Kommentar

En varsler med 30 års tjeneste i Berlins politistyrke hevder at byens politi blir infiltrert av kriminelle arabiske klaner. Det er det tyske magasinet Focus.de som publiserte historien 2. november, og advarer om trusselen om at en blodig gjengkrig kan bryte ut internt i Berlin-politiet. Han hevder også at politiledelsen er med på å hjelpe mafiaen, ved å dekke over problemet. Er dette sant kan situasjonen også være tilsvarende i andre europeiske land. Flere har skrevet om denne problematikken, men jeg vil gå litt videre og og spørre hva dette innebærer? Og hva har det å si for fremtiden i europeiske byer og land?

Arabiske familier som kontrollerer den kriminelle underverdenen i Berlin, sender sine egne familiemedlemmer for å infiltrere Berlin-politiet. Det hevder en varsler internt i politiet i et tosiders brev som også beskylder politiledelsen for å dekke over rullebladet til kriminelle praktikanter med bånd til disse mafia-familiene. Focus avslører ikke identiteten til politimannen, men ektheten av brevet har angivelig blitt bekreftet av kilden i politidepartementet. Varsleren som sies å ha startet som politi i 1986 har kommet med alvorlige anklager mot assisterende politisjef Margarete Kopper.  I dokumentet med navnet „Wann fällt der erste Schuss?“ (Når faller første skudd) som ble levert til Berlins politiledelse, hevder han også at hun har koblinger til arabiske klaner.

Politistudenter med rulleblad

Den erfarne varsleren sier at «søkere fra kriminelle innvandrermiljø» blir akseptert som politistudenter til tross for at de har et rulleblad. De harde beskyldningene omhandler også tilstandene under politiopplæringen: «Kvinner blir ikke akseptert som ledere fordi de er kvinner. Politistudenter nekter å delta på svømmeopplæring fordi bassenget blir brukt av urene». Brevet avslutter med en skarp advarsel om gryende konflikter mellom immigrantgrupper innenfor politistyrken.

«Det gjenstår å se når de første skuddene løsnes mellom kollegaer av forskjellige etniske grupper. Det er bare et spørsmål om tid»

Blant de 1200 politistudentene, er ca 30% av utenlandsk herkomst, og innen den gruppen brister lojaliteten til Tyskland i følge rapporter i Die Welt og polske wPolityce. Det høye antallet tyrkere, arabere og andre utlendinger ved tyske politiskoler er ikke en tilfeldighet heller – det er en bevisst politisk rekrutteringsstrategi fra myndighetenes side: Muslimsk ungdom har blitt aktivt rekruttert fra landets forsteder, for man håper at politi med innvandrerbakgrunn skal lykkes bedre med å få respekt blant ungdomsgjengene i områdene med utenforskap. (Noe som i utgangspunktet er en fallitterklæring for politiet som en enhet.) Kriminaliteten i Berlin har økt med 15% på et par år, ungdomsgjenger selger narkotika helt åpenlyst, og politi som griper inn blir ofte møtt med steinkasting og opptøyer.

Kriminelle muldvarper internt i politiet?

Nå skal man alltid behandle sensasjonelle og fryktskapende påstander med forsiktighet. Problemet er at dette varselet slett ikke er det første om hvordan gangster-islam, kriminelle klaner og islamister infiltrerer Europas politistyrker. Og hvis man tenker over det, er det naturligvis noe av det smarteste disse fiendene av Europas demokrati kan gjøre: Det kan gi tilgang til hemmelig informasjon, advarsler om politiaksjoner, mulighet til å manipulere politiet fra innsiden, større mulighet for korrupsjon, og ikke minst: Det splitter og svekker politistyrken, samtidig som det styrker de  kriminelle nettverkene. I det religiøse samholdet hvor alle kaller hverandre «bror», kan det nemlig være en fare for at brødrenes interesser blir viktigere enn interessene til samfunnet og politikollegaer.

Sånn sett speiler problemene i Berlins politistyrke hele samfunnet de beskytter: Flerkultur tydeliggjør og forsterker forskjellene og, og der de slår over i motsetninger skaper de ikke fellesskap. Det er naturligvis likheter som skaper fellesskap. I det minste like verdier og normer. For politiet er dette en ufravikelig forutsetning for utøvelse av yrket. Bare mistanken om at en politikollega kan ha en annen eller skjult agenda, kan skape usikkerhet, og da forvitrer både tillit og samhold i politiet – akkurat som tilliten mellom samfunnsborgere. Vi kan tenke oss hva det får å si for tilliten hos publikum.

