Gjesteskribent

Fra venstre: Terje Tvedt, Synnøve Engh, Grete Brochmann, Arnfinn Midtbøen, Andreas C Halse. Foto: Øyvind Thuestad

Universitetet i Oslo inviterte prisverdig nok til en fagdebatt på Nasjonalbiblioteket fredag 6. april 2018 om en av fjorårets mestselgende bøker, historieprofessor Terje Tvedts Det internasjonale gjennombruddet. Fra «ettpartistat» til multikulturell stat (Dreyer, 2017).

Boka er det første akademiske oversiktsverket som slår fast at Norge de siste tiårene er grunnleggende og varig forandret på mange vis, blant annet gjennom masseinnvandring fra hele verden, utvikling av en ny humanitær-politisk elite, etablering av en flerkulturell statsbyggingsideologi, der første bud er at staten skal opptre nøytralt.

Jeg skal ikke gi noe fullt referat av paneldebatten, som ble fulgt av mange hundre interesserte borgere. Her vil jeg bare nevne sosiologiprofessor Grete Brochmann, og kun ett av hennes poenger under diskusjonen.

Brochmann hevdet at Tvedt overdriver nå han skriver at de siste tiårene er et historisk brudd. For Brochmann var det snakk om kontinuitet, hun hevdet at på hverdagsplanet er forandringen fra 1970 til i dag gjenkjennelig. Hun mente at Tvedt leste for mye inn i offentlige utredninger, og at ”en virkelighetssjekk” ville vist at norsk nasjonal kultur og hverdagsliv er lite grunnleggende forandret.

Her avslørte sosiologiprofessoren en merkelig klasseblindhet. Nordmenn erfarer nemlig ikke konsekvensene av masseinnvandringen på samme måte i sine dagligliv.

Dagliglivet på 70-tallet er for øvre middelklasse ikke vesentlig endret i dag, det er nok i stor grad sant: Båtene, bilene og husene har blitt større, skilsmisser hyppigere, feriereisene lenger og mer eksotiske, men Ullevål skole er lik seg selv, sørlandshyttene er i de samme familienes eie, man har fremdeles hjelp i huset med barn, husstell og oppussing, og Holmenkolltrikken har de samme stoppestedene. Da kan man tro at de største endringene på 50 år er at lørdagsgrøten er byttet ut med lørdagspizza, og at mange eplehager er ofret på fortettingens alter.

Men om du levde på Stovner eller Furuset i 1970 vil omtrent ingen kunne si at dagliglivet i dag er omtrent som den gang. Hverdagen er tvert imot helt og holdent forandret; det har skjedd et historisk brudd omtrent så omfattende som det kan få bli (i fredstid): en homogen befolkning er i stor grad skiftet ut og erstattet av innvandrere fra hele verden, det har etablert seg et språklig, kulturelt og sosialt mangfold Norge aldri har erfart før og barnehager, skoler, kjøpesentre, fritidstilbud, helseforhold, ekteskapsmønstre og kriminalitetsbilde er grunnleggende forandret som følge av dette.

Representerer så de siste tiårenes utvikling et brudd eller en kontinuitet? Dette er jo ikke et faktaspørsmål, det er et klassespørsmål (eller sosiogeografisk spørsmål). Svaret avhenger av hvem du spør. Og hvem du identifiserer deg med. Og hvem du tror representerer den voksende samfunnstrenden.

Det er rart at ikke en sosiologiprofessor ser dette intuitivt.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.