Tavle

Noen lesere spør hvorfor ikke Document gjør som Resett og navngir en politiker som skal ha forgått seg i mange vitners påsyn. De bør tenke over konsekvensene av anonymitetens makt.

Det oppgis ingen kilder i Resetts artikkel. Dermed blir anklagene mot politikeren grove påstander. Slikt kan medføre straffeansvar. Det er dessuten et stort moralsk ansvar forbundet med å anklage navngitte personer.

De som skriver leserkommentarer gjør det oftest anonymt. Noen blir irriterte hvis kommentarer slettes eller modereres. De tenker ikke over at de skriver på vår «regning».

Document har ved sin linje opparbeidet seg en «kreditt» i offentligheten, dvs en troverdighet. Denne kan anonyme lesere bruke når de kommenterer. Noen opprettholder en høy standard, andre beveger seg på kanten.

Mange er ikke fullt bevisst dette samspillet.

Når de store mediene gir seg til å benytte anonyme varslere om det som nå går under samlebegrepet #metoo, er de ute på tynn is. Da utvides kampsonen. Ingen aner hvem som står bak disse varslene.

Oppgjøret med Giske handler om noe langt mer. Det har vokst ut over ham som person.

Arbeiderpartiet er blitt arena for en politisk kamp som handler om langt mer enn partiet.

Det er også blitt en offentlighetens krise. At mediene ser ut til ikke å se de problematiske sidene ved dette, men hiver på mer kull, er forstemmende. De spiller da ball i hatt med mer useriøse aktører som Resett, som ser potensialet i skandaler.

Bruk av anonymitet er et farlig våpen og har en pris. Men det er en regning som sendes til en upersonlig mottaker – offentligheten, som også er anonym.

Virkningene viser seg først senere. I mellomtiden skyver man respekt for kvinner foran seg.

Det har en sterk bismak.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!