Sakset/Fra hofta

Den massive tilstrømningen av flyktninger og andre migranter til Europa bærer bud om en nesten eksistensiell trussel mot kontinentet, sa USAs daværende utenriksminister John Kerry i februar 2016 under en pressekonferanse i München. Snart to år etterpå ser vi få tegn til at Europa forsøker å stenge sine yttergrenser. SOS Méditerranée-skipet «Aquarius» la nylig til kai i Pozzallo på Sicilia med 320 migranter ombord.

Mange som tar til orde for at Europa må stanse massetilstrømningen, gjør dette mest av hensyn til vår egen verdensdel, all den tid våre land i lengden vil bli ødelagt i prosessen. Men noen gjør det vel så mye av omtanke for migrantene selv, og en av dem er Paul Collier, professor i økonomi ved Oxford University.


Paul Collier. Foto: UNU-WIDER/Wikimedia Commons (utsnitt).

Collier, en fremstående ekspert på utviklingsland med stor omtanke for verdens fattigste, er ikke ukjent for Document-lesere. Derimot er hans mest sentrale innsikter på migrasjonsfeltet, som han forklarer i den banebrytende boken «Exodus» (2013), langt på vei ukjente for våre samfunns beslutningstagere – for eksempel at økonomisk utvikling i Afrika vil forsterke migrasjonstrykket mot Europa, slik at innvandringskontroll vil bli viktigere enn noensinne.

Men noen politikere viser antydninger til realitetsorientering. Den 14. desember var Collier hovedtaler ved en konferanse om asylpolitikk arrangert av det danske sosialdemokratiske partiet i København. Oxford-økonomen ble i den forbindelse intervjuet av Berlingske, som skriver at han i sin nye bok «Refugee: Rethinking Refugee Policy in a Changing World» tar til orde for at Europa slutter å ta imot flyktninger, for heller å satse på økonomisk utvikling på sikre steder i flyktningers nærområder.

Professoren har gjentatt denne utmerkede ideen i artikler, intervjuer og bøker i fem år. Når skal politikerne begynne å lytte til ham?

Om konferanseinnlegget i København skriver den danske avisen at Collier anklager europeiske politikere generelt og sosialdemokrater spesielt for å ha ført en «verdensfjern, elitær og globalistisk politikk som har fremmedgjort alminnelige borgere». Er det mulig ikke å få assosiasjoner til Støre? Kanskje sosialdemokratene ikke tar hintet før alle velgerne som ikke er importerte, har gått sin vei?

Problemet bunner i en usunn politisk kultur, mener Collier:

«De sosialdemokratiske partiene ble overtatt av en helt annen klasse enn den som opprinnelig utgjorde partienes kjerne. Ikke vanlige borgere, men den utdannede akademiske eliten, som var fremmedgjort for vanlige borgeres bekymringer, og typisk bodde i enklaver i enkelte storbyer.»

Viktige poeng for ham er hvor vanvittig urettferdig og uøkonomisk det er å hente flyktninger til Europa:

«Vi bruker 135 dollar for hver person som dukker opp, mot én dollar for hver person vi hjelper lokalt. De som blir igjen, er ofte langt svakere enn dem som klarer å reise til Europa. De som kommer hit, er gjerne også yngre og rikere, og noen av dem forlater forpliktelser i hjemlandet.»

Det skyldes intellektuell latskap og moralsk selvhevdelse av det verste slaget hvis man tror at denne gruppen har et enormt behov for hjelp, tilføyer han – og identifiserer dermed Europas største skavank, nemlig at den ikke besitter det Oriana Fallaci kalte fornuftens styrke. Resultatet er begredelig: De dummeste og mest selvgode påberoper seg en moralsk og intellektuell overhøyhet som det ikke er dekning for.

Politikerne må ikke gi folk incentiver til å risikere livet for å komme til Europa, mener Oxford-professoren. Flyktninger har ingen rett til å shoppe etter land.

Hvis man antar at du får viljen din, og Europa ikke lenger vil akseptere flyktninger, hva skal man så gjøre med dem som kommer likevel?

«Hovedregelen bør være at folk som kommer i strid med asylreglene, ikke skal få det de vil ha, for da vil det komme enda flere. Det er slik incitamenter fungerer. Derfor må man finne en mekanisme som er i overensstemmelse med ikke å utsette flyktningene for fare eller lidelse, men som heller ikke innebærer at de får asyl og rettigheter for eksempel i Nord-Europa. Da kan man si at uansett hvor man sender eksempelvis somaliere, så vil det være bedre enn retur til Somalia, og derfor kan man eksempelvis gi dem tilbud om å bli innkvartert i en leir i et hvilket som helst sikkert naboland.»

Reporteren spør hvordan han forholder seg til anklager om å løpe høyresidens ærend, noe Collier fnysende avviser med at han har større omtanke for de fattige enn sine kritikere.

Men en viss frykt for slike anklager har han nok likevel. Han taler heller for døve ører til sosialdemokrater og venstrevridde akademikere enn å prøve å henvende seg til en høyreside som ville ha lyttet til ham. Under sitt besøk ved Universitetet i Oslo i november 2015 ordla han seg mye forsiktigere enn situasjonen tilsa. Noen større politisk innflytelse ser han da heller ikke ut til å ha oppnådd på de fem årene hvor han høflig har forsøkt å tale fornuft til dem som har administrert eller bifalt galskapen.