Sakset/Fra hofta

Det tynnes i benkeradene når Den norske kirkes menigheter har gudstjeneste. Også medlemstallet er vitnesbyrd om et kirkesamfunn i forfall. Ved utgangen av fjoråret var 71,5 prosent av folket medlem av Den norske kirke. Medlemsandelen faller med et par prosentpoeng i året. Vi skal ikke langt tilbake i tid for å finne at godt over 90 prosent av folket var tilsluttet Kirken, den norske.

Utviklingen sier ikke så mye om kristendommens faktiske posisjon i det norske folk. Katolikkene opplever en betydelig økning i tilslutningen. Det gjør også mange frie menigheter og kirkesamfunn. Mange mennesker er på leting etter åndelig fotfeste.

Partipolitiseringen av Den norske kirke er en viktig årsak til folks faneflukt. Mange orker ikke at det fra prekestolen ofte legges større vekt på å være politisk korrekt enn på å forkynne evangeliet.

De som hørte NRKs radiooverføring av gudstjenesten i Tromsø domkirke søndag fikk med seg at domprosten i sin preken agiterte for SVs syn på atomvåpen. I en bønn til Gud ba han om at staten Israel utslettes. Det var ikke det han sa ord for ord, men når det bes om at «okkupasjonen opphører», betyr det at de bibelske kjerneområdene Samaria og Judea overlates til muslimske terrorister uten israelsk nærvær og at det skal bli enda lettere å utslette den jødiske staten.

Da president Donald Trump forleden kunngjorde at USA vil flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, var Mellomkirkelig Råd raskt ute med sin avsky. Kirkens utenriksavdeling skvulper over av venstrevridd korrekthet. Flyttingen er ikke noe Trump-påfunn, men en beslutning som Kongressen vedtok for mer enn 20 år siden etter forslag fra president Bill Clinton og senere støttet av hans etterfølgere George Bush jr. og Barack Obama. Hillary Clinton hadde også flytting på sitt program ved presidentvalget i fjor.

SV-kirken liker ikke at Jerusalem er israelsk hovedstad og at andre land markerer dette ved å lokalisere sin ambassade der hvor et land har nasjonalforsamlingen og sine regjeringskontorer. Jerusalems status ble fastlagt for 50 år siden og slik blir det.

Islam er fascisme. Når en ser på hvordan muslimene de siste årene har oppført seg i Syria og Irak, ser vi at det bare er gasskamrene som utgjør forskjellen fra Hitler-veldet. Lengselen etter jødeforfølgelse og jødedrap er fascisters og muslimers felles kjennetegn.

Israel har ikke okkupert noe som helst. Landet er gitt jødene av Gud, men ble i halvannet tusen år okkupert av muslimer. Nå er Guds utvalgte folk igjen herrer i eget land. Det liker ikke Den norske kirke, som tar parti for muslimer og fremmer fascisme. Kirken er også blant innvandringspådriverne som vil omgjøre Norge til et islamsk land.

Vi er fullt klar over at Kirkens medlemmer i menighetene ikke liker dette, men når det ikke tas et oppgjør med dem som misbruker Kristi navn i sin iver etter å utrydde den jødiske staten, kaster kirkeledelsen en fascistisk skygge også over menighetslivet.

Israels grenser er nå fastlagt én gang for alle. Før 1967 lå det vi kaller Vestbredden innenfor Jordans grenser. Jordan var med på å anlegge krig mot Israel det året, men ble en tapende part. Senere har Jordan inngått fredsavtale med Israel og avstått Vestbredden.

Hva er det da som er problemet? Jo, at Israel overlever og vedblir å være en jødisk stat. Muslimene har over 50 land. Jødene har ett eneste.

Det er ett for mye for den islamske verden – og Den norske kirke.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!