Nytt


Syriske migranter demonstrerer foran Keleti-stasjonen i Budapest den 3. september 2015, med krav om å få reise til Tyskland. Foto: Wikimedia Commons.
 

«Flyktninger» som voldtar og nordafrikanske tyveri- og narkobander skaper overskrifter i Tyskland. Er det tale om enkelttilfeller eller et fenomen? spør Die Welt, og gir selv noe av svaret:

I mer enn ett år har politiet i Hamburg fremhevet oppholdsstatusen til utlendinger mistenkt for forbrytelser. Ved regelmessige spørsmål til senatet i Hamburg er statistikken for de siste tolv månedene blitt hentet inn og klassifisert av CDU-politikeren Dennis Gladiator, som er innenrikspolitisk talsmann i delstaten. Nå foreligger resultatet: Knapt hver tiende mistenkte er asylsøker, har asylrett, er kvoteflyktning eller bor i Hamburg på tålt opphold.

Med tanke på at disse gruppene utgjør 2,9 prosent av befolkningen i Hamburg, handler det altså om en stor kriminell overrepresentasjon av «flyktninger» i delstaten. Det kan ikke være tvil om at Tysklands flyktningepolitikk har resultert i import av uforholdsmessig mye kriminalitet.

Overrepresentasjonen gjelder også utlendinger som er kommet til byen på annet vis:

Om man ser bort fra overtredelser av utlendingsloven, som ulovlig innreise og opphold, er antall mistenke i følge et svar gitt til senatet, 71.272 personer. Av disse var det 43 prosent som ikke hadde tysk pass, og nesten ti prosent var flyktninger.

For visse lovbruddstyper er de sistnevntes andel enda høyere: For boliginnbrudd, voldtekt og andre seksualforbrytelser nesten 15 prosent. Tallenes tale er klar, mener Gladiator: Nærværet av de angjeldende personene kan ikke lenger tolereres.

Avisen går langt i å relativisere betydningen av sin egen nyhet: Man minner om at ikke alle mistenkte blir dømt, som om det ville gjøre mirakler med den statistiske overrepresentasjonen – samt at unge menn, jevnt over mer kriminelle enn andre, utgjør en stor del av asylsøkerne, som om det var en trøst at det er de mest kriminelle landet importerer. Noe beror på kulturelle misforståelser. Vold skjer dessuten mellom asylsøkere, som om det liksom var 2–0 til Tyskland, kriminaliteten er konsentrert i visse strøk hvor ingen kondisjonerte bor, og man antar at mørketallene er større for tyske kriminelle – alltid en grei joker, disse mørketallene: Man snakker eller tier om dem alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Man tier f.eks. når man understreker at jammen kriminaliteten går jo ned! Kort sagt kriminologisk autopilot.

Det ville mildt sagt ha vært interessant å vite til tilsvarende prosentandelene for hele landet, for ikke å snakke om tallene for vårt eget land. Enhver som observerer kriminalitetsbildet på bakken, vet at det – for å låne avisens formulering – er tale om et sosiologisk fenomen snarere enn enkelttilfeller. Ansvaret er politisk, og de som har det, vil gjøre alt for å slippe å ta det. Ved ethvert forsøk på å oppnå innsikt, må man derfor regne med iherdig sandpåstrøing fra dem som har fornektet virkeligheten.

 

Die Welt