Gjesteskribent

Tegning: Karine Haaland

«Gå og se filmen om Utøya. Gå hjem og skam deg». Dette sier Arbeiderpartiets Kjersti Stenseng til vår justisminister idag.

Terroren den 22. juli rammet ikke bare landet og alle oss som er glade i det, den rammet også og ødela livet for alltid for familier, overlevende og pårørende.

Terroren 22. juli rammet på Utøya og i Regjeringskvartalet.

At Arbeiderpartiet i ettertid knytter tragedien til til sitt eget parti og angrepene på Utøya, og at de overlevende og pårørende fra Regjeringskvartalet verdiges liten oppmerksomhet, vekker reaksjoner.

At Arbeiderpartiet bruker ungdommene på Utøyas lidelser for alt det er verdt, vekker reaksjoner.

Nå ber også partisekretær Kjersti Stenseng landets justisminister i den borgerlige regjeringen om å se filmen som handler om Utøya, og ber henne om å skamme seg.

Hva er det justisministeren skal skamme seg over?

Er det terroren hun skal skamme seg over?

I så fall – på hvilken måte var justisministeren delaktig i terroren?

Ønsker Stenseng å fremstillle regjeringspartiet Frp som ansvarlig for drapene på 69 mennesker sommeren 2011?

Når Stenseng kommer med dette utspillet får jeg lyst til å spørre henne om om hun hadde våget dette:

å sette seg i stuen hjemme hos en av de familiene som mistet en sønn eller en datter den dagen, og fortelle dem at hun og partileder Støre nå har kommet opp med en listig plan for en ny måte å bruke terrorangrepet på, som de håper vil bringe partiet tilbake til makten igjen – nemlig å legge skylden for drapene på landets nåværende justisminster i den borgerlige regjeringen, og hennes parti!

Det kunne Stenseng, i mine øyne , like gjerne gjort.

AUFs leder Mani Hussaini uttaler i NRK at det ikke er sikkert at han vil invitere landets statsminister til sitt partis minnemarkering 22. juli på årets sommerleir. Dette fordi statsministeren ikke beklaget et annet regjeringsmedlems krasse uttalelser myntet på Hussainis parti.

AUF-lederens utspill om å nekte landets statsminister adgang til minnemarkeringen av en nasjonal tragedie, vitner om en total mangel på  dømmekraft og forståelse av partiets og sin egen rolle, i forhold til vårt felles minne om tragedien og dens ofre.

Den som ikke blir funnet verdig får ikke vise sin sorg.

AUF-lederen gjør med dette utspillet minnemarkeringen for 22. juli om til sitt eget private arrangement, hvor politiske motstandere blir truet med og straffet med utestengelse om de ikke adlyder.

Partisekretær Stenseng forsøker i et desperat utspill å få et av den sittende regjeringens medlemmer til å fremstå som medvirkende til et kaldblodig massedrap.

Det høres ut som nyhetene fra et land langt borte. Med tom statskasse og sviktende infrastruktur, hvor bitre generaler med mørke solbriller og forgylte epåletter kjemper om å knuse hverandre i mudder og søle før de stiger ombord i et privatfly med kofferter fulle av sedler og etterlater seg et land i ruiner.

Det er uverdig.

På Youngstorget står et monument over Arbeiderbevegelsen. Bevegelsen som en gang skulle gi verdighet og oppreisning til vanlige folk.

Frihet og solidaritet.

Det er så en kan gråte.

 

Karine Haalands blogg

 

Kjøp Kent Andersens bok her!

Les også