Kommentar

Om NRK i all hovedsak er et sørgelig skue, finnes det visse lyspunkter. Et av dem er Tormod Strand, en journalist som ikke bare er en faglig ener, men som gjør det journalister skal, nemlig å sette fingeren på kritikkverdige forhold i samfunnet. Når det skjer i så betente saker som på innvandringsfeltet, som berører maktforhold og personlige interesser, krever det et visst mot.

Avsløringen – dessverre etter stortingsvalget – av at pakistanske menn med norsk pass og norskregistrert ekteskap har ekstra koner i Pakistan, hvor disse setter barn til verden som automatisk blir norske statsborgere, er virkelig rosinen i en halal-pølse som for lenge er blitt dyttet ned i halsen på det urovekkende føyelige norske samfunnet.

For hvor mange dårlige nyheter har egentlig den pakistanske diasporaen i Norge avstedkommet i sin omtrent femti år lange historie?

Den for lengst glemte taxi-saken viste at en betydelig andel av de pakistanske familiene i Oslo var involvert i en massiv skatteunndragelse. En for lengst glemt statistikk fra Frisch-senteret viser at pakistanerne i Norge har et mye kortere yrkesliv og går på trygd i mange flere år enn sine norske jevnaldrende. En for lengst glemt statistikk fra SSB viser at pakistanere jevnt over blir dobbelt så ofte straffedømt som nordmenn. En aldri offentliggjort statistikk, som helsepersonell ser med egne øyne, kunne ha vist en voldsom pakistansk overrepresentasjon hva angår helseproblemer som skyldes søskenbarnekteskap.

Men det er ikke først og fremst disse tingene som viser at den pakistanske diasporaens medlemmer med få unntak aldri ble norske. Det er ikke sykdom, skatteunndragelse, trygdemisbruk eller kriminalitet som skaper den ugjennomtrengelige veggen av fremmedhetsfølelse, for slike fenomener forekommer også blant de opprinnelige nordmennene. Pakistan er riktignok tusen ganger mer korrupt enn Norge, men det blir ikke så følbart så lenge skalaen er liten.

Det som mer enn noe annet skaper fremmedhetsfølelse, er at den pakistanske diasporaen simpelthen ikke lar sine medlemmer bli norske. Det fremgår av ekteskapsstatistikken, som viser at pakistanerne i det alt overveiende gifter seg innenfor sin egen gruppe – 95 prosent i første generasjon, og 92 prosent i andre generasjon. Det fremgår av den patologiske kontrolladferden overfor egne døtre, som ikke sjelden påtvinges Midtøsten-gevanter som flagger at de ikke hører hjemme i Norge.

Når vi nå fra myndighetshold får klare beviser for at pakistanere i Norge også praktiserer polygami, er det liksom bare prikken over i-en. Det er neppe noen større tvil om at menneskehandel allerede har forekommet, all den tid en person med norsk pass også utgjør et levende visum som kan selges til høystbydende i opphavslandet.

Men flerkoneri er det italienere kunne ha kalt «en fisk i ansiktet» på alt som heter norsk likestillingstradisjon. Kanskje var de fleste nordmenn så utmattet i troen på flerkulturens velsignelser at de åndelig var som falt til jorden. Med flerkoneriet får de et mentalt spark i magen som bonus.

Det er ganske enkelt ikke sant, som det royalt hevdes, at nordmenn har innvandret fra Pakistan. Norge er derimot blitt kolonisert av pakistanere. For når noen drar til et annet land, ikke blander seg med urbefolkningen, utnytter dens ressurser og i praksis innfører egne lover – hva annet kan det kalles enn kolonisering?

Den som måtte ønske å vite hvor stor den pakistanske kolonien er, kan gakke hen til Tabell 05183 i SSBs statistikkbank. Utviklingen de siste tretti årene ser slik ut:

Diasporaen er altså nær tredoblet siden 1988.

Mon tro om ikke dette begynner å bli nok? Vil det ikke være i strid med all fornuft å la denne veksten pågå i tretti år til?

NRK-saken aktualiserer spørsmålet Pakistan, men det er ikke bare den pakistanske familieinnvandringen som bør avsluttes nå. Lignende undersøkelser av andre ikke-vestlige diasporaers størrelse i Norge er også instruktive – eksempelvis den somaliske, hvor det også forekommer polygami:

Eller ta Afghanistan:

Eritrea:

Enhver kan gjenta denne øvelsen så mange ganger han eller hun har lyst, men vi kan like gjerne stoppe her.

Faktum er at den bitte lille befolkningen i denne steinrøysa oppunder Nordpolen, som har bygget et godt samfunn og samvittighetsfullt lagt penger til side for vanskelige tider, er i ferd med å koloniseres av en rekke land hvis dåd er ruiner.

For dette betaler allerede det norske samfunnet en høy pris, i form av mer enn penger. Ta en titt på disse grafene, se hvilken vei de peker, og tenk deg om. Får dette konsekvenser for skatten du må betale? For kvaliteten på aldershjemmet til deg selv eller dine foreldre? For kvaliteten på skolene og oppvekstmiljøene til dine barn?