Nytt

Bildet: IS-fanger i landsbyen Ain Issa nord for Raqqa 24 juni 2017. Foto: Goran Tomasevic/Reuters/Scanpix

Den kurdiske YPG-militsen holder tusenvis av krigsfanger i Nord-Syria, mange av dem utenlandske. Men så langt skal ingen land ha sagt ja til å ta dem tilbake.

Mange av krigsfangene anklages for å ha kriget for IS, men det er også sivile blant dem.

Over halvparten av dem som er tatt til fange under kamper mot IS, er utenlandske krigere fra hele verden, framholdt YPG-leder Sipan Hemo på en pressekonferanse mandag.

De fleste er ifølge Hemo fra Russland, Europa og arabiske land, men inntil nå skal ingen land ha sagt ja til å ta sine borgere tilbake.

– Fram til nå har ingen ønsket å ta dem tilbake eller å stille dem for retten. Vi har dem fortsatt i lokale fengsler. Ærlig talt, vi vet heller ikke hvordan framtiden deres vil bli, sier YPG-lederen, som oppgir at den kurdiske militsen formelt har bedt flere utenlandske regjeringer om å ta sine borgere tilbake.

Når det gjelder krigere fra Syria, så vil de ifølge Hemo trolig bli stilt for lokale kurdiske domstoler eller bli løslatt.

Flere hundre kvinner

Ifølge Human Rights Watch er det rundt 800 kvinner fra 40 ulike land blant fangene, som holdes under sterkt kritikkverdige forhold. Mange av kvinnene har også barn.

– Disse kvinnene er i en svært vanskelig situasjon. Forholdene for de små barna er særlig ille, sa Nadim Houry i HRW til Die Welt lørdag.

YPG-militsen er ikke enig og mener at IS-fangene får den behandling de fortjener.

– Vi anser ikke terrorister for å være krigsfanger. Krigsfanger har visse rettigheter, men vi synes ikke IS-fanger skal ha det, sa talskvinnen Nasrin Abdullah under en pressekonferanse i Stockholm i forrige uke.

USA mener fangene bør sendes til sine respektive hjemland og straffeforfølges der. Men de fleste land, også USA, er skeptiske til å ta imot slike fanger, vel vitende om at det er vanskelig å framskaffe nok beviser til å få dem straffedømt.

Ønskes ikke

I forrige måned ble det kjent at de to britiske IS-krigerne Alexanda Kotey og El Shafee el-Sheikh satt i kurdisk fangenskap i Syria. De to skal ha tilhørt en beryktet IS-enhet som holdt utenlandske gisler fanget og ved flere anledninger halshogde dem for åpent kamera.

Storbritannia har gjort det klart at de slett ikke ønsker de to mennene utlevert, og USA har ikke lyst til å sende dem til Guantanamo-fangeleiren på Cuba.

USAs forsvarsminister Jim Mattis kommer trolig til å ta opp spørsmålet om krigsfanger når han møter forsvarsministrene fra de øvrige landene i koalisjonen mot IS i Roma tirsdag, blant dem Frank Bakke-Jensen (H).

Den USA-støttede opprørsalliansen Syrian Democratic Forces (SDF), som domineres av den kurdiske YPG-militsen, tok på det meste rundt 40 krigsfanger daglig. Nå sitter tusenvis av antatte IS-krigere og sympatisørene i fangenskap.

– Kapasitetsproblemet er høyst reelt. For å lykkes må vi få enda flere vekk fra slagmarken. Disse fasilitetene kommer til å fylles opp, sier statssekretær Kathryn Wheelbarger i det amerikanske forsvarsdepartementet.

Norske etterlyst

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyste i slutten av januar at tolv personer er etterlyst av Norge, mistenkt for å ha vært med i IS. Halvparten av dem er kvinner. Flere av kvinnene skal ha fått barn under oppholdet i IS-kontrollerte områder.

Det er ikke kjent hvor de norske befinner seg, eller om noen av kvinnene er blant de 800 som sitter i YPG-fangenskap i Nord-Syria.

Totalt 40 personer skal ifølge PST ha reist fra Norge for å slutte seg til IS i Syria og Irak, men det er uklart hvor mange av dem som fortsatt er i live og hvor de i så fall befinner seg.