Sakset/Fra hofta

De 18 nordmennene som grunnla Sons of Norway i 1895 bygget på norsk dugnadsånd, og prinsippene om gjensidighet som de fant i USA.

Coming together out of a sense of fraternity and necessity for mutual protection, the founders based their fledgling group on the ideals of community assistance plans, which had been popular in areas of Norway. These plans required members to pay a small amount each week and in return receive free medical care for themselves and their families. The founders were proud of this new mutual assistance society and believed it reflected the moral principles of American fraternalism.

Ganske staute karer dette her.

For å få dagens politiske ligninger til å gå opp slik at de kan brukes til å motbevise Donald Trump, må historien omskrives. Aftenposten er god på det.

Lederskribenten sier at Norge på 1800-tallet selv var et «drittland».

For 100–150 år siden var Norge det Trump ville kalt et drittland. Nordmenn var fattige, tannløse fiskere og bønder som reiste til USA for å få seg en jordlapp og muligheten til et bedre liv. Ikke var de særlig flinke til å integrere seg i det amerikanske samfunnet heller. I 1890-årene var nordmenn en av de dårligst integrerte innvandrergruppene i USA. Annengenerasjonsinnvandrerne hadde den nest laveste inntekten av innflyttergruppene – kun portugisere gjorde det dårligere.

Vi legger merke til at det gjelder om å fremstille nordmenn i et dårlig lys: «Tannløse fiskere …..» Dårlige til å integrere seg. Dette for at datidens nordmenn skal kunne gå inn i rollen som dagens haitiere.

Halvor Fosli setter Aftenposten på plass i en kommentar på Facebook

Norge var ikke «et drittland» på 1800-tallet, i den mening Trump legger i uttrykket.

Aftenposten har en helt uhistorisk forståelse av Norge på 1800-tallet.

Det er ikke fattigdom i seg selv som definerer «et drittland». Norge på 1800-tallet var et for sin samtid moderne demokrati, basert på protestantisk arbeidsetikk, likeverd mellom kjønnene, opplysningsverdier (potetprestene!) og omsluttet av en ukorrupt rettsstat. For å nevne noe.

Men vi var en utpost i Europa, i en tid da transport var farefull og dyr, så noe kosmopolittisk folkeferd var nordmenn avgjort ikke. Sjøfarten var vel det som hold oss primært i kontakt med omverden.

Å være provinsiell er derimot ikke i seg selv noe man kan kritiseres for, og i USA fikk vi vel da et generelt rykte som solide, men noe enkle folk, som holdt seg mye for seg selv.

Og ja, det var noen hundre fylliker i Big Sur, men slikt betyr ingenting i denne sammenhengen. Vi laget ikke samfunnsnedbrytende organisasjoner som mafia, som italienerne f eks. Man må skille mellom viktige ting og detaljer.

Med tid og stunder ble nordmenn og skandinaver blant de mest jevnt velstående i USA, og bidrog positivt til det som ble USAs hegemoni.

Det er en påtatt naivitet over lederskribenten. Nå er nordmenn blitt verdens lykkeligste folk, siteres FN. Det tror vi ikke noe på. Høyt forbruk  korresponderer ikke med lykke. Men kanskje hedonisme. Er det noe alle sex-avsløringene forteller om så er det om folk som mangler grenser og har en tomhet inne i seg som de fyller med alkohol og sex. Det er ikke bare de avslørte personene som har en spesiell livsførsel. Det gjelder svært mange. Det er en generell trend. Men det er det altfor smertefullt å snakke om.

I stedet klynger Aftenposten seg til en tro på at haitiere kan bli som nordmenn: flinke og suksessfylte. Slik må det være hvis verdensbildet skal henge sammen. Alle vet det er tull, men «trua» sier at man må tro.

Suksessforfatteren Stephen King er heller ikke helt til stede i sin samtid når han spør:

Trump-folkene har forstått at Europa er i deep shit. Hvis man ikke snart finner frem til en politikk som løser problemene, vil det gå en ny emigrasjonsstrøm over Atlanterhavet. Har Stephen King og hans Hollywood-New York-liberale i det hele tatt tatt inn hvordan dette kommer til å påvirke USA?

Halvor Fosli avslutter med å spørre:

Hvordan er det mulig å skrive så, unnskyld uttrykket, dumme ledere?

Aftenposten og Stephen King vil dra seg selv opp etter håret.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!