Nytt

Demonstranter på vei fra Italia til Frankrike over Alpene forlanger åpne grenser for migranter i et opptog den 14. januar 2018. Foto: Massimo Pinca / Reuters / Scanpix.

 

Om Alpene er det nye Middelhavet i migrasjonens drama, har fjellene i likhet med havet også sine egne NGO-er som fører migrantenes sak.

En organisasjon ved navn Briser les Frontières – hvilket betyr noe sånn som «bryt grensene» eller «knus grensene» – arrangerte søndag et demonstrasjonstog som på nesten to tusen meters høyde gikk i de piemontesiske Alpene fra Claviere i Italia til Montgenevre i Frankrike. Demonstrantenes krav var naturligvis at migrantene som dårlig utstyrt legger ut på risikable fotturer over grensen nettopp i dette området, ikke skal forhindres i sitt foretagende, slik franske gendarmer etter beste evne gjør.

Det er ingen som vet hvor mange migranter, nesten samtlige fra Afrika sør for Sahara og mange av dem fra fransktalende land, som daglig legger ut på denne ferden. Ukemagasinet L’Espresso antyder noen titalls, men anslagene er usikre, for det er ikke så mange fastboende eller redningsmannskaper som er ute i felten til daglig.

Fjellets lov er som havets, sier de fastboende: Man hjelper alle som er i vanskeligheter. Men hjelpsomheten har også antatt en ideologisk form: Briser les Frontières, som har både franske og italienske medlemmer, krever «fri sirkulasjon av mennesker som vil forbedre sin egen livssituasjon», et prinsipp som kunne legge Europa i grus på noen måneder. Organisasjonen samler ellers inn varme klær som migrantene kan bruke på turen, og har opprettet et nettverk av personer som tilbyr overnatting underveis.

Noen av aktivistene er også motstandere av utbyggingen av hurtigtog i regionen. Den ene kampsaken avløser den andre hos dem som gir livet mening på den måten:

«Paradoksalt nok bruker en boks med tunfisk en halvtime på å tilbakelegge mange titalls kilometer med et godstog som raserer fjellene og koster millioner, mens en person blir sittende fast bare fordi han er født i et fattig land», sier en aktivist.

At tunfiskboksen muligens ikke har en like destabiliserende virkning på et samfunn som inntrengere har, streifer tilsynelatende ikke vedkommende. Den som er mest oppsatt på å «knuse» ting, ofrer gjerne et velfungerende samfunn i samme slengen.

Det spiller altså ingen rolle i hvilket element invasjonen pågår. Hva enten den skjer til havs, til fjells eller over jorder, står alltid noen klare til å undergrave både egne og andres land.

 
 

Kjøp «De helliges leir» av Jean Raspail her.