Kommentar

Line Elvsåshagen i Planet Plast. (Skjermbilde: NRK)

 

Line Elvsåshagen er topp. NRKs nye stjerneskudd leder TV-serien «Planet Plast», og hennes rosa hår har blitt kjennetegnet i flere utleverende TV-serier, som «Line Jorda Rundt» eller «Line Fikser Kroppen». I et stort intervju i Aftenposten 14. april får leseren innsikt i 27 åringens liv og tanker, og hvordan det rosa håret har blitt en fane i krigen mot plast. Det er bare et ørlite problem med intervjuet: Du trenger ikke lese det, for du vet allerede hva hun vil si.

Bor hun i Oslo? Naturligvis. Er hun singel? Det er de alle, for det er visst umulig å finne kjæreste i havet av single mennesker, som er større enn noensinne. Er hun miljøengasjert? Naturligvis. Er hun redd for å bli gammel og dø? Dumt spørsmål. Er hun overbevist om at mennesket kan forandre seg og bli bedre? Jajamen. Hater hun Trump? Gjett tre ganger. Er hun opptatt av å være blid, og hater nettroll? Check.

Hele intervjuet er sånn. Hver eneste setning kan makthavere, eliten eller media omfavne og si «denne dama er helt ufarlig for oss!» Line følger Erna Solberg og Jonas Gahr Støre til døra. Ingen av dem har noe å frykte fra den kanten. Og der ligger feilen, både hos Line Elvsåshagen og hele generasjonen hennes: De er utrolig samfunnsengasjerte, og likevel så ubegripelig glatte og konforme. For hvor enkelt er det ikke å være engasjert i kampen mot plast, i stedet for samfunnsødeleggende flerkulturell politikk? Hva risikerer man da?

En stor generasjon vakre snøfnugg

Line er altså 27 år gammel, men det er som om Aftenposten har intervjuet en tiåring. Intervjuet er full av selvfølgeligheter, gode intensjoner og brennende engasjement for alle de «riktige» sakene og meningene, slik som denne perlen:

«Listen over ting Line er redd for er lang. Men på topp tre, i konkurranse med redsel for å bli blind eller at moren skal kræsje på vei hjem til Larvik, ligger frykten for Donald Trump, frykten for døden og alderdom, og frykten for at verden skal gå til helvete. «De verdiene sprer seg i kjølvannet av Trump, er farlig, med alt det undertrykte sinnet som Trump er en reaksjon på, trenger jo å få komme ut sier hun»

Gjesp…no shit? Hvem har lært deg det da? Og hvor mange kjenner du som mener det samme?

Det er mangelen på dybde som er så foruroligende.

Hun pirker aldri borti hva som er galt med Trumps politikk, hva som evntuellt kan være godt med den, og hvorfor alt dette sinnet har oppstått blant amerikanske velgere. Ei heller på hvilken måte verden skal gå til helvete, hva det egentlig innebærer, og for hvem? Selv inkaene og aztekerne trodde verden skulle gå til helvete, og det gjorde den: De bekymret seg for gudenes vrede, men burde heller bekymret seg for populasjonsveksten, fiender, angrep, masseinnvandring av fremmede, og om kulturen deres skulle bli utslettet av fremmed erobringskultultur. For det var det som skjedde. (Og det var bra for alle andre, ettersom kulturen deres var skrekkelig) Der har man for å være sloppy med innvandringspolitikken og ha underlegne våpen. Take heed.

Sånt bekymrer ikke Line og hennes generasjon som nå er bekymret for hvor mye plast vi bruker. De sier ting som alle liker, og så blir alle venner, og så blir verden bedre – som fjerdeklassinger også gjør. Konflikter, paradokser, årsakssammenhenger, ringvirkninger, kompliserte avveininger, og ubehagelige fakta virker blåst bort. Når Generasjon Plast skal «provosere» er det mye lettere å «fikse tissen» på TV enn å påpeke at Trump skaper jobber og velferd for Amerikas fattige, og at klimakampen har oppnådd absolutt ingenting gjennom 25 år. Men føkk det. Nå er det plast som gjelder. Hvorfor akkurat plast av alle miljøproblemer? Jo nå skal du høre:

Ut med klimahysteri, inn med plasthysteri

Plastavfall skal bygges opp til å bli den nye miljøbølgen nå som klimahysteriet er på hell: Etter 25 år med endeløs innsats for å gjøre harmløs CO2 til «forurensing som truer menneskeheten» har ingenting slått til, og stadig flere blir drittlei tøvet. Bare klimaindustrien, media-aktivistene og politikerne holder det bunnløse grønne pengesluket i gang nå, så hva skal eliten gjøre for å fortsatt å holde miljøvern-melkekua levende med å spre dommedagstrusler og dårlig samvittighet? Plastforsøpling – voila!

