Sakset/Fra hofta

Jenter brennes og mishandles fordi de har kjærester, og unge beskriver sine hjem som fengsler. Samtidig mangler svenske myndigheter et helhetsbilde av undertrykkelsen i de importerte æreskulturene som flerkulturen er så inderlig stolte av. Nå har Göteborgs-Posten undersøkt saken og funnet at minst 527 barn i Sverige er tatt hånd om av myndighetene. Hva mørketallene er, vet ingen. 

Det har gått femten år siden æresdrapet på Fadime Sahindal i Uppsala 21. januar 2003 (bildet). Likevel varsler organisasjoner at uvesenet sprer seg i svenske forsteder, og fortsatt vet ingen med makt og myndighet hvor mange barn og unge i Sverige som undertrykkes gjennom æreskultur. For å få et klarere bilde, bestemte GP seg for å kartlegge problemet på egen hånd, og publiserte resultatene i slutten av mai i år.

Den omfattende granskningen viser at minst 527 barn er overtatt av myndighetene de siste ti årene. Nærmere 300 av tilfellene har skjedd i perioden 2014–2016. Problemet er at myndighetene som regel bare griper inn helt akutt – i Sverige er innsatsen mot slike saker gjerne basert på frivillighet. I 2014 beregnet imidlertid myndighetene at omkring 100.000 ungdommer vokser opp med æreskulturell undertrykkelse. Gitt de siste årenes masseinnvandring og styrking av islam og muslimske kolonier i Sverige, kan man bare forestille seg hvordan situasjonen er for jentene nå. Her i Norge svarer NRK på problemet med å hylle æreskulturen gjennom serier som «Skam» og «Faten tar valget». Det er så man river seg i håret av dumskapen.

«Det er forferdelig mange tilfeller. Det går ikke an å si noe annet. Men det interessante spørsmålet er hvor mange som ikke får hjelp. Vi vet at det finnes et stort mørketall», sier Juno Blom i det nasjonale kompetanseteamet mot æresvold i Sverige. Bare at en slik instans finnes i det tidligere så frilynte og hyggelige Sverige, burde få de fleste til å grøsse.

Ikke overraskende er ni av ti barn som GP fant, jenter. Oftest har de selv søkt hjelp via skolen eller sosialtjenesten. De forteller om foreldre eller brødre som mishandler dem når de bryter familieregler og skader familiens rykte. Problemet er som oftest koblet til en viss «fredens religion» og tradisjoner som foreldrene har tatt med seg fra opprinnelseslandet (no shit?). Det vanligste er jenter som overvåkes og nektes å være utenfor hjemmet etter skoletid, som tvinges til å bære slør og ærbare klær, samt jenter som risikerer å bli giftet bort mot sin vilje.

Nesten 80 % av barna er utsatt for fysisk mishandling. Ofte handler det om slag med hender og knyttnever, men også mishandling med belter og ledninger forekommer. I flere tilfeller er barna utsatt for torturlignende mishandling gjennom brenning med oppvarmede kjøkkenredskaper og metallgjenstander. De siste året har også samtalene til den nasjonale støttetelefonen for æresundertrykkelse økt kraftig. Man vet ikke helt hvorfor (eller man vil ikke innrømme det), men man merker at en ny målgruppe har begynt å søke hjelp: asylsøkende jenter og gutter. Juno Blom utdyper sin bekymring:

«Jeg tror det viktigste er at samfunnet virkelig synliggjør disse barna. Det finnes dessverre mange kulturrelativister som forsøker å unnskylde og usynliggjøre undertrykkelsen av barn, fordi man er redd for å gi «fremmedfiendtlige krefter» gode kort på hånden. Jeg var selv slik en gang i tiden, men man får ikke glemme at da spiller man plutselig kortene rett i hendene på fundamentalister i stedet. Jeg tror dette spørsmålet må avpolitiseres og at vi begynner å si at alle barna skal ha samme rettigheter på ordentlig.»

Lykke til med den, Juno Blom, særlig etter at svenske myndigheter systematisk har bøyd unna for problemet i 15 år – akkurat som i Norge. Bare så ingen skulle være i tvil om min holdning: Kulturer hvor voldsbruk mot småjenter gjør menn til ærerike hedersmenn, er fullstendig verdiløse – ja, en direkte trussel mot menneskeheten. Og menn som gjør sånt mot egne døtre, burde «rulles i tjære og fjær» i all sin æreløshet, og gjerne mentalundersøkes i ettertid.

Det samme gjelder for øvrig de gode flerkulturelle fanatikerne som alltid er villige til å ofre jomfruer til vulkanen for sin egen fikse ide. Hensikten helliger som kjent midlet, bare man hater sin egen kultur nok. Islam har nå fått så grundig grep om demokratiet i Sverige at utviklingen neppe kan reverseres. Sånn går det når fanatikere tror alle kulturer er helt like, og at alle mennesker vil det samme, trass i alle advarsler, og bestemmer seg for å bevise det, uansett hva det koster.

Som man kanskje kan forstå, er det lite som gjør meg mer forbanna enn vold mot kvinner. I mellomtiden finner sikkert NRK flere hijabjenter de kan gjøre til folkehelter for å vise hvordan æreskultur og kvinnehat er «helt frivillig». Noen løper ondskapens ærend, og det er ikke vi som har advart mot religiøse macho-ukulturer til det overtydelige.

Link:

http://www.gp.se/nyheter/hedersflickorna/gp-avslöjar-527-unga-offer-för-hedern-1.4310835

Linker til fordypning om æres-ukultur:

https://www.document.no/2017/06/08/barnas-kulturelle-apartheid/

Begrepet æresdrap har ingenting med «ære» å gjøre