter som har kommet for å drive med kriminalitet. Disse er hovedproblemet. Det holder med et titalls slike for å ødelegge stemningen i en småby. Dette kan vi ikke tolerere. Jeg gir min uttrykkelige støtte til innenriksminister Horst Seehofers (CSU) forslag om lukkede sentre for avviste asylsøkere i delstatene, også for å sikre at det som skjedde i Ellwangen, ikke gjentar seg.

At det ikke behøves mange personer med kriminell legning for å ødelegge en småby, er et fenomen også norske lokalsamfunn etterhvert lærer på den harde måten. Den demografiske omveltningen som har skjedd i Oslo, begynner også å gjøre seg gjeldende landet rundt.

Men hvor mange politikere i Norge taler like usminket om disse tingene som Sachsen-Anhalts statsminister?

Hvis det skulle inntreffe et politisk stemningsskifte i Norge hva angår revolusjonen i Europa, vil det neppe skje takket være innenlandsk politisk tenkning, men som følge av nyorientering i de store europeiske landene. Vi kunne ha lært av våre egne feil, men må i stedet vente på at andre lærer av sine.

Haseloff er bare en i rekken av voksne mennesker blant tyske politikere som har talt fornuftig den senere tiden. Man kan spørre seg hvorfor de ikke åpent utfordrer Angela Merkel. Hvor vanskelig ville det egentlig være å erstatte henne som kanskje har gjort mest for å ødelegge Europa de siste årene?

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.