Kommentar

Tesla er blitt et symbol på en økonomisk klasse som har råd til å være grønn. De får attpåtil privilegier andre bare kan drømme om. Slikt skaper motsetninger og gjør overgangen til grønn energi upopulær blant dem som ikke har noe valg. Foto: Lucy Nicholson / Reuters / Scanpix

Jeg liker elbiler. Men jeg liker ikke politikere som ønsker å bestemme hva jeg skal kjøre fordi de tror at de vet bedre enn meg hva jeg har behov for. Og minst av alt liker jeg arrogante politikere som er like uvitende om barnefamiliers trange økonomi som de er om teknologi og realfag. Da ender man nemlig opp med et samfunn hvor de som styrer, rett og slett ikke forstår ordet «blakk» eller begrepet «dårlig råd». Det er på tide at noen sier noe pent om dieselbilen.

Nordmenn er rike. Så rike at de ikke lenger forstår hvor rike de er. Så rike at det har blitt en selvfølge at man har råd til hus under konstant oppussing, ny bil, hytte, ferieturer, spa, restauranter og julegaver til tusenlapper. I Norge ser folk rart på deg hvis du sier du ikke har råd til merkeklær til barna, og hvor «gebyrer» i skole og helsevesen eskalerer hurtig fordi «alle har råd til noen hundrelapper». I landet hvor gambling er forbudt, fyller nå reklame for gambling halve reklametiden, og salget av nye elbiler er brennhett. Det er jo så mye å spare … for dem som har råd til å bruke 800.000 kroner på luksus. Det har ikke jeg. Nordmenn er så rike at regjeringen uttrykker bekymring for «Forskjells-Norge», samtidig som de lar usosiale avgifter eksplodere. Dét er ikke en god måte å drive et land på.

Politisk liksom-bekymring for fattigdom 

Som familiefar med sosial samvittighet har jeg en genuin bekymring for Norges barnefamilier og enslige forsørgere. Knapt noen snakker for dem lenger, selv om det er de som sørger for at landet vårt har en fremtid (uten babyer ingen skattebetalere). Norge nærmer seg nemlig en status hvor det offentlige har null forståelse for fattigdom. Når hvert legebesøk med ungen din koster 225 kroner, og hver henting i barnehagen med familiens gamle dieselbil koster 58 kroner, da har rikfolks arroganse overtatt hele samfunnsføringen.

Denne utviklingen ser man særlig tydelig under kjøpefesten på elbil. For hvis det er for dyrt å ha den gamle dieselbilen, så er det jo bare å kjøpe seg en splitter ny elbil, ikke sant? Med forbruk skal jorden reddes! Slik snakker bare ekte solkonge-fjols med kakesmuler over hele trynet. Nei, det er ikke bare å kjøpe. La meg forklare med teskje overfor våre kjære miljøhysteriske friskus-politikere hvordan det er å ha ansvar for litt mer enn seg selv og sin egen nytelse:

Dieselbilen er barnefamiliers beste venn 

For rundt kr 170.000 får du en godt brukt Ford S-Max du kan eie uten altfor store verkstedsregninger de neste seks årene. Det er det meste mange har råd til når huslån, studielån, klær, sko, forsikring, avgifter og alt det andre skal betales. En slik bil har plass til sju personer, og du kan hekte på takboks og tilhenger og faktisk få med det ubegripelige flyttelasset som skal til for 14 dagers ferie på hytta. Bilen kan tankes på tre minutter og kjøre 1000 kilometer på én tank, så man faktisk kommer frem i tide og får lagt ungene. Den bruker ubegripelig beskjedne 0,6 liter diesel på mila og har partikkelfilter som fjerner det meste. Likevel er ikke dét bra nok lenger for de arrogante miljøhyklerne. Du skal BLØ!

Alternativet til den billige S-Max-en er å kjøpe en splitter ny elbil. Men utvalget av 7-setere er heller tynt, og valgmulighetene er enda færre hvis man har behov for å bruke takboks og tilhenger og vil ha 1000 kilometers rekkevidde (slik at bilturen kan gjennomføres uten at spørsmålet «Er vi fremme snart?» gjentas mer enn tusen ganger). Investeringen ryker fort opp i en halv million eller dobbelt så mye. I tillegg kommer kostnader for å legge opp ladesystemer hjemme og på hytta, hvis det overhodet er mulig. Familiebudsjettet sier nei. Kreditt-renten sier nei. Banken sier nei. Men den rike arroganse-eliten som hersker i Norge i dag, forstår rett og slett ikke begrepet «pengemangel». De aksepterer det ikke. Derfor dobler de prisen på bompenger og skal ha dyrere diesel. Du SKAL gjøre som jeg sier, for jeg er grønn! Well f… you!

Vis litt mer respekt for andre menneskers behov!

Elbil er en løsning. Bensinbil er en annen løsning. Dieselbil er enda en løsing. Noen har råd til ny bil, andre har det ikke. Noen har behov for motorveicruisere med firehjulstrekk, andre trenger lettparkerte bybiler. Politikere har ingen som helst peiling på hvilke behov folk har, og derfor bør de vise litt mer respekt for andre menneskers valg. Å tvinge hele Norge over på en teknologi som egentlig er i startfasen, er nok en smule prematurt, siden det krever en helt ny infrastruktur og en teknologisk revolusjon som så langt bare er ønsketenkning. Men nå appellerer jeg til fornuften og ber miljøeliten om å bruke hodet, selv om det muligens er helt fånyttes: Det er lenge siden den slags
var populært i den grønne pissekonkurransen. Nå har de begynt å drømme om passasjerfly som går på batteri. Herregud!

Folk velger løsningen som er best for dem – ha respekt for det!

Det er ikke det at familien min ikke kunne kjørt elbil. Men slik situasjonen er nå, er den gode, gamle, trofaste dieselbilen vår en mye, mye bedre løsning for oss, og det er derfor vi velger nettopp den. Forstått? Vi sykler ikke til jobb om vinteren, for T-banen er en mye bedre løsning. Vi tar ikke buss på handlerunden, for bil er en mye bedre løsning – for oss. Dette må miljøeliten akseptere. Og respektere. Det er fortsatt lov å kjøre bil i Norge.

Vi barnefamilier har ikke tid eller penger å kaste bort på upraktiske miljøtiltak som er klekket ut på indre Grünerløkka. Ok? Det gjør oss ikke til miljøsvin, det betyr bare at vi prioriterer på en annen måte enn miljøeliten. Slik er situasjonen for svært mange der ute i det lange, rare landet vårt. Hvorfor er det så inn i granskauen vanskelig å vise den minste lille skygge av respekt for dette? Eliten babler om å stå på miljøets side. Men hva med å ta hensyn til vanlige folks behov? Kunne ikke dét være noe å prøve?

Dagens elbiler er bra for noen. Ikke for alle. For mange er de rett og slett utenfor rekkevidde, både praktisk, plassmessig og økonomisk. Det er på tide at politikerne aksepterer at det finnes forskjeller. Og de som lever barnløst, må ikke late som om de forstår hva det vil si å drive stordrift med tre barn, bikkje og tidsklemme – men skru av arrogansen og vise litt respekt for oss som produserer nye skattebetalere. Si takk i stedet for å lage problemer.

Dieselbilen vår er mer enn miljøvennlig nok. Vi er glad i den, vi betaler avgifter og bidrar til fellesskapet. Dét gjør ikke elbil-eierne. Så finn noen andre å plage. Det er nok hets nå!

Kjøp Kent Andersens bok her!