Tavle

Christine Meyer inviterte til et maktspill som andre ser sitt snitt til å benytte seg av.

Først slenger Meyer ut påstander som alle kan se er dårlig underbygd. Deretter går SV-politikere og aviser som VG inn og uttrykker «bekymring» for SSBs uavhengighet. Det er krokodilletårer.

Meyer-saken har avslørt et rått maktspill der «noen» føler sine interesser truet. Hvis de nå kan vri det til at det er Siv Jensen som har blandet seg inn, håper de å kunne snu nederlag til seier.

Det er for tynt, og for gjennomskuelig.

Dersom det viser seg at Meyer har rett, og Finansdepartementet har kommet med det den avgåtte SSB-direktøren kaller et «uanstendig forslag», er det svært alvorlig for finansminister Siv Jensen. I så fall snakker vi om et helt uakseptabelt forsøk på politisk styring av SSB.

Igjen ser vi at mediene forsøker å kuppe en sak når den får en utvikling som svekker den politiske korrekthet. Da gjelder det å så mistenksomhet.

I dette tilfelle er det for drøyt. Meyers «show» var av en karakter som det i ettertid ikke er mulig å gi skinn av vederheftighet. Hun diskrediterte seg selv.

Det gjør VGs lederskribent også, ved å late som om det var hold i hennes påstander.

Meyer melte sin egen kake.

Det samme gjør VG.