Kommentar

Dagsrevyen åpnet kveld et nytt kapittel i #metoo da en anonym kvinne fikk fortelle om ukultur i AUF og Ap, for «mange år siden». Flere skal ha vært involvert. – Det var ikke hodet mitt de var interessert i, sa kvinnen og fortalte at det hadde gjort noe med hennes selvbilde.

#metoo har spranget over til bekjennelse, til noe religiøst og noe uhåndgripelig, til anmelderi og angiveri.

Dette er ikke sunt.

Mediene faller for fristelsen til å kaste seg på. Sex er uimotståelig. I vår tid er det ikke nakenhet og normal sex, det er overgrep som gjør folk til tittere.

Journalister er de siste som bør leke moralske skarprettere. De har mange svin på skogen.

Den siste som har hivd seg på er Helge Lurås i Resett.no. Han bruker Jon Hustad som sannhetsvitne. Under et intervju med Ukeslutt i juli i fjor nevnte Hustad to konkrete saker som mange kjenner til. Det ene er en kulturtopp som ble tatt for barneporno. Den andre er en ledende politiker. Lurås skriver:

 Hustad nevnte ikke navn, men det er sannsynlig at den han pekte på er..

Sannsynlig? Er det nok at noe er sannsynlig for å legge en sterkt belastende historie ved personens dør? Dette er ikke seriøs journalistikk. Hvis man skal rette så alvorlige beskyldninger mot navngitte personer må man ha kilder. De kan være anonyme, men de må våre sitert og det bør være flere enn en.

#metoo senker terskelen for hva man kan tillate seg. Det er ikke bra. Seksualmoral er privat og det kan brukes mot mennesker. Det er et område man skal være uhyre forsiktig med å eksponere.

Men #metoo gjør det nærmest til en dyd å avsløre forhold, selv om de ligger langt tilbake i tid, som i tilfellet Dagsrevyen. Eller Lurås: Den historien skriver seg, ifølge ham selv, fra 2008. Lurås mener den må få konsekvenser. For hva? Skal det kreves vandelsattest av politikerne? Skal man begynne med offentlig bekjennelse og canossagang?

Historien om «kulturtoppen» kjenner Document til. Vi var blant de første som tok kontakt med vedkommendes kontakter for å få historien bekreftet. Den viste seg å stemme. Saken gjaldt en live chat om sex med barn som politiet tilfeldigvis kom over og de var usikre på om det var fantasi eller virkelighet. Vedkommende slapp unna med en bot på størrelsesorden 7.000 kroner for noen bilder han hadde. Politiet kunne ikke bevise noe straffbart forhold, men ga en rapp over fingrene.

Saken kom ikke ut. Det hadde den gjort i dag. Det ville vært helt ødeleggende for ham og familien. Vedkommende trakk seg fra offentligheten i flere år og lå lavt.

Trolig er det straff nok å vite at andre vet.

Ønsker vi å ha et samfunn der alle vet?

Hvis mediene ikke drar i bremsen kommer mange til å havne under hjulene. De vil også rulle over mange i pressen.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!