Sakset/Fra hofta

Et bemerkelsesverdig og oppmuntrende trekk ved dagens Europa er at noen av de fremste forsvarerne av de europeiske tradisjonene og frihetsverdiene selv har innvandret fra mindre frie land.

Minst like bemerkelsesverdig, men desto mer nedslående, er det at disse personene sjelden fremheves som forbilder eller samtalepartnere av Europas establishment, som snarere er rede til å gi innrømmelser overfor frihetens største fiender.

Et lysende eksempel på en ny europeer som kan gi håp til gamle, er den 26 år gamle marokkanske kvinnen Kawtar Barghout, som har bodd mesteparten av livet i Italia.


Foto: Facebook

Barghout representerer en organisasjon kalt «Stopp radikaliseringen» og har tidligere gjort seg bemerket ved å ta til motmæle mot et forslag til en ny lov som automatisk ville gi italiensk statsborgerskap til den som blir født i Italia. Man skal fortjene et statsborgerskap, mener hun.

I et intervju med avisen Libero går hun nå ut mot kvinnelige toppolitikere som tar på seg slør når de er på offisielt besøk i muslimske land.

EUs utenrikssjef Federica Mogherini og den italienske parlamentspresidenten Laura Boldrini er underkastet islam, hevder Barghout, som selv er muslim.

«Jeg har aldri hørt at de har tatt parti for kvinnene som med sitt eget blod eller sin egen frihet betaler for kampen mot slørpåbud i muslimske land. De er periodefeminister, de er feminister bare når det er bekvemt»,

hevder hun. Barghout er heller ikke nådig med den manglende solidariteten med kvinnene som i disse dager demonstrerer mot slørpåbud i Iran:

«Før saken med henne som ble arrestert for å ha gått med hodet utildekket under en demonstrasjon, har det vært andre tilfeller. Unge kvinner er blitt arrestert for å ha deltatt i private fester hjemme uten slør i nærvær av menn. Men kvinnelige italienske politikere har ikke sagt noe om dette. Ikke ett solidarisk eller opprørt ord. De er snarere de første til å underkaste seg og tildekke hodet når de reiser til muslimske land.»

På denne måten viser de ikke bare at Vesten er svak, fortsetter hun, men også at de mangler respekt for kvinnene som har dødd i kampen mot sløret. Man tråkker på blodet de har utgytt, mener Barghout. De oppnår heller ingen respekt blant muslimske kvinner i landene de besøker, men blir snarere ansett som tosker.

Den unge kvinnens muslimske identitet er ikke til hinder for at hun forsvarer kristne skikker. Det er et galehus at man ikke tillater julekrybber i skolen eller lar være å synge sanger om Jesus, sier hun.

«Denne underkastelsen er svært alvorlig. Vi befinner oss i et kristent land, og man tilpasser seg det som er tradisjonene og verdiene i landet man bor i. Ingen kristne har noensinne forhindret muslimer i å feire ramadan. Hvis noen ikke vil at egne barn resiterer julespill, så la dem slippe å gjøre det. Men ikke la det gå ut over hele klassen på grunn av den ene.»

Dessverre mangler både lærere og politikere ryggrad til å fastslå dette selvfølgelige, sier Barghout. Hvorfor skal man innynde seg de muslimske miljøene som stadig oftere viser seg å ha forbindelser til ekstremismen? Man skal snarere sette foten ned, fastslår hun. Før var ingen redde for å krenke utlendinger.

«Venstresidens allestedsnærværende godfjottethet vil aldri føre noe godt med seg. Tvert imot: Den forverrer situasjonen. Den gir næring til sinne og fordommer.»

I parentes bemerket skulle man av og til tro at det var meningen.

Barghout begrunner sin motstand mot lovforslaget om automatisk statsborgerskap for nyfødte blant annet med sikkerhetshensyn: Plutselig kan man ikke deportere ekstremister fordi barna deres er italienere. Dessuten finnes det allerede en vei til statsborgerskap som er åpen for alle som følger reglene og oppfører seg ordentlig, selv om byråkratiet tar sin tid.

«Og jeg vil uansett understreke at man ikke trenger statsborgerskap for å dra nytte av offentlige tjenester, av offentlig transport, sykehus, skoler …»

«Dette er i hovedsak et krav fra innvandrere som nylig har kommet til Italia, og som vil ha alt med én gang.»

Integreringen er omvendt proporsjonal med kravstorheten. Selv er hun gift med en italiener.

Avisen spør om Barghout har mottatt trusler for sitt engasjement:

«Ja, hele tiden. Jeg er også blitt truet på livet. Og på venstresiden er det ingen som har lagt to pinner i kors for meg eller for ytringsfriheten.»

Derimot drar hun fordel av å befinne seg i et land med identitet og historisk bevissthet, hvor de kulturelle motkreftene er mange nok til at hun ikke trenger å føle seg mutters alene.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!