Kommentar

Bildet: Trump taler til den årlige Pro Life-marsjen på the Mall i Washington 19 januar 2018. Foto: Carlos Barria/Reuters/Scanpix

Vi kan snakke om hva det var som fikk Donald Trump valgt – hans kommunikasjonsevner, men det viktigste er likevel hvorfor: Substansen. Hva var det som gjorde at folk gikk mann av huse. Retorikk i seg selv er ikke nok.

Svaret er enkelt: Trump sa at han var for USA, for amerikanske interesser. Han skulle kunne ikke være president for hele verden, slik Obama hadde vært og Hillary lovet å bli.

Dette America First forsøkte medier og motstandere å fremstille som politisk råttent. Men dermed avslørte de at de egentlig ikke var for amerikanske interesser, men alle andres. Det ser vi bekreftet i demokratenes iherdige forsøk på å få 11 millioner illegale til å få lovlig status, og motstanden mot å bygge en mur. Venstreliberales prosjekt er blitt en rettferdighet som er utopisk og som oppløser nasjonalstatene.

Amerikanerne var klare for Trump. Innvandring var på toppen av listen. Legg merke til at mediene og venstresiden former ordet «innvandring» slik at det blir noe som rommer sin egen selvrettferdiggjøring. Det går ikke an å være mot innvandring. Da er du et dårlig menneske. Mediene bruker dette helt bevisst. De sier f.eks. at Document er «innvandringskritisk» eller «innvandringsfiendtlig». Det er ingen saklig beskrivelse, men en moralsk dom.

Hvem kan unnlate å være «innvandringskritisk» i dag hvor det står millioner og venter på å komme inn i Europa? Den som ikke er det, er ikke riktig skrudd sammen. Likevel – 2,5 år etter folkevandringen 2015, snakker mediene som om vi moralsk befinner oss i eksakt samme situasjon: Vi har en plikt til å hjelpe alle som vil til å komme hit.

NRKs Kristin Solberg hadde for to uker siden en reportasje fra Libya. Hun hadde sluppet inn i en av de lukkede sentrene. Der satt folk som høns i bur og ventet og ventet. Noen ble sendt hjem. En erfaring rikere. Libya var ikke noe sted man ønsket å bli. Men Jarle Roheim Håkonsens løsning var klar: Migrantene skulle hentes til Europa. Helst med fly så de slapp den farefulle båtseilasen. EU skulle hente 10.000 direkte. Det var måten å gjøre det, EU viste veg, forsto vi på NRK.

NRK glemmer hvem som finansierer dem. Institusjonen er selve propagandasentralen for omformingen av Norge. De har ett slagord:

Alt er vår skyld.

Dette hamres inn i oss fra vi står opp til går til sengs. Når to programledere med muslimsk bakgrunn samtidig styrer Dagsrevyen er det et tegn på fremgang. Det er et tegn på at Norge går i riktig retning. Slik skal hele Norge bli. Det kalles integrering. Vi – urbefolkningen – skal integreres i noe nytt. Slik har ordene fått en helt annen betydning. Alle vet det, men det er ikke lov å si det høyt.

Det er her Trump kommer inn: Hans budskap kan oppsummeres som motstykke til deres. Trump sa/sier:

Vi skylder dem ingenting.

Når du hører det er det innlysende. Ingen andre land i verden oppfører seg nemlig som om de skylder andre noe som helst. Det er utenkelig. Historien har aldri vært slik. Det er bare én som har sagt noe lignende: Han heter Jesus Kristus. Men han mener det ikke politisk. Han mener ikke at du skal omforme ditt samfunn slik at de prinsippene han forkynner – menneskets frihet, kjærlighet mellom mennesker, ansvar, rettferdighet – skal ofres.

Hvis det er noe som dagens politiske prosjekt faller på så er det at det mangler kjærlighet. Det er ikke mulig å spore noen ekte kjærlighet til mennesker i dagens politikk. Slikt kan folk merke.

Ordene er store, større enn noen gang. Men det ligger ingenting ekte bak ordene.

I stedet ligger det et stort spanskrør i ordene. Det er vi ikke vant med, og det skremmer oss. Det skremmer oss at vi snakker på en annen måte enn før.

Det er her Trump kommer inn med leppa si. Han sier: Du skal være for deg selv. Det er lov. Det er riktig. Det er det helt naturlig.

Hvem tror du ellers er for deg? Hvis du ikke klarer å være for deg selv savner du selve utgangspunktet, det som i det hele tatt gjør det mulig å være noe som helst i denne verden.

Negasjon heter det med et fint ord. Den nye lære bygger på at du skal være anti-deg-selv, du skal ta avstand fra hvem du er, hvor du kommer fra og hva du står for. Du skal bli noe nytt.

Men når folk ser hva dette nye er, så betakker de seg. De vil gjerne være for seg selv.

Det får de ikke lov til. Derfor rømmer de: Til fjells, eller de flytter barna fra en skole til en annen, eller de flytter, hvilket er ganske stort for en nordmann. Alle går i mer eller mindre indre eksil. Dvs de kan ikke lenger si hva de mener. En del tør ikke en gang snakke med seg selv.

Det er dette Trump truer. Hans enorme ego og karisma snakker direkte til amerikanerne: Vi skal ikke skamme oss over noe som helst. Vi er for America.

Derfor er Trump en trussel også mot den politiske eliten i Europa. Trump truer deres makt på et indre plan. Han avslører deres taskenspill. Han viser at det er et alternativ. Det er enkelt: Du skal bare si Jeg.

Uten dette Jeg eller heller ikke Du mulig.

Det er nøkkelen til Trumps suksess.

I kjølvannet av den nye altruismen blir Vesten utslettet. Det som gjorde Vesten til Vesten.

Mediene er hysteriske etter å fremstille Trump som en stereotyp, et symbol på alt det verste i vår kultur.

Derfor henter de frem r-ordet og henger ved hans miste ord for å «ta» ham på noe. En dødelig synd.

Men det preller av. Autentisiteten hans er så sterk at folk ser det ikke stemmer.

Det er viktig å være klar over hva som står på spill: Det er the spirit of the West. Den som har et kristent-humanistisk Guds – og menneskebilde.

Når vi får oss selv riktige (dette kan kun sies på amerikansk) – når vi klarer å være oss selv på en riktig måte – ønsker vi mennesker velkommen som deler de samme verdiene, som vil bygge et godt samfunn.

Det er den virkelige fred.

Men den utopiske utslettelsen, som kalles mangfold, har kjørt så lenge at den begynner å skape store motsetninger.  Tenk Sverige.

Løsningen på problemene i Vest-Europa er å ha riktig utgangspunkt. Selvet, Jeg’et. Faren er at folk har mistet seg selv så lenge at de søker sammen i flokker for å føle seg sterke overfor andre.

Derfor må vi begynne helt i bunnen. Vi må begynne med oss selv, slik at vi kan si Du.

Dette er hva politikk i dag handler om.

Alt er revet løs og vi må bygge alt fra grunnen av.

Det vil si at vi må bygge nye fellesskap. For disse tankene klarer de ikke tenke på toppen.

Derfor skal du støtte Document i 2018, for vi har sterke motstandere som ønsker å bringe oss til taushet.

Vi trenger å danne gode fellesskap og tenke de riktig tankene.

 

Støtt oss!

Våre kontoer er 1503.02.49981, paypal@document.no og Vipps nr. 13629. Send kodeordet «DOC» på SMS til nummer 2300 for å støtte oss med 59 kr. pr. måned.