Sakset/Fra hofta


Steve Bannon taler under et møte den 26. september 2017 i forbindelse med den republikanske nominasjonen til Senatet i Alabama. Foto: Marvin Gentry / Reuters / Scanpix.
 

Donald Trumps tidligere sjefsstrateg Steve Bannon, som nå er tilbake i sjefsstolen hos Breitbart, gav nylig et langt intervju til italienske Canale 5, som tirsdag kunne ses i aktualitetsprogrammet Matrix, og onsdag stod å lese i Il Giornale.

Bannon ble ikke uventet spurt om valgkampen, om seg selv, om Trump og utsiktene til gjenvalg om tre år, om Nord-Korea og om den senere tidens begivenheter i USA – blant annet Charlottesville og kampen mot statuer av skikkelser som Columbus, som ikke tåler møtet med de totalitære standardene for historisk renhet.

Men det er som langsiktig politisk tenker at Bannon er mest interessant, og intervjueren, Maria Luisa Rossi Hawkins, gav ham anledning til å snakke om noen av de viktigste politiske utviklingstrekkene i Europa og i Vesten forøvrig.

Canale 5: Hvordan kan den populistiske kampen forenes med en globalisert verden?

Steve Bannon: Jeg mener at globaliseringen er en radikal idé, som de siste tredve-førti årene har befestet seg på arbeiderklassens og middelklassens bekostning verden over. Populismen betyr at man endelig gir en stemme til den lille mann mot eliten. Vi kaller den Davos-partiet […] altså typene som forteller verden hvordan ting skal fungere. Jeg tror populismen er en vei for fremtiden. Det er folk som må finne løsninger, de vil ikke la seg gjete som sauer. Man må ta kontroll over sitt eget liv, sin egen politiske bevegelse, og til syvende og sist sitt eget land.

Tea Party-bevegelsen og Trump-fenomenet til tross, mener Bannon at Europa er kommet lenger enn USA, noe som ikke minst kom til uttrykk ved UKIP og Brexit. Men Europa må også ta større ansvar, sier han. Det er galt at EU og NATO er amerikanske protektorater. America First betyr ikke at man slutter å samarbeide, men at alle tar ansvar for seg selv, og samarbeider som mer uavhengige parter.

Bannon taler med uvanlig klarhet i migrasjonsspørsmålet:

Innvandringen er et brennhett tema både i USA og Europa.

Jeg tror at Europa i løpet av de to neste årene, eller kanskje bare i løpet av neste år, har en slags tidsfrist for på en eller annen måte å innrette seg for å unngå masseinnvandring fra Afrika sør for Sahara, Nord-Afrika og Midtøsten. Jeg tror at dette er det største sikkerhetsspørsmålet i Europa, men også for NATO. Hvis det finnes nasjonale sikkerhetsproblemer i Vest-Europa, blir det også et nasjonal sikkerhetsproblem for USA.

Bannon er bekymret for den nær betingelsesløse åpenheten paven viser i migrasjonsspørsmål, og etterlyser en større prinsipiell debatt mellom kristne. Er nestekjærligheten noe mandat til å skape kaos?

Ifølge politikerne i Europa kan ikke migrasjonen stanses. Den kan kanskje bremses, men er uansett fremtiden.

Populismen sier: Vi er lei av disse ekspertene som sier akkurat dette, at tingene må være på den måten og at noen annen måte er umulig, for vi er ekspertene, vi vet hvordan ting fungerer, og derfor må dere ta imot et ubegrenset antall migranter fra hele verden. Jeg tror vi nå er vitne til at menn og kvinner i Italia, Frankrike, Tyskland, Ungarn og USA sier: Vet dere hva? Vi tror ikke på dere lenger. Vi har hørt dette i årtier, og se hva som er skjedd med landene våre. Så jeg tror at det blir mye større motsetninger i politikken de neste fem, ti, femten eller tjue årene.

Hillary Clinton – de norske stortingsrepresentantenes foretrukne presidentkandidat for ett år siden – er det perfekte symbolet på alt som står i veien for opprydding, mener Bannon. Hun er korrupt, men har mainstream-pressen, Wall Street og den politiske klassen på sin side. Davos-eliten mister beherskelsen bare man nevner ordet Trump, sier han. Hodet eksploderer på dem. De betrakter ham som selve satan, og begrenser seg ikke til å være imot ideene hans, de vil ødelegge ham for å oppdra resten av verden.

Dette er en advarsel til dere i Europa også. Men Trump er modig, og som Churchill sa, er motet den gode egenskapen som gir plass til alle de andre.

Mot kreves ikke bare av politiske ledere, men også av vanlige borgere, kunne man legge til.

Bannon er en uhyre interessant person å lytte til, av flere grunner. Han har sittet innerst i de mektigste sirklene på planeten, og måtte sannsynligvis forlate den posisjonen delvis på grunn av sin frittalenhet. Ikke desto mindre er han forblitt alliert med sin tidligere oppdragsgiver. Det skjer altså med en sjelden blanding av nærhet og uavhengighet når Bannon snakker om Trump-fenomenet og de store politiske linjene.

Mens vi i midten av september var mest opptatt av stortingsvalget i Norge, gav Bannon et mega-intervju i fem deler med Charlie Rose på 60 Minutes. I en bedre verden ville dette intervjuet – som kan ses tekstet i del 1, del 2, del 3, del 4 og del 5 på Charlie Roses hjemmesider, eller utekstet og nesten i sin helhet på YouTube – ha vært grundig analysert i europeisk presse og akademia.

Mye av det vil naturlig nok være av begrenset interesse utenfor USA, men det er noe befriende ved å bevitne en no bullshit-type som gir til de grader blaffen i hva omgivelsene mener om ham, særlig mot slutten av intervjuet, hvor han blant annet snakker om farens arbeiderklassebakgrunn og den voldsomme kontrasten til en finansbransje som har ødelagt for enkle mennesker.

I en verden med litt mindre selvpålagt ufrihet enn den vi lever i, ville litt flere ha vært som Steve Bannon.

Les også

Selvtekt ovenfra -
Gladiator -
Fordummende NRK -
Misjon på moderne norsk -