Det skal de ha: Denne gang har de funnet et problem som faktisk er reelt, og som dyr faktisk dør av i motsetning til CO2 som holder alle grønne planter i live. De har til og med funnet et miljøproblem det kan gjøres noe med, i motsetning til klimaet som alltid har endret seg, og alltid vil endre seg uansett hva vi vedtar. Plast-trusselen skal hypes opp så alle prater om den, for da har folk noe viktig og riktig å snakke om, og alle kan føle at de «gjør noe». Og dermed slipper alle å diskutere ekte trusler som masseinnvandring, dumme politikere, egoistiske pressgrupper, og totalitære religiøse ideologier fra 600-tallet som river Frankrike og Sverige i filler. Det kunne bli vondt og vanskelig, og noen kunne jo bli krenket. Plastsøppel er svaret! Q-tips i do er problemet nå. (De blir fanget opp av vannverkets filtre, så de havner aldri i naturen altså.) Verdenshavene er fulle av plast. Dyra dør og Vesten har skylda. Vi må gjøre noe!

Det er ikke vesten som forsøpler

Tenk om Line med sin massive mediamakt kunne sagt noe sant og viktig, som «Plastforsøplingen er ikke vestens skyld, men u-land og kyniske diktaturer, og fremmede ukulturer sin skyld». Tenk det? Men Line sier ikke sånt. Hun lager plast-plukkfest på stranda, og «halvparten kommer fra oss vanlige folk. Fra det vi kaster på gaten eller i do.» Vet ikke Line at gatene blir feid, ryddet og søpla forbrent? Tror hun vi bor i Mogadishu eller Haiti? Vet hun ikke at kloakken blir silt og renset så knapt en våtserviett slipper ut i naturen? Vet hun hvor miljøbevisste nordmenn faktisk er? ALLE i Norge vet at man ikke skal kaste plast i Naturen. Nordmenn flest gjør ikke det. Plasten vår går rett til søppelforbrenning som igjen skaper energi. Det hun indikerer er rett og slett ikke sant – akkurat som det meste NRK har sagt om «klimaproblemet» i 25 år.

Sannheten er at 95% av plasten i verdenshavene kommer fra bare ti elver i verden, som alle ligger i Asia eller Afrika, hvor u-kulturer som driter fullstendig i miljøvern, og menneskene, har null behov for å holde det rent ryddig rundt seg. Hiv det i elva, og borte er det. Der ligger problemet. Line Elvsåshagen burde heller vist seg litt voksen og sagt sannheten. Da ville det vært et minneverdig intervju. Men da ville det også bli slutt på den lysende karrieren i NRK. Måten Karine Haaland ble behandlet og utstøtt, har skremt de fleste snøfnuggene som er så inderlig misfornøyd med sin egen kultur, sitt eget samfunn, og ikke minst sine medmennesker som de vil forandre til å bli som dem selv.

En showpiece uten analyse eller vilje til kontrovers

Det virker som alt foregår på autopilot hos Generasjon Plast, på en veldig engasjert måte altså. Man finner ingen dypere analyse, ingen vilje til å utfordre vedtatte sannheter, intet opprør mot makta, intet sinne over dårlig gobalistisk poltikk som river Europa i filler, ingen kontrovers, selvkritikk eller opplysning å spore. Det virker som de avtaler seg imellom hva som er «innafor», og så sier alle det, for da blir ingen lei seg. Line Elvsåshagen er NRKs meningslokomotiv som følger sporet, og har som jobb å dra så mange som mulig etter seg mot destinasjon et udefinert «bedre samfunn». Og derfor blir man blir sittende og lure: Sier hun det hun ønsker å si, og fikk jobb i NRK gjennom det? Eller fikk hun jobb fordi hun er villig til å si det statskanalen ønsker? Jeg mener: Hvor dørgende forutsigelig kan en 27-åring bli før det hele imploderer i selvforakt?

