Nytt

Før vi venner oss til massive terrortiltak på hovedstadens hovedgate, så la dette synke inn: De nederste delene av Karl Johan ser ut som en by under beleiring.

Tiltakene må ha vært gjort i hui og hast. De er estetisk forferdelige og sender et budskap som slår i hjel alt Raymond, Geir, Marianne og Tone sier om hvor flott Oslo er. En by som må sikre seg med massive betongsøyler, er hverken trygg eller åpen.

Glem blomsterskålene. Dét er bare småtterier.

Vi forsto på NRKs morgensending at Oslos ansikt hadde gjennomgått en ansiktsløftning i løpet av natten, så vi måtte ned for å se. Skamfering er en mer treffende karakteristikk. Kirurgen har ikke vært heldig med operasjonen. Raymond er ikke vant til dette her.

Egertorvet er fortsatt åpent, det samme er Karl Johan utenfor Stortinget og Studenterlunden, og det var dén delen som minnet om Las Ramblas. Men nedenfor Egertorvet begynner det å se direkte heslig ut.

Blomsterskålene er én ting. Men betongsøylene lar seg ikke omgjøre til noe annet. De vekker minner om det de skal beskytte mot: å bli most til døde eller lemlestet.

Hvordan vil det fortone seg hvis det bryter ut panikk i en menneskemengde som skal presses forbi eller mot disse «søylene»?

Utplasseringen er tett og står i to ledd.

En ironisk tekst med dobbeltbetydning.

Oslo-borgere vil normalisere hverdagen. Men hver gang det skjer noe, vil man få en påminnelse. Betongsøylene gir et brutalt inntrykk.

Hva med alle besøkende til Oslo? De møter en hovedstad med et skamfert ansikt. Folk vil dra rystet hjem. De vil kanskje ikke tørre å si det høyt, men til hverandre, på tomannshånd: Hva er Norge på vei mot?

Søylene står utenfor Kirkeristen, og de står på andre siden av Skippergata, mot Jernbanetorvet. Til sammen gir de et massivt inntrykk, av en – må man tro – overhengende fare.

Norske myndigheter har så mange unnfallenheter på samvittigheten. Er truslene store nok til å rettferdiggjøre et så brutalt tiltak? Vi stiller oss tvilende, særlig ut fra faren for publikum hvis det skulle oppstå en krise eller en nødssituasjon. Da kan betongsøylene danne dødsfeller.

Ingen lette valg. Men bare tapet av tillit, som følge av disse søylene, synes så stort at man burde brukt litt lengre tid og gjort noe mer diskret.

Disse søylene slår i hjel alt Raymond og Geir sier.