Sakset/Fra hofta

Martine Aurdal. Bildet er fra det herostratisk berømte hijab-intervjuet fra 2010.

President Donald Trump skal angivelig ha brukt ordet ”shithole” om typiske tredje verden-land. Selv om ordbruken er benektet av Trump og andre, har hans politiske motstandere satt på autopiloten, og på forutsigbart vis hamret løs med beskyldninger om rasisme. Masse energi brukt på et utsagn som benektes, og som definitivt ikke er rasistisk. Genialt. Trumps motstandere burde spørre noen av de ca 65 millioner flyktningene verden over hva de synes om sine krigsherjede og kaotiske hjemland.

Dagbladets Martine Aurdal, en god PK’er, har i et innlegg hos CNN opphøyet seg til å være en slags talsperson for oss nordmenn. Under overskriften ”No thank you, President Trump” blir amerikanske lesere presentert for en forklaring på hvorfor hun på vegne av oss nordmenn sier nei takk til Trumps ønske om flere, norske immigranter til USA.

As a citizen of Norway, I can tell you we’re not flattered, but offended by the President’s eagerness to have us emigrate. […]The offer has left Norwegians offended, not flattered.

Vi er selvsagt krenket, for det er samtidens eneste, korrekte reaksjonen på noen rosende ord fra ”feil” person. ”Snowflake”-Aurdal har dermed slått an tonen, og drar raskt og forskriftsmessig nazi-kortet:

President Trump is judging immigrants by where they come from, and it is hard not to see this as a question of ethnicity. Norwegians have had a history of being positively discriminated for our race and have resisted those ideas before — we will do it again.

Som det mest selvfølgelige og naturlige argument i debatten trekker Aurdal her inn Hitlers “Lebensborn”-program fra andre verdenskrig, og klistrer et av nazi-regimets mange grusomme prosjekter midt i fjeset på Trump. Poeng til Aurdal for kreativitet, men kraftig trekk for manglende saklighet og relevans.

Den sedvanlige sammenligningen med norsk emigrasjon på 1800-tallet, og trangen til historisk revisjonisme står åpenbart like sterkt i Dagbladets redaksjonslokaler som i Aftenpostens:

A century ago it was different. About 800,000 Norwegians migrated to the US, including my great-grandfather. We were a poor country, and the migrants were searching for opportunities and fit the phrase on the Statue of Liberty: They were our tired, our poor. America welcomed them, and they found what they were looking for.

Ja, og de slitne og fattige den gang for ca. 150 år siden kunne bare gå på NAV, språkkurs eller kreve sykemelding fra det offentlige USA dersom tilværelsen i deres nye hjemland ble for tøff.

Litt overfladisk økonomiprat hører også med:

Today, Norway is one of the richest countries in the world, and we will not give up on our cradle-to-grave welfare.

Nei, vugge-til-grav-velferd er det vel ingen som vil gi fra seg. Men hva kan det komme av at det er blitt slik, da? Hvis man ser bort fra oljen, kan det ha noe med kultur og verdier å gjøre?

Den rene – eller er det den gode? – rasismen hos Aurdal utlegges uten omsvøp:

So instead of trying to import our whiteness, the US President should try letting some of our ideals in.

Men også idealer har et utspring, og det Norge med de idealene Aurdal refererer til er ikke et resultat av tidlig innvandring fra fjerne land med en helt annen kulturell grunnmur og andre verdier enn den vestlige:

Also, immigrants have been and are shaping Norway. Our history is formed by migration, from the Vikings traveling the world to the German Hanseaten coming to Bergen, a city on the southwestern coast. Nearly 17% of our population is made up of immigrants or have immigrant parents. This includes Somalis, Eritreans, Iraqis, Syrians, Filipinos, and Pakistanis.

Lurer på hva mange av våre nye landsmenn blant de 17% ovennevnte prosentene tenker om Aurdals bruk av ”whiteness” over. Dobbeltmoralisme er bare fornavnet.

Aurdal klarer til slutt å samle all gørra i ett avsnitt: Rase, hudfarge, vi/dere-retorikk, etnisk renhet, nazi – take your pick:

Favoring Norwegian immigrants over to those from another continent cannot be read as anything but judging people by their race. We are proud of our country, but not because we are white. The historical connotations are unpleasant; Norwegians have been praised for our «ethnic purity» before. We resisted Nazi Germany, and the America that we love helped fight those ideas. So, thanks, but no thanks for the offer, Mr. President.

Wow. Så hvis noen skulle være så ko-ko å kalle USA et drittland, så er altså rasismen rettet mot…?

Det er noe pubertalt og besserwisser’sk over Aurdals skriverier, noe som gir assosiasjoner til en middelmådig skolestil på videregående av typen ”Grei ut om forholdet mellom Norge og USA”. Og greier ut gjør Dagbladets debattansvarlig uten én linje om at USA og Donald – til tross for alle sine feil, mangler, mass shotings, klasseulikheter m.m. – fortsatt er garantisten for at hun trygt kan ytre seg om hva som helst uten risiko for noe annet enn verbal motbør. Prøv noe tilsvarende fra Moskva, Beijing eller et tilfeldig land i Midt-Østen, Aurdal, og se hva som skjer. Eller som Oriana Fallaci langt mer elegant formulerte det:

Hvis du skriker hesligheter mot amerikanerne, hvis du kaller dem mordere-og-fiender-av-menneskeheten, hvis du brenner deres flagg, hvis du tegner hakekors på bildene av deres presidenter eller, enda bedre, du synger lovsanger til 11. september, skjer det deg intet. Tvert imot, disse hesligheter betraktes som dyder.

 

http://edition.cnn.com/2018/01/13/opinions/norway-says-no-thanks-to-trump-aurdal-opinion/index.html

 

https://www.document.no/2018/01/14/revisjonisme-for-a-fa-politiske-ligninger-til-a-ga-opp/

Kjøp Kent Andersens bok her!