Luigi Negri. Foto: YouTube.

Pave Frans’ politiske dreining av Den katolske kirken i liberal retning møter stadig tydeligere opposisjon i kirkens egne rekker. Sist ute er Luigi Negri, professor i filosofi og tidligere erkebiskop i Ferrara, som mener at fenomenet skyldes en dyp underliggende åndelig krise.

I et intervju med avisen Libero anklager han kirken for å være ettergivende overfor kreftene som truer den, blant annet islam. Men Negri nevner først sekulariseringen:

Libero: Hva er det som ikke fungerer i kirken, Deres høyverdighet?

Luigi Negri: I to hundre år har Vesten merket en dyptgripende antireligiøs tendens, hvilket er et uttrykk for rasjonalismen og den sekularistiske opplysningstanken. Denne bevegelsen og tankestrømningen er i ferd med å ta form som den eneste dominerende ideen, noe også pave Frans sa i begynnelsen av sitt pontifikat. Mennesket har nå en oppfatning av seg selv og sine intellektuelle, moralske, tekniske og vitenskapelige evner som verdens eneste målestokk, og det har skapt et samfunn som er ufølsomt for den religiøse lengselen.

Den tidligere erkebiskopen mener at troen gir mennesket en dyp mening med tilværelsen, men er ikke så optimistisk med tanke på kirkens evne til å formidle den.

I de siste tiårene har kirken […] gitt seg ut på et skråplan som fører til kapitulasjon overfor en anti-kristen ideologi på fremmarsj. Den gir etter for den dominerende mentaliteten, og er fornøyd med å trekke seg tilbake i et slags reservat.

Det har oppstått et slags fellesskap med en del av kristendommen og det sekularistiske samfunnet, mener Negri, og kirken ser ikke ut til å klare å stå imot. Den nøyer seg med å være et folkloristisk element. Men det er andre der ute som har større ambisjoner:

Hva er grunnen til at islam, til forskjell fra katolisismen, ikke er i krise?

Fordi islam har mer politisk appell enn religiøs. Snarere enn en tro er islam en lov, en status, som oppsummeres ved begrepet sharia.

Hva er det ved islam som bekymrer Dem?

I motsetning til kristendommen, som fremhever menneskets frihet og storhet, og det i en slik grad at det gjør mennesket til Guds partner, tar ikke islam hensyn til personen. En muslim gis kun verdi ved den sosiale og politiske konteksten han lever i. Det er ikke tilfeldig at islam sprer seg blant de svake, som har behov for autoritet for å føle seg beskyttet. En annen bekymringsfull side er islams tendens til å ramme den vestlige sivilisasjonens verdier, først og fremst det uoverstigelige skillet mellom politikk og religion, noe pave Ratzinger understreket flere ganger, og som jeg mener er blant de beste sidene ved vår konstitusjon. I islam fungerer de religiøse autoritetene i mange tilfeller også som sivile autoriteter. De administrerer retten i sine domstoler, og utsteder fatwaer som sågar kan være dødsstraffer.

Eks-erkebiskopen er heller ingen tilhenger av pave Frans’ ubegrensede og betingelsesløse gjestfrihet overfor migranter, som har antatt absurde proporsjoner. Det kommer til uttrykk for eksempel ved julekrybber hvor et migrantbarn har tatt Jesusbarnets plass.

En julekrybbe i et sør-italiensk nonnekloster. Foto: Document.

Negri er åpen for migrasjon, men man kan ikke åpne dørene som om det var en fest, sier han. Det hele har økonomiske, menneskelige og kulturelle kostnader.

Migrasjonen kan ikke være tøylesløs, for det vil føre til at vårt samfunn blir knust og eliminert.

Kirken og de troende må dessuten beskytte Kristus mot den senere tidens ideologiske manipulasjon, fortsetter Negri. Kan noen tenke seg en prest i Den norske kirke som sier dette helt åpenbare?

Men det er også prester som har plassert flyktninger i julekrybbene.

Å gjøre det er et feilgrep og en mystifisering. Til og med Cacciari (Venezias tidligere borgermester, som er ateist, red.) hevder at forsvaret av julekrybben samsvarer med forsvaret av autentisiteten i det kristne alternativet. Historien om Jesus, som ble født av Maria i Betlehem, er sann og skal feires som sådan. Det er ikke en myte som skal kontekstualiseres og manipuleres, slik visse «intellektuelle» gjør. […] Det er gått over styr de senere ukene. Det så ut som om vi feiret migrantenes høytid istedenfor Kristi fødsel.

Denne instrumentaliseringen av kirken er etter Negris oppfatning mulig fordi den selv er svak og usikker på sin identitet. Dermed gir den etter for den dominerende mentaliteten, og blir mer opptatt av sosiale spørsmål enn sjelelige, hvilket forverrer situasjonen. I praksis bøyer kirken seg med sin manglende åndskraft for hvem det skal være – for venstresiden, for islam, men også for globalismen:

Men hva slags fordel har de dominerende kreftene av å presse så hardt for migrasjonen?

Fordi det fører til homogenisering, hvilket er hensiktsmessig for den store globaliserte økonomien. Blant dens mål er en reduksjon i prisen på arbeidskraft, og derfor skaper den en lavt kvalifisert reserve av migranter.

Og i dette spillet gjør kirken seg til en nyttig idiot. Det er å bevege seg langt fra evangeliet og forkynnelsen av Jesu tilgivelse for verdens synder.

Men Den katolske kirken har i det minste en intelligent og talefør opposisjon mot uvesenet. Negri er utvilsomt mer på linje med det katolske grunnplanet enn venstreprestene er. Om den opposisjonelle fløyen vinner frem til slutt, gjenstår å se.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!