Sakset/Fra hofta

Nyankomne eritreiske migranter venter på å bli registrert som flyktninger i et mottakssenter i Endabaguna, Etiopia, mens Norges kronprinspar er på besøk der den 9. november 2017. Illustrasjonsfoto: Tiksa Negeri / Reuters / Scanpix.

 

I fjor kom 4208 personer til Sveits som en del av familiegjenforening i asylsaker – en tredjedel fler enn i 2016 og mer enn noensinne de siste ti årene. Over åtti prosent av dem som kom var barn med angivelig tilknytning til tidligere ankomne i Sveits. Resten var hovedsakelig ektefeller. Mer enn halvparten av slektningene ankom fra Eritrea.

Det har vist seg at mange av de som kommer på familiegjenforening ikke er nære slektninger til flyktninger i det hele tatt. Juks er utbredt, hører man. Konkrete tilfeller er derimot lite kjent offentlig, fordi lovverket hindrer slik informasjon fra å bli publisert. Basler Zeitung (BAZ) har imidlertid fått innblikk i en straffesak for Aarburg kommune i kantonen Aargau, og kan avdekke hvordan asylbedrageri foregår.

Eritreiske D (BAZ kjenner hans navn) kom til Sveits i slutten av 2008 og søkte om asyl. Han hadde angivelig ingen papirer, så hans identitet kunne ikke verifiseres. Likevel godkjente myndighetene hans søknad i 2010, noe som medførte at D fikk oppholdstillatelse og status som flyktning. D hevdet allerede i 2008 at han hadde en ektefelle og en to år gammel datter i Eritrea. I 2011 kom begge disse to til Sveits, og både ektefellen til D og den angivelige datteren fikk flyktningstatus i landet.

Ekteparet hevdet nå overfor myndighetene at de hadde et annet barn sammen i Eritrea – en sønn som vi kan kalle B, og som var 13 år på den tiden. I 2013 reiste den påståtte sønnen til Sveits. På anbefaling av sin angivelige mor, som allerede var i Sveits, reiste sønnen under falskt navn. Myndighetene ville først ikke gi ham flyktningstatus, men fordi han tilsynelatende var sønnen til en familie som allerede hadde fått innvilget opphold i Sveits, ble han allikevel «anerkjent uten videre» som flyktning. Familien på fire bodde nå i Aarburg og levde på trygd.

Nylig viste det seg at alt dette var løgn. Datteren var Ds biologiske barn, men ikke datter av hans påståtte ektefelle. Og B var ikke sønn av paret, men broren til den påståtte far D. «Sønnen» blir heretter kalt S. Den påståtte moren hadde gjort seg ti år eldre (og oppgitt falskt navn) da hun kom til landet, fordi hennes virkelige alder ville avslørt at hun ikke kunne være mor til S.

Disse «flyktningene» koster skatteyterne i Aarburg en betydelig sum penger hvert år. Bare støtte til leie av leilighet koster 1.210 sveitserfranc eller ca kr. 10.000 per måned. I tillegg fikk familien mer sosialhjelp fordi de hadde en «sønn», anslått i 2016 til minst 14.000 franc eller ca kr. 115.000 pr. år ekstra.

Som voksen koster denne «sønnen» alene samfunnet nå rundt 1.800 francs i måneden – totalt 21 600 francs eller ca kr. 177.000 pr. år. Omkring 1/3 av Aarburgs samlede skatteinntekter går til sosialhjelp, og utgiftsnivået truer kommunens eksistens.

Kantonretten i Aargau dømte i februar i år den eritreiske D til en betinget dom på seks måneder og en bot på 1.500 franc eller ca 12.000 kroner for trygdesvindel. Siden D lever på sosialhjelp, er det tvilsomt om boten samt saksomkostninger på drøyt kr. 40.000 kan betales. Hva som eventuelt skjer med ektefellen og «sønnen» S, og om disse også kan vente seg et oppgjør med myndighetene, er ennå ikke klart.

En betinget dom samt en bot man ikke kan betale, gjør neppe særlig inntrykk hos noen i denne «familien». Det er en svært beskjeden pris for å leve på andres penger.

 

Bestill «Europas underlige død» av Douglas Murray bok fra Document Forlag her!