Sakset/Fra hofta


Anne Skevik Grødem, stillbilde: Institutt for samfunnsforskning / YouTube.

 

Den kraftige nedgangen i fødselstallene som SSB kunngjorde tirsdag, er i det store og hele blitt møtt med offentlig likegyldighet. Men noen reagerer. En av dem er dr. polit. Anne Skevik Grødem, som er forskningsleder på velferdspolitikk ved Institutt for samfunnsforskning.

På 8-nyhetene på NRK onsdag morgen kommenterer hun situasjonen på denne måten:

Vi er jo bekymret for muligheten til å finansiere velferdsordningene på lang sikt, og den store bekymringen der er jo eldrebølgen og det at befolkningen jevnt over blir eldre, sånn at færre kommer til å være i arbeid. Og så hadde vi jo håpet at innvandring skulle bli en måte å svare på den utfordringen på, fordi at innvandrere er unge og arbeidsføre folk, og de skulle komme seg i jobb og hjelpe med å betale for alle disse gamle. Men hvis det blir til at innvandrere ikke kommer i jobb, men at de blir stående utenfor og også blir en gruppe som skal hente noe ut av velferdsstaten, så styrker jo det finanansieringsproblemet istedenfor å løse det.

Uttalelsen kan gjøre en både glad og oppgitt på samme tid. Glad fordi en viktig erkjennelse ser ut til å ta form; oppgitt fordi den sitter så fryktelig langt inne.

Det nærmer seg 12 år siden eksperter i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) advarte om at den lave yrkesdeltagelsen blant innvandrere fra ikke-vestlige land truet med å utgjøre en langsiktig regning som kunne tømme hele oljefondet – en analyse som ble omtalt av Halvor Tjønn i Aftenposten. I de senere årene har utredninger fra Brochmann I- og II-utvalgene bekreftet analysen fra 2006. Erfaringer fra andre land peker i samme retning.

I «Betraktninger over revolusjonen i Europa», som først kom ut i 2009 og siden ble utgitt på norsk på Document forlag, vier Christopher Caldwell – redaktør for Weekly Standard og spaltist i Financial Times og Wall Street Journal – et helt kapittel til innvandringsøkonomien. Caldwells resonnement bygger på data fra en rekke land, og er ugjendrivelig: Innvandringen redder ikke økonomien.

Forfatteren bruker blant annet Spania som eksempel, og viser til forskning av Harvard-økonomen Martin Feldstein:

I de neste femti årene vil Spanias befolkning forbli den samme, ca. 44 millioner innbyggere, men forholdet mellom arbeidere og pensjonister vil falle fra 4,5 : 1 til under 2 : 1. Feldstein spurte seg hva som ville bli virkningen av å hente inn to millioner fremmedarbeidere, dvs. en 54 prosents økning i antall utenlandsfødte som allerede befinner seg dertillands i øyeblikket. Vi kan anta at de samfunnsmessige virkningene ville være enorme, muligens nedbrytende, og kostbare. Men Feldstein viser at den skattemessige virkningen av en slik tilstrømning ville være neglisjerbar. Disse nykommerne ville bare utgjøre en ti prosents økning i arbeidsstyrken. Og siden innvandrere har en tendens til å ta de dårligst betalte jobbene, ville økningen i lønnsutbetalinger, som ved beskatning er med på å betale for velferdsstaten, være langt under ti prosent. Feldsteins estimat av økningen i lønnsutbetalinger – «omtrent åtte prosent eller noe mindre» – lyder optimistisk. Fra disse åtte eller færre prosentene må man trekke fra den høye kostnaden ved innvandrernes helsestell og skolegang. Så snart man tar dette i betraktning, virker det usannsynlig at bidraget innvandrerne gir til velferdsstaten oppveier kravene som de før eller senere vil rette mot den.

For innvandrerne er ikke udødelige. De blir også gamle, de går også av med pensjon, og systemet må ta seg av dem og deres familier, som er større enn gjennomsnittet. Europeiske ledere har møtt dette problemet med lite annet enn ønsketenkning. «I det lange løp vil innvandrerne selv eldes og bidra til økende avhengighet,» het det i en rapport utgitt av det britiske innenriksdepartementet ved slutten av 2007, «men bare hvis man antar at de blir i Storbritannia i løpet av pensjonisttilværelsen.» Milde himmel! Hva slags andre antagelser kan man gjøre? Skal man anta at innvandrerne vil gi flere tiår av sine liv og titusener av pund av sine inntekter for å finansiere en dyr og omfattende velferdsstat for europeerne, for siden å luske fornøyde tilbake til den tredje verden og tilbringe pensjonisttilværelsen i fattigdom, akkurat i det øyeblikk de er i ferd med å innkassere fruktene av sine bidrag?

Caldwell skriver om lignende resultater fra Frankrike, Tyskland og Danmark: I samtlige tilfeller ender det med at innvandrerne tar mer ut enn de betaler inn. Det er ingen grunn til å tro at Norge skulle være noe unntak.

Alt dette reiser et viktig spørsmål: Hvorfor er norske forskningsmiljøer til de grader innesnødde at de ikke har fått med seg disse tingene?

Det er lett å tenke seg at mange har vendt det døve øret til disse advarslene på grunn av bjellesau-effekten fra alle dem som har fortalt eventyr om det motsatte.

Nylig avdøde Peter Sutherland – som hadde fartstid blant annet i Goldman Sachs, Global Forum on Migration and Development og EU-kommisjonen – uttalte fremfor det britiske Overhuset i 2012 at EU burde «underminere medlemsstatenes nasjonale homogenitet» fordi innvandringen ville bli helt nødvendig for økonomien. Den tyske økonomen Hans Werner Sinn har uttalt at innvandringen riktignok er en tapsforretning i øyeblikket, men at han tror den vil lønne seg på et eller annet tidspunkt i fremtiden. NHH-professor Victor D. Norman har også sagt at vi «i det lange løp» vil tjene på det. Det samme har Finlands sentralbanksjef Erkki Liikanen. The Economist har lenge skrevet det samme.

Problemet er at empirien ikke støtter det de sier. Disse herrenes spådommer bygger på antagelser om egenskaper ved den fremtidige innvandrerbefolkningen som er hentet rett fra luften. Kanskje fordi de er økonomiske fagidioter og betrakter mennesker som biomasse – en økonomisk variabel som kan skrus på etter behov som en hvilken som helst annen. Skru renten litt ned og biomassen litt opp, tjo hei.

Fraværet av kritisk tenkning på området er i ferd med å kjøre Europa rett i dass. Det ville være på høy tid om noen voksne og reflekterte mennesker tok over nå.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.