Line Elvsåshagen tror det konfirmanter frykter mest er «dårlige karakterer, syke foreldre, og at verden skal gå til helvete.» Der forveksler hun det hun ønsker skal være sant, med det som er virkeligheten: Vi foreldre som vasser i konfirmanter ser at konfirmanter er mest opptatt av seg selv, slik sunne 14-åringer gjerne er: De lurer på hvor mye cash de får, lurer på hvordan det er å drikke, om de vil tabbe seg ut når de endelig skal ligge med noen, eller om det er sommerferie snart. Selv etter 9 år med sosialdemokratisk propaganda i den norske skolen har ikke alle blitt kollektive, grønne og lydige globalister. Gudskjelov! Men Line har blitt det. Derfor fikk hun jobb i NRK – så «oppdragelsesprosjektet» av folket kan fortsette. NRK vil nemlig at alle skal bli som Line: Like flink, like grønn, like riktig, like lydig og like harmløs.

NB: Jeg har absolutt ingenting imot Line Elvsåshagen personlig.

Jeg kjenner henne ikke, har aldri møtt henne, og er 100% overbevist om at hun har de edleste og beste hensikter med det hun gjør. Jeg synes bare hun er dørgende kjedelig, og måtte hell og lykke følge henne videre på livets hav. Grunnen til at jeg skriver om akkurat henne, er at hun tilfeldigvis stikker seg frem som mediakjendis gjennom ren bingoeffekt, for det er akk så mange tusen andre som er prikk like henne og kunne gjort samme jobben for propagandamaskinen NRK.

Dette er mennesker under 30 som aldri har opplevd sosial uro, opprør, berlinmuren og den kalde krigens fiendskap. De har vokst opp i et overflods-Norge med sosialdemokrati som statsreligion, hvor flerkultur, masseinnvandring og islam er like selvfølgelig som å puste, og 17. mai er en feiring av mangfold og flerkutur, og ikke en nasjonal feiring av det unikt norske og frihet fra unioner og overnasjonalitet. De er gjennomdressert på globalisme, samarbeid, dialog, konsensus, positivitet, «det nye vi», og med endeløs tro på «Det Grønne Skiftet», på NAV og at alt går bra bare man tenker positivt. De stemmer Ap og Høyre hvis de er uinteressert i politikk, og Rødt, SV og MdG hvis de er politisk engasjert, og reagerer med sjokk og vantro hvis noen påpeker at disse partiene er ekstremistiske, på bærtur eller ødeleggende for Norge. Tenk å si sånt!? Det burde bli forbudt!

«Line vil at alle skal få være seg selv. Det er adferden hun vil forandre»

Enhver som kritiserer deres virkelighetsbilde er farlige «hatere», «høyreekstreme» eller «fremmedfiendtlig», og bør utstøtes eller avfølges fra SoMe, for generasjon plastikk er først og fremst moralister: De passer grundig på hverandre og resten av samfunnet slik de har lært. De er økologiske nypietister involvert i en pissekonkurranse om hvem som er mest global, mest grønn og mest god – og nåde den stakkaren som ymter kritikk av dem. Da blir det ikke noen flere invitasjoner, og det vet de alle sammen: De synes til og med denslags mobbing er bra. I stedet snakker Line om det hun tror på. Og det er liksom der svakheten blir tydelig, for det er noe alvorlig galt der. Subtilt galt javel, men likevel galt. Jeg tror jeg overlater analysen til kommentarfeltet som består av mange kloke sjeler – men ordet «selvhøytidelig» er et viktig stikkord. Bare les dette sitatet:

«Hva tror du på?»

«Jeg har mistet troen på menneskeheten, fordi vi har rukket å gjøre så mye dumt på den korte tid vi har eksistert på kloden. Nå tror jeg kanskje den er på vei tilbake.»

Et dybdeintervju hvor mangelen på dybde er det avslørende.

Når man har mediamakt, skal man ikke si de riktige tingene. Da har man en oppgave, nemlig å si alt som er feil, vondt, vanskelig eller kontroversielt, så folk sitter med håret til vers og røyk ut av øra. Makta skal kritiseres! Harald Eias «hjernevask» er et glimrende eksempel i så måte. Sånn skal det gjøres! Karl Ove Knausgård er den andre ytterligheten: Han satt med både rampelys og mediemakt, og det viktigste han kom på å skrive om var…seg selv. Tusenvis av sider om meg, meg, meg. Finn feilen hvis du kan.