Flerkultur er balkanisering, og balkanisering leder til borgerkrig

Europa er ledet inn i et flerkulturelt samfunnseksperimentet uten empiri for suksess. Tvert om fenomenet er bedre beskrevet som «balkanisering», etter borgerkrigen på Balkan i 1992: Balkanisering innebærer at forskjellige etniske og religiøse grupper blir presset sammen på et felles område under felles styre, hvor de segregerer seg i grupper som er skeptiske eller fiendtlige til hverandre. Da den jugoslaviske staten brøt sammen, forsvant også diktaturet som holdt serbere, kroater og den stadig økende andelen av muslimer «samlet» med rå makt.

Man skulle tro Balkankrigens redsler fra 1992 til 1995 var en lærepenge og advarsel til europeiske politikere. Men EU-politikere er litt mer tungnemme enn som så: Tyskland (og Frankrike, England, Belgia, Sverige, Norge, ja alle euro-land foruten tidligere østblokkland) har adoptert balkanisering som fremtidens politikk, de har bare omdøpt det til «flerkultur» eller «mangfold», og selger det inn som en strålende ide. De presser nye folkegrupper på hverandre, samtidig som islam får stadig mer å si i samfunnet. Resultatet blir naturligvis nøyaktig de samme spenningene som på Balkan, og nå ser europeiske politistyrker ut til å bli utsatt for samme splittelsesprosess internt.

Når kriminelle blir modigere, er det fordi politiet blir svakere

Etter å ha droppet kontrollen over grensene, er Merkel i ferd med å miste kontroll over gatene og samfunnet. De utenlandske kriminelle gruppene som jobber mot demokratiet og vestlig sivilisasjon,  begynner å bli svært synlige på overflaten. Det er et sikkert tegn på selvbevissthet. Samfunnsfiender og kriminelle legger vanligvis mye innsats i ikke å bli lagt merke til. De ønsker ikke oppmerksomhet, og vil ikke bli sett, for det betyr politiaksjoner som igjen er «bad for business». Nå begynner kriminelle å bli synlige, modige og merkbare for publikum gjennom gjengoppgjør, skytinger og åpen kriminell aktivitet, og det et sikkert tegn på at de kriminelle har fylt opp samfunnets kjeller, og ikke lenger frykter ordensmakten. De kryper ut i lyset og tar kontroll over gater, kvartal og bydeler – ikke bare i Tyskland, men i hele Europa. Bare små forhold, utkantbeliggenhet – Norge er en geografisk endestasjon – har forsinket utviklingen i Norge, men vi er på god vei her også.   

Uten politiets maktmonopol – intet sivilisert samfunn.

Systemet som står imot kriminell oppblomstring og anarki i sunne demokrati kalles altså «voldsmonopolet». Det er demokratiets måte å sikre at voldsbruken i samfunnet er under kontroll, og den makten er pålagt politiet. Bare politiet har lov til å bruke vold og makt i demokratiske, siviliserte samfunn. (i motsetning til østlige klansamfunn hvor sivile selv fungerer som politi, dommer og bøddel, gjerne mot ulydige kvinner)

Samfunnet er 100% avhengig at politiet opprettholder denne «eneveldige» makten, og dermed fungerer som en maktfaktor mot de kriminelle – men også en maktfaktor mot borgervern, som vil oppstå hvis borgere ikke føler seg beskyttet av politiet. Hvis de kriminelle blir modigere, må politiet bli tøffere og sterkere. Borgere må kunne stole på at politiet har de kriminelle miljøene under kontroll, ellers faller samfunnet fra hverandre. I stedet prøver altså de kriminelle miljøene å få kontroll over politiet fra innsiden.

Et særpoliti for enhver særgruppe?

Hvis politiet består av forskjellige etniske grupper som ikke stoler på hverandre, og splittes internt av særinteresser, etnisitet og religion, så har man i realiteten ikke lenger en effektiv politistyrke, og da har heller ikke borgerne noen grunn til å akseptere politiets voldsmonopol. Dette ser man tendenser til i USA også, hvor spørsmålet om politifolks rase har blitt ytterst aktuelt. Et spørsmål som overhodet ikke skal være et spørsmål. Politi er nemlig politi. Sånn må det være.

Det skal ikke spille noen rolle hvilken representant for ordensmakten du møter. Det er derfor de går i uniform. Men nå undergraves altså den likheten av det multikulturelle samfunnseksperimentet, som ser seg nødt til å ansette etniske politifolk med etniske uniformseffekter, for at de bedre skal  håndtere egen etnisitet siden disse innvandrerne ikke stoler på hvite eller politiet generelt. Snakk om følgefeil.

Dialog i stedet for maktmonopol.

