Sakset/Fra hofta

Erik Stephansen.

Faktasjekkerne i Faktisk.no bruker lurvete metoder og nekter å la seg selv faktasjekke, skriver Erik Stephansen i Nettavisen.

Nettavisen ble nylig faktasjekket av Faktisk.no, noe som ifølge Stephansen «ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder.»

14. november publiserte Side3/Nettavisen en artikkel med tittelen: Over 16.000 forskere ber deg slutte å få barn, med undertittelen: «Du må begrense din egen reproduksjon».

Faktasjekkerne, finansiert av NRK, TV 2, Dagbladet og VG, satte i gang. Allerede 16. november hadde de konkludert:

«Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte å få barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til, har skrevet under på et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens bærekraft. På bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke bør få så mange barn at befolkningen øker. For å opprettholde befolkningen i Norge, må kvinner i snitt få 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som altså er under det som skal til for å opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte å få barn, er derfor helt feil.»​

Nettavisen får tilbud om å kommentere «dommen», og Stephansen går igjennom saken sammen med journalist Magnus Blaker. Denne delen er lang, men meget interessant. Det anbefales å lese hele Stephansens artikkel.

Nettavisen svarer Faktisk.no:

Vi vil sterkt bestride at tittelen er «helt feil», som Faktisk.no hevder. Det er i så fall en svært etnosentrisk konklusjon. De 16.000 forskerne har gått ut med en advarsel til menneskeheten. Denne menneskeheten er også vi nordmenn en del av. Og selv om nordmenn «bare» får 1,7 barn i snitt – altså under erstatningsraten – så er det befolkningsvekst også i Norge. Forskerne skriver da også eksplisitt at dette også gjelder oss.

Stephansen:

Og stikkordet her er tolkning. Faktisk.no har sin tolkning. Men vi fastholder at vår tolkning er rett. Ja, det er riktig at tittelen er en spissformulering. Men sammen med undertittelen gir den et presist bilde av innholdet.

Men faktisk.no hører ikke på det øret, og 17. november offentliggjøres «dommen» som sier at Nettavisens tittel er «helt feil».

Men det blir verre. Stephansen vil gjerne se hele svarene de to forskerne har gitt til Faktisk.no. Og har de kun referert en del av tittelen, og utelatt undertittelen?

Men dét vil ikke Faktisk.no svare på.

«Du har allerede fått mer enn nok dokumentasjon både muntlig og skriftlig fra vår side – både hvem de er, hva de har blitt spurt om, og hva de har svart», skriver sjefredaktør Kristoffer Egeberg i en mail.

Nei det har vi ikke. Vi har ikke fått vite hva de ble spurt om, og ikke hele svaret deres.

Faktisk.no er med andre ord faktasjekkerne som nekter å spille med åpne kort. Hvem tror de at de er? Sannhetens yppersteprester som med sine «dommer» uttaler seg ex cathedra?

Faktisk.no skriver at de har vært i kontakt med 39 av de 107 norske forskerne som har skrevet under på oppropet.

Og nå insisterer vi på å få vite: Hva har egentlig Faktisk.no spurt forskerne om? Har forskerne faktisk lest oppropet de har skrevet under på? Og har Faktisk.no virkelig rukket å være i kontakt med 39 forskere på bare to dager?

Men Faktisk.no vil fremdeles ikke svare på noen av disse spørsmålene.

Som «dokumentasjon» sender Faktisk.no 41 navn med mailadresser. Journalisten i Faktisk.no skriver at «et flertall» er kritiske. Men hva de faktisk skriver, vil hun ikke utlevere. Derimot skriver hun:

«Et par av de rundt 40 jeg har snakket med har også sagt at de ikke har underskrevet på dette».

Jøss, har hun virkelig snakket med 40 forskere i løpet av to dager? Det er imponerende. Men hvordan kan det ha seg at to av dem faktisk ikke har skrevet under på oppropet, selv om de står der? Nei, det kan jo ikke hun vite, sier hun.

Faktisk.no står på sitt og vil ikke levere ut spørsmålene, altså selve ordlyden. Men redaktør Kristoffer Egeberg er klinkende klar:

«Vi stiller ikke ledende spørsmål, vi driver ikke cherry picking på sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utøver den.»

Stephansen oppsummerer «norsk presses flaggskip på faktasjekking»:

  • De presenterer et redigert utvalg av sitater og sier at «et flertall» er kritisk.
  • Det er tydelig at forskerne har svart på hva de mener er hovedbudskap, ikke om en tittel er «feil».
  • De nekter å dokumentere hva forskerne har svart i sin helhet.
  • De nekter å dokumentere hvordan spørsmålene deres er stilt.

Nettavisen fikk til slutt den fullstendige mail-utvekslingen mellom en forsker og Faktisk.no – fra forskeren selv.

I e-posten forklarer faktisk.no-journalisten at hun skal faktasjekke en påstand i en tittel (hun tar ikke med undertittelen). Og hun skriver følgende:

«Så vidt jeg kan forstå er det ingen som ber «deg» om å slutte å få barn» (…) Jeg tenkte jeg også skulle høre med dem som har skrevet under på oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte å få barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet?»

Men ledende spørsmål? Nei, det hadde ikke Egeberg hørt om. ​I rest my case, som de sier i amerikanske rettsdramaer.

Stephansen avslutter med «en liten oppfordring til styret i Faktisk.no til slutt: Dere må snarest få inn folk som er kompetente på metode, eller forskning, som det kalles ved universitetene. Folk som ikke fristes av snarveier, men driver etter vanlige, redelige metoder som kan etterprøves.

For å eksemplifisere: Jeg mener vi har tatt Faktisk.no med buksene nede. Men det er en tolkning. Ikke et faktum.»

 

Kjøp Kent Andersens bok her! Finnes også som E-bok.