Og det er der Line Elvsåshagen avslører Generasjon Plastikk gjennom å ikke si noe som helst. Ingenting kontroversielt, nytt, spennende eller irriterende å by på, selv om hun altså kan sitte på TV og snakke med tissen sin via et speil, og love at nå skal det bli onani tre ganger om dagen i en uke. Wow…der gikk verden fremover gitt. Brød og sirkus. Rosa hår og tiss. Intervjuet er så glatt og plastskinnende at det nesten er umulig å finne noe å være uenig i, henge seg opp i, eller få nye ideer av. Og det bekrefter hun selv:    

«De (Nettsamfunnet Jodl, red anm.) er et av de verste sosiale mediene, fullt av anonyme rykter og sladder og dritt. Det leser jeg aldri. Leser ikke kommentarfeltene i Dagbladet og VG. Holder meg unna Facebook, På mine egne kontoer kommer det stort sett nestekjærlighet. Det er jo noen «dick-picks» i ny og ne. Men da er det bare delete, delete, og så går verden videre.»

Ja nettopp. Verden går videre. Men videre til hva?

Lines generasjon vil bare høre om nestekjærlighet, og stoler på at eliten tar seg av resten. Som «gammel, sint, hvit mann» har jeg fått høre at jeg ikke har rett til å reagere på det, men det er vanskelig å ikke reagere på Line & NRK når man jobber fra hemmelig kontoradresse, med forfattervenner som lever med sikkerhetstiltak, hemmelige adresse og telefonnummer, og mottar trusler stadig vekk fordi de sier sin ærlige mening. Line Line Elvsåshagen og hennes likesinnede irriterer oss dissidenter som løper en ekte risiko, for de har det så ubegripelig lett og ufarlig, og samtidig får de ubegripelig mye oppmerksomhet.

Det har blitt skummelt å ytre seg i det Europa som Generasjon Plastikk elsker, og som de kritikkløst omfavner mens de plukker plast på stranda og tror mennesket snart blir til noe bedre…sånn som meg, meg, meg. Man kan bli utestengt fra Facebook og Twitter fordi man er ateist, og anitifa-ekstremister organiserer rapportering på vegne av stakkars islam. Man kan miste venner, kollegaer, karrieren, jobben, livsgrunnlaget og i verste fall liv og helse bare gjennom å være kritisk til innvandringen som truer hele velferdsstaten og Europas stabilitet – og det var ikke sånn før. Det var ikke det. Men det husker ikke Line. Hun ser bare fremover slik hun får betalt for.

Før haiket jenter med vilt fremmede. Gjerne over hele Europa. Det ble regnet for å være litt sprøtt, men var ganske vanlig og ganske trygt. På bare 30 år har samfunnseksperimentet «flerkultur» utryddet kvinnelige haikere. Ja, nesten alle haikere. Før var ytringsfrihet også helt selvfølgelig. Absolutt. Så kom Midtøstens voldskulturer og gjorde alt utrygt, mens flerkulturens apostler vil gjøre sensur av religionskritikk til noe bra. Akkurat som i Midtøsten – for der er jo alt så strålende. La oss få enda mer Midtøsten hit. Smart.

Jeg lurer på hva Line Elvsåshagen mener om Europas høyre-dissidenter?

Hva mener hun om Generasjon Identitet? Om massemønstringene av vanlige tyske borgere som har fått nok av Merkel, EU, skjeggebarn, voldtekter, bilbranner og islam, og går i stille fredelige tog for å protestere mot problemene? Om modige, iranske kvinner som risikerer alt ved å ta av seg hijaben? Om populasjonsveksten i Afrika og Asia som vil strippe all natur vekk, og kan knuse Europas velsferdsstater om bare få tiår? Om «fredens religion» som skaper så mye krig gjennom macho-ukultur og hat mot vantro, jøder og kvinner? Vet hun om problemene? Forstår hun hva det kan ende med? Nei si det?

Tenker hun at «hvis det er så ubehagelig å opponere, hvorfor holder dere ikke bare kjeft, og blir med å plukke plast på stranda i stedet?» Vi må jo være idioter. Hvis vi bare var som henne ville vil sluppet alle ubehagelighetene, ingen ville bli irritert, alle kunne slippe hemmelige adresser, og samfunnet ville bli mer harmonisk og hyggelig, og alle kunne smile til hverandre og le av dick-picks og andre kontroverser. Hvorfor gjør vi ikke det? Hvorfor blir alle sinte, overrasket og provosert hver gang vi sier noe? Shut up and get on with the program! Hvorfor er vi så slemme og vanskelige, når det er så lett å være lett, og så utrolig mye bedre betalt både sosialt og økonomisk?

Nei si det.

dailymail.co.uk

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!