Politikerne forsøker nå å bøte på uroen i samfunnet de selv har skapt, ved å satse på «dialog». Derfor trygler man tyrkiske og arabiske innvandrere om å bli en del av tysk politi. Men dette er jo å la seg suge inn i en negativ spiral, i stedet for å være en motkraft. Flerkulturens problemer sprøytes rett inn i politet. Paradoksalt nok forventes den hvite befolkningen å være helt fargeblinde og kulturnøytrale, og akseptere enhver konstabel uansett bakgrunn eller hodeplagg. Å be om en hvit konstabel vil bli førstesidestoff. Noen er nemlig likere enn andre, og rasemessige dobbeltstandarder er en av flerkulturens viktigste byggesteiner.

Hvis europeiske politistyrker blir infiltrert av folkegrupper, religion, islamister og kriminelle med sine private kulturelle agendaer, som igjen skaper tvil om politiets nøytralitet og handlekraft – da skaper ikke lenger politiet trygghet, men usikkerhet. Da importerer man Midtøstens og Nord-Afrikas skepsis til politiet, rett til Europa. Da er det også kort vei til å hevde seg trakassert og hetset hvis konstabelen har feil farge, kjønn, religion eller uniformspynt, og enda kortere vei til å gå utenom politiet og heller «ordne opp selv». Da blir det raskt umulig å opprettholde lov og orden.

Etter politiet kommer militæret

Flerkulturens samfunnseksperiment skaper store kulturelle og etniske gnisninger der de ikke før fantes. Det burde innebære at de som ivaretar voldsmonopolet fungerer optimalt og enda mer skjerpet og bestemt. I stedet risikerer vi at politiet undergraves av nøyaktig de samme faktorene som ødelegger de flerkulturelle samfunnene.

Balkaniseringen av samfunnet kan kanskje holdes i sjakk av en stadig mer styrket ordensmakt. Balkanisering av politiet kan ikke holdes i sjakk. Det er et signal om sammenbrudd – for ryker politiets evne og vilje til å slå til mot kriminelle klaner, så har i realiteten de kriminelle vunnet. Da står gangster-islam samlet mot en splittet og svekket ordensmakt infiltrert av deres egne, og det står bare en mulighet igjen for politikere som vil gjenopprette lov, orden og trygghet: Militære styrker. Slik som i Frankrike nå.

(Et lite NB til Jan Arild Snoen i Minervanett: Dette er altså ikke en «oppfordring» slik du babler om, men en advarsel basert på årsak og konsekvens. Kontakt nærmeste bibliotek eller spesiallærer for å forstå forskjellen.)

Hvordan står det til med politiet i resten av Europa?

Tyskland er ikke det eneste landet som har adoptert tanken om å ansette etniske konstabler, for å håndtere de forskjellige etnisitetene. USA har gjort dette lenge, bl.a. for å kunne kommunisere med den spansktalende befolkningen, men de slipper naturligvis ikke inn folk med rulleblad, tvilsom bakgrunn, uklar identitet eller klantilhørighet. Man foretrekker assimilerte og dedikerte amerikanere til etaten, for amerikanerne tenker sikkerhet, og ønsker ikke skyte seg selv i foten. Den varslede situasjonen i Tyskland, leder oss derfor til å stille følgende spørsmål til alle Europeiske politikere:

«Kan det tenkes at fremmed kriminell mafia kan se nytte av infiltrere både politi og militære styrker i ditt land også?» Svaret fra de flerkulturelle godfjottene er: «Nei, så kyniske og slemme er vel ikke kriminell mafia??» Og der har du problemet med Europas ultra-naive elite: De undergraver alle sider av samfunnet med sin dumskap. Samholdet forvitrer i takt med at mangfoldet øker. Slike problemer vil ikke MSM-aviser pirke borti med en to-meters skistav engang. De store riksmediene i Europa har avsluttet sitt samfunnsoppdrag, og fokuserer heller på å oppdra leserne til å mene de rette tingene, og omfavne den flerkulturelle ønskedrømmen, gjennom å rapportere gla‘nytt og filtrerte nyheter i utvalg. Å ikke skape uro er viktigere enn journalistikk og sannheten.

Det innebærer igjen at hvis man kun følger NRK, TV2 og de gamle riksavisene, så forstår man mindre og mindre av samfunnet man lever i, og blir stadig mer desorientert om virkeligheten rundt seg. Da er det ikke overraskende at man blir overrasket når kriminelle klaner slår til og overtar bygårder, gater, kvartaler og så hele bydeler.

First we take Manhattan. Then we take Berlin.

 

 

Linker.

https://amp.focus.de/politik/deutschland/anonymer-brief-lka-beamter-warnt-berliner-polizei-wird-von-kriminellen-clans-unterwandert_id_7794757.html

https://counterjihad.com/exclusive-muslim-terrorists-infiltrating-law-enforcement

– Det er fienden i våre rekker

Kris i tyska polisen: ”Vi har fienden i våra egna led”

https://www.rights.no/2017/02/gangster-islam/