Kommentar

VG/Meyer forsetter å skyve Erling Holmøy foran seg. Å kaste et mistankens lys over en forsker blant flere som forsøker å gjøre en hederlig jobb, er ynkelig.

VG får fortrolig informasjon fra den avgåtte SSB-sjefen Christine Meyer. Nå om et brev hun har skrevet til fagfeller i utlandet, der hun hevder at det var motstand mot innvandringsregnskapet som felte henne.

VG/Meyer forsøker å spille Trump/FrP-kortet om det uredelige, uanstendige nye høyre som synker så dypt at de spør om utgiftene til nye landsmenn. Det er umoralsk og/eller faglig uansvarlig.

Meyer/VG forsøker å iføre seg en moralsk glorie. Avisen har fått tilgang til brevet Meyer skrev til det internasjonale statistikkollegiet fredag 24. november.

«Fra mitt perspektiv har den faktiske grunnen til at jeg ikke lenger har støtten til statsråden (finansminister Siv Jensen, journ. anm.) sammenheng med innvandringsstatistikk og -analyse». 

Det er meningen at leseren skal bli rystet. Det er meningen at man skal reagere med et: Visste vi det ikke!

Men kanskje leseren ikke reagerer slik. Kanskje leseren har fått med seg at Meyer har oppført seg slik at hun ikke har noen troverdighet. Kanskje den velinformerte leser også vet nok til å «debunk» VGs posering, dvs. plukke den fra hverandre.

Det innvandrerregnskapet VG og Meyer forsøker å diskreditere, er ikke noe påfunn fra Erling Holmøys side. Det er snakk om et høyst nødvendig verktøy for å kartlegge kostnadene ved innvandring.

Det som for tyve år siden kunne passere under merkelappen «anstendig», er det ikke lenger.

Nå er det uanstendig ikke å be om et innvandrerregnskap. Det gjøres i alle land. Man går mye lenger. Man lager statistikk over innvandreres kriminalitet, over deres forbruk av offentlige tjenester, deres yrkesdeltagelse, osv.

At VG velger å ignorere disse fakta, sier mye om hvor tungt lastet VGs ideologiske vogn er.

Det har avisen til felles med Meyer. De synes å være penset inn på et spor preget av tro, og er uimottagelige for empiri.

Når Erling Holmøy til slutt tok bladet fra munnen, var det ikke fordi han ville stikke kjepper i hjulene for SSB og Finansdepartementet. Tvert imot. Det var heller i frustrasjon over at ting beveget seg med en isbres fart, mens alle kan se at utgiftene eksploderer.

Meyer virker å være frakoblet den virkeligheten SSB er satt til å analysere. Hun anfører ankepunktene finansministeren hadde mot henne. At hun som SSB-leder motsatte seg:

Rapporten om kostnadene av innvandring beskriver Meyer som «forutinntatt» og av mangelfull kvalitet i brevet.

Den som hørte Erling Holmøy forelese for et fullsatt auditorium i SSBs lokaler i Akersveien 27 sist mandag, vet at det ikke er Holmøy som har et problem.

Hva tror VG at avisen oppnår ved å tale Meyers sak?

Finansdepartementet sendte tirsdag over et 65 siders notat med svar på kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål. Opposisjonen har bestemt seg for å utnytte Meyer-saken til siste trevl. Den vil fortsette å stille spørsmål, fordi den ser saken fra Meyers vinkel.

Leder er Aps Dag Terje Andersen. Han varsler allerede nå at det trolig kommer flere spørsmål til Siv Jensen.

Hvis Andersen tror han har en god sak, må han tro om igjen. Han inntar samme rolle som Nancy Pelosi og Chuck Schumer gjør i Kongressen: sabotørenes. De mener det er opposisjonens plikt å stikke så mange kjepper som mulig i hjulene for regjeringen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen glemmer at velgerne sitter til doms over deres oppførsel. Hva synes velgerne om en opposisjon som er mer opptatt av å sabotere enn av å være konstruktive?

Har Christine Meyer en sak? Svaret er et rungende nei. Hun avslørte seg som en komplett uetterrettelig person. Selv journalistene som pleier å lukte FrP-blod, ble oppgitt og irritert på henne og hennes advokat. Man kan ikke si én ting et minutt og noe helt annet det neste.

Man kan heller ikke motsi et helt department og gi en helt annen fremstilling enn det som er blitt kjent i offentligheten: Det var Meyers hastverk med å stokke om på SSB og parkere en av de beste forskerne på Kongsvinger som utløste krisen.

Meyer falt for eget grep.

Det vil de som forsøker å gjøre en sak av henne også risikere.

VG

 

Kjøp Kent Andersens bok her! Finnes også som E